Denne uka ble det forbudt for ansatte på en Vennesla-barnehage å ha foreldre på Facebook-vennelista.

- Avgjørelsen var helt enstemmig, og vi har ikke hatt reaksjoner på den, hevder styrer Siren Wetrhus Knutsen på Mariknotten barnehage.

Barnehagens ledergruppe gikk inn for pålegget: Alle ansatte med foreldre til barnehagebarn som Facebook-venner må slette dem.

Hensikten, sier hun, er å hindre «glipper».

- Det er ikke taushetsbelagt informasjon jeg tenker på - for den skal vi ikke spre uansett, men heller at ansatte i en bisetning nevner ting som har skjedd på jobb, forklarerer styreren.

Les mer: Får ikke være Facebook-venner

Kommentar: Sensitiv informasjon om at "barnevernet" interesserer seg for familien blir spredd til samtlige ansatte i barnehagen. Det er merkelig om slik informasjon ikke skulle tilflyte foreldrerepresentanter. Generelt er jeg for åpenhet. Krav om hemmelighold legger grunnen for sladder. Det sladres nok mer enn man aner bak ryggene til foreldre som av en eller annen grunn har havnet i "barnevernets" søkelys. Utad er det stille, men det kan være mange små tegn på at ikke alt er som det skal:

Hvorfor er barnets mappe tom?

Hvorfor sitter styrer hele tiden i lange telefonsamtaler med "barnevernets" saksbehandler?

Hvorfor kommer det fremmede på besøk som sitter og glor på barna mens de febrilsk noterer på et ark?

Hvorfor ser eksterne instruktører så ubekvemme ut når foreldrene er i nærheten?

Hvorfor tilbakeholder styrer viktig informasjon fra foreldrene?

Hvorfor ønsker ikke alle foreldre å gi fine gaver til barnehagepersonalet til jul?

Når snart annethvert barn har havnet under "barnevernet" er det kanskje på tide å lette litt på sløret og si sannheten om hva som foregår i barnehagene. En intens maktkamp mellom foreldrene på den ene siden og barnehagepersonell og "barnevern" på den andre. Kampen er skitten, og den foregår det skjulte.

Vi vet at det sladres enormt i kvinnemijøene i barnehagene. Barnehagestyrer og saksbehandler i "barnevernet" er på fornavn med hverandre og prater som venninner. Foreldrene derimot får ikke vite om disse fortrolige samtalene før lenge etterpå når samtaleloggen omsider gjøres tilgjengelig for foreldrene.

Jeg synes det bør være lov for ansatte i barnehager å være fb-venner med foreldre like mye som det er lov å være venner med kolleger på arbeidsplassen, frisører, treningsinstruktører og andre.

Angiversamfunnet trives best i duskmørke. I sollyset sprekkker trollene. La lyset skinne inn på alle de skitne hemmelighetene i barnehagene. Den skitne hemmeligheten om at styrer i barnehagen aktivt jobber for å frata et barn dets foreldre, bør gjøres kjent. Styreren må leve med sin dårlige samvittighet resten av livet. Hun som kanskje selv er alenemor, klarte ikke å stå imot presset fra det mektige "barnevernet" og valgte isteden å ofre et barn. Åpenhet kunne ha hindret denne forbrytelsen.

Et annet spørsmål er om foreldre bør være fb-venner med sine saksbehandlere i "barnevernet"? Nå er det jo de færreste ansatte i "barnevernet" som idet hele tatt våger å ha en fb-profil. Også mange ansatte i barnehager er flinke til å skjule sin identitet bak solbriller. På fb kan de ikke skjule seg slik som i den lukkede retten da de vitnet til skade for barnet og til beste for seg selv og systemet. Ugjerningskvinnene vil være anonyme. Gjerne det, men foreldrene og barna vil allltid huske dere. De dukker opp i foreldrenes og barnas nattlige mareritt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det kan bli et problem hvis det oppstår et slags "kameraderi" mellom barnehageansatte og enkelte foreldre. De bør enten være private venner med alle foreldre eller ingen. For eksempel kan det føre til at en barnehageansatt står i ivrig prat med en spesiell venn under henting, mens andre foreldre som kommer og går blir ignorerte.

Jeg ville ikke vært venn med min saksbehandler på Facebook, fordi det ville vært for opprivende, og fordi ordet "venn" ikke passer i forbindelse med denne DDR-personen. Det ville vært vanskelig å ha muligheten til å skrive hva som helst på "veggen" til vedkommende, 24 timer i døgnet, når det eneste man i realiteten kan skrive er "Gratulerer med dagen" en gang i året!

Regner det også som sikkert at saksbehandlere ikke har lov til, eller ønsker å være Facebook-venner med sine "klienter". De fleste i Bv har hemmelig adresse.