athene wrote:
Barnevernet og media og politikere er fulle av falske ord. "Bekymring til barnevernet", "melde bekymring oftere"? Bekymring for hva? De får beskjed om å melde oftere, hva er det de skal melde?
Offentligheten har krav på å vite hva slags "bekymringer" barnehager skal melde foreldre for.
Det samme gjelder begrepet "oftere". "Senke terskelen", hva betyr det i praksis?
Hvor går grensen, for hva man IKKE skal blande barnevernet inn i - etter barnevernets mening, det skulle være interessant hvis media gadd spørre.
Mediahysteriet rundt meldeplikt til "barnevernet" har nådd barnehagene. Noen steder er det nå så hysteriske tilstander at en fjerdedel av barna på en avdeling blir meldt av "bekymrede" barnehagetanter. Jeg hørte nylig om et tilfelle hvor en far, som leverte sin sønn til barnehagen, ble meldt etter at barnet slo seg rabiat og faren la gutten i bakken for å roe ham. Dette opptrinnet ble meldt til det lokale "barnevernet" som kom opp til familiens hjem samme kveld. Det het seg nå at faren skulle ha lugget sønnen sin. Etter flere møter ble saken henlagt, men farens inntrykk er at "barnevernet" er helgærne. Dette er en far som jevnlig tar med barna på sportsaktiviteter, og begge foreldrene er gift og i godt betalte stillinger. Likevel fikk de altså oppleve hvor vrange de sjofle "barneverns"-tantene kan være når de får vann på mølla.
Tenk deg da en annen familie hvor "bekymrigsmeldingene" kommer tett som hagl fra en psykotisk nær slektning som har fått det for seg at barnet blir brent med sigaretter, solgt til en pedofiliring og utsatt for en mor som hver dag som helst kan få det for seg at hun skal drukne sitt eget barn i badekaret, slik en mor nylig gjorde da hun skulle "disiplinere" sin ett-åring ved å senke barnet med hodet ned i en bøtte fylt med vann. ("Barnevernet" var ikke bekymret for den familien, typisk nok.) Tenk deg så at denne personen i åresvis holder det gående og sender klage til Fylkesmannen når "barnevernet" ikke viser tilstrekkelig handlekraft og tar barnet fra moren. Denne personen får selvfølgelig medhold fra alle mens barnets mor beskyldes for "konspirasjonsteorier" når hun forsøker å forklare at beskyldningene er uten rot i virkeligheten. Det som skjer er at barnehagestyrer tar parti med "barnevernet" og starter den følelsesmessige destabiiseringen av mor og barn, som Athene beskriver. Til slutt er målet nådd og barnet tas akutt etter at de sakkyndige har satt to streker under svaret: Akutt fluktfare, må hentes umiddelbart for å hindre at mor unndrar barnet "barnevernets" omsorgstiltak. Barnehagestyrer sier i retten: Det var jo trist.
Hvilke ord disse menneskene kan få seg til å bruke. Var det
trist at 6 millioner mennesker ble brent ihjel under siste verdenskrig? Var det
trist at Anders Behring Breivik massakrerte 68 mennesker på Utøya? Trist er ikke et ord som dekker den katastrofen som rammer en familie når "barnevernet" beslutter seg for å ta barna.