athene wrote:
hege wrote:
Det sjokkerer meg bare mer og mer hvordan de planlegger og ta barna.
Leste noen av dine innlegg da du var nitten hadde du en klokketro på at stod man bare nok på, vant man over barnevernet.
(januar 2007)
Quote:
er jo bare 19år og har greid det så alle kan vist de virkelig vil..
.
(januar 2007)
Quote:
M.H. Skånland skrev: Nei, der tar du dessverre feil, hvis du tror det bare er om å gjøre å virkelig kjempe hardt og aldri gi seg. Jeg kjenner en god del barnevernofre personlig som har kjempet som løver og fortsatt gjør det, men som ikke har vunnet frem. – I tillegg til at du har vært modig og flink, har du vært heldig. Ikke glem det, er du snill, når du gir støtte og vennskap til andre. Det at de ikke har vunnet frem, betyr ikke nødvendigvis at de har kjempet mindre eller dårligere enn du.
Hilsen Marianne
(januar 2007): Du svarte:
Quote:
dessverre men jg mener ikke at jg tar feil der.... jg snakka md barnevernet sa akkurat hva jg mente,.... jg har vært heldig fordi jg har fått mere styrke,og kjørte beintøft tilbake mot barnevernet og begynte og si mitt,...
Står du ved hva du sa i 2007 ? Formuleringen din høres som om hvis en bare kjører "beintøft" tilbake mot barnevernet og begynner å si sitt, .. Det oppleves nedvurderende og krenkende for andre - som kjenner sannheten (jmfr. Marianne Skånland) og hun ber deg ta litt hensyn.
Når du har såpass lite respekt for andre, er det vanskelig å hjelpe. Om du blir psykisk syk velger du selv, tren, sov om natta, forsøk å prate om andre ting, spis sunt, vær ute i frisk luft, kos deg med ungene dine. Alle som utsettes for barnevernet opplever dette: De må bevisst bygge styrke for å overleve forfølgelsene.
Jeg har jo ikke lite respekt for andre, men jeg hadde min mening der og da ja, skal jeg dømmes for det.. Jeg har også hjulpet og gitt min erfaring videre til andre som har kjempet og stått ved dem sin side... Jeg viser hensyn etter så mange år så var jeg ekstremt glad og vist det er vondt for andre å høre så beklager jeg for det, jeg var en veeeldig ung mor som dessverre måtte oppleve en Krig/ Kamp... Selvfølgelig har jeg empati med andre som har opplevd verre saker og ingenting har hjulpet, men jeg var veldig glad over å være så ung og ikke hadde noen peiling.. Det var en seier for meg den gangen som jeg alltid kommer til å huske..
Ingen tvil om at når man leser papirer fra barnevernet referater, undersøkelses papirene at man blir helt fra seg og at man føler seg på en eller annen måte syk.. Jeg har bevist alt mitt til alle instanser.. Du er kanskje mer erfaren enn jeg er, men jeg føler med alle som blir et offer for barnevernet for det er en av de tyngste tingene, der man blir gransket fra topp til tå selv om alt tyder på at du er en god mor så dikter de opp og sier det ene etter det andre..
Men en ting er sikkert man må stå på man kan ikke gi seg selv om de er i bilde, man må gi alt uansett, det er en jobb det også i seg selv..
Jeg var alenemor og bare 17år når jeg fikk mitt første barn så det var vel en årsak til at jeg ikke var en god mor..
Jeg står ved det jeg har sagt, etter 2år fikk jeg nyte og leve livet med min sønn som var drømmen fra begynnelsen av... Jeg krenker ikke andre eller noe og det var heller ikke meningen, men jeg var redd i begynnelsen for barnevernet for alt, skjønte egentlig ikke da hvordan de jobbet eller hvorfor de gjorde som de gjorde..
Men hvorfor skal dere dømme meg for det?
jeg har fått betydelig mer erfaring jeg også etter noen år, når jeg første gang skrev her inne så var jeg knappe blitt 18år..
Tiden har gått og jeg føler med alle som opplever og nesten bli umyndiggjort for ikke å ha gjort noe annet enn å være der for barna mine og vise de trygghet, kjærlighet og omsorg.. Men tenk litt på alder og når jeg posta gleden første gang her inne da var jeg i glede og var stolt av meg selv.. For meg den gang hjalp det å stå på og tilslutt si alt og hva jeg mente til barnevernet.. Jeg innhentet veldig mange mennesker som hadde erfaring og som hjalp meg til og vinne saken, spesielt forus de hjalp meg enormt mye uten dem hadde jeg ikke greid noenting, fordi jeg var et barn når jeg fikk barn...
Fram til den dagen så har jeg hele tiden jobbet for mennesker som også trenger støtte til saker de har kommet opp i, og ikke mist så håper jeg fortsatt en dag på at alt arbeide jeg har lagt i barnevernet etter første sak skal nå ut til spesielt unge mødre som føler seg umyndiggjort fordi de velger å føde barnet sitt og er gode mødre.. Og en viktig ting som jeg føler unge mødre har i dag er at uansett hva man gjør møter man hele tiden du er en veldig ung mor, alle kan være en ung mor uansett alder...