Nevndsleder babler om "mentalisering" og "barnets behov"

Det er iallfall 20 år siden det var helt klart at det i praksis er barnehagetvang i Norge. Her har vi en fylkesnevndsleder som går barnevernet en høy gang, og ikke forstår at et ublidt forhold mellom en mor og barnevernet normalt skyldes barnevernet som presser og truer, ikke morens "evne til mentalisering" (i fornuftig språkbruk: hun forstår ikke). – Fælt så mentaliserende disse barnevernsentusiastene er.


Olav Sylte:
Barnehagefravær ble til alvorlig barnevernsak
Advokatfirmaet Sylte AS, 6 september 2017

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Fravær i barnehagen regnes altså som alvorlig omsorgssvikt av noen av disse nemdsmedlemmene. DDR og Sovjet er neimen ikke noen dårlig sammenligning for å beskrive mekanismene vi her ser.

Det er helt åpenbart at nemndene og spesielt lederne trenger omfattende veiledning dersom nemndene skal begynne en vedtakspraksis som medfører at flertallet av barna som de omplasserer, får et bedre liv etter omsorgsovertakelsen. De vet antakelig fremdeles ikke at det går dårlig med brorparten av barna som de fatter vedtak for?

Men jeg regner da også med at nemndsledere og andre deler silt informasjon når de reiser på kurshelger hvor de også får pleid sine barnevernfaglige bekjentskaper. De får vel undervist hvor skadelig alle mulige forhold hjemme hos mor og far er for barna, mens alle data som viser hvor risikabelt det er for barna å bli omplassert, holdes unna auditoriene.

Det lille man får opplyst om denne saken, ser ut som et regelrett overgrep mot en liten familie. Barnevernet kan simpelthen ikke la folk få være i fred, og i særdeleshet ikke dem som har nok å stri med fra før.

Det er tragisk at et moderne og opplyst samfunn kan drive en slik forhistorisk praksis overfor familier og barn.

I alle andre sammenhenger er det for øvrig en forutsetning at hjelpeapparatet ikke er i konflikt med individene det skal hjelpe. Men ikke når det gjelder barnevern. Dynamikken med en etat som ikke sjelden går i klinsj med familiene den skal bistå, er så håpløs at man må lure på hvor man skal begynne når barnevernet en gang skal reformeres.