Norge ville
tvangssende 9.000 småbarn til Australia i 1945, fordi de hadde tysk far. Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.
Australia takket høflig nei, og planene ble aldri satt ut i livet. Men det offentlige Norges påstander om at barna var «åndssvake», og at de hadde «tyske gener» som kunne gjøre dem til farlige femtekolonister, fikk konsekvenser, skriver
Bergens Tidende.
Rapporten «Krigsbarns levekår» fra Statistisk sentralbyrå påviser høyere dødelighet, lavere utdanning, lavere lønn og flere selvmord blant krigsbarna enn blant jevnaldrende.
Direktøren ved Gaustad sykehus, Ørnulf Ødegård, fikk sommeren 1945 i oppdrag av regjeringens «Krigsbarnutvalg» å vurdere barna og mødrene. Han mente å vite at det «har vært uforholdsmessig mange svakt begavede, og også en del asociale psykopater - delvis endog likefrem sinnssyke» blant mødrene.
Kommentar: Også foreldre og barn som havner i barnevernets klør, opplever å få nedverdigende karakteristikker. Barnevernpsykologene påstår at foreldrene og barna mangler det meste, både motorisk, kognitivt, sosialt og fysisk. Det er ikke måte på hvor skadete og ødelagt ofrene for barnevernet liksom skal være. Norge har alltid vært et foregangsland når det gjelder å forfølge annerledestenkende. Det er få land som utviser større brutalitet mot dem som på et eller annet vis faller utenfor den trangsynte sosialdemokratiske folden.