Arild Holta wrote:
Barnevernsanarkistenes motargument er at foreldre er så forferdelige at det såkalte barnevernet bare må bryte loven. Det fantastiske er at politikerne tror på dette og øker bevilgningene helt sinnsykt.
Det å unnlate å følge en lov som har som formål å trakassere barn og foreldre er kanskje et "lovbrudd". De fleste "lovbruddene" dreier seg om overskridelse av undersøkelsesfristen. Dermed blir det mange "mappebarn" hvis familier har undersøkelsessaker hengende over seg unødig lenge og mye lenger enn loven tillater. Det kunne enkelt vært unngått ved å foreta en nøye vurdering av hvilke meldinger om bekymring som skal følges opp med undersøkelse. Loven har satt av en én uke til vurdering av hvorvidt meldingen i det hele tatt skal undersøkes. Hadde kommunene brukt denne uken så ville de ha fått unna flesteparten av meldingene, er min påstand. Istedenfor så legger de rutinemessig uken til de tre månedene etter en ytterst provisorisk vurdering, som ofte ikke har annet formål enn å skaffe "bevis" for å at det absolutt må iverksettes undersøkelse!
Deretter burde kommunen avslutte undersøkelsen med henleggelse når undersøkelsene ikke tyder på at barna lider nød. De "vanskelige" sakene som det mases om i media er de diffuse sakene hvor barnevernet egentlig ikke finner annet galt enn den opprinnelige bekymringsmeldigen. Sakene blir vanskelige fordi det er maktpåliggende for barnevernet å fabrikere "bevis" for at familien "trenger hjelp". Barnevernet kunne isteden henlagt saken når det ikke fremkom ting som tydet på at barna led nød. Isteden velger de da ofte å henvise familien til utredning av samspill og tilknytning, i et desperat forsøk på å finne tiltak som kan binde familien til barnevernet.
Årsaken til at fristene brytes er at barnevernet ikke siler de innkomne meldingene godt nok slik de plikter ifølge loven. Videre skyldes det et svært stort antall meldinger som bare øker og øker som følge av den lovpålagt meldeplikten hos alle offentlige ansatte som måtte føle seg "bekymret".
Det er godt mulig at det i bunken av undersøkelsessaker skjuler seg 1-2 tilfeller av alvorlig mishandling av barn, men så lenge barnevernet plikter å iverksette støttetiltak i like stor grad som de skal beskytte barn mot mishandling så vil det være behov for stadig flere ansatte i barnevernet. De ansatte i barnevernet er vel heller ikke blant de mest produktive. Det skal drikkes kaffe og tas røkepauser gjennom hele arbeidsdagen. Videre skal hver bidige samtale dokumenteres med referat. Alt dette tar tid, og det er jo hensikten.
Får barnevernet avsluttet en sak en gang iblant så er de lynraske til å sette igang med ny undersøkelse dersom bekymringsobjektet ikke viser seg samarbeidsvillig.
Jeg våger den påstand at all masingen om "lovbruddene" er iverksatt av de barnevernansatte selv for å få flere ansatte og mer penger til geskjeften sin. Sannsynligvis trenerer de sakene med vitende og vilje bare for på et påskudd til å mase om overtid.
Board index » JUSS OG NÆRLIGGENDE » >> Lovløsheten i det såkalte barnevernet
Det vanvittige er at dette kun er toppen av isfjellet. Vi som arbeider med barnevernsovergrep er vel kjent med dette. Barnevernsarbeidere er ikke bare skyldig moralsk sett. Det er normalt for barnevernsarbeidere å være kriminelle i betydningen lovbrytere.
