Kommunerevisjonen har gått barnevernet i Jevnaker nærmere etter i sømmene og har, som vanlig, funnet en mengde lovbrudd. Et av de mest markante lovbruddene er at barnevernet unnlater å avslutte undersøkelsessaker. Avslutningen av sakene treneres fordi barnevernet trenger tid til å presse ("motivere") foreldrene til å akseptere "frivillige hjelpetiltak".
Det brukes en noe spesiell formulering når det hevdes at "
Jevnaker kommune sikrer ikke at en undersøkelsessak som ikke skal henlegges, avsluttes i henhold til lovens krav om vedtak." Det er faktisk ikke opp til kommunen om en sak skal henlegges eller ikke. Dersom "klienten" ikke ønsker å motta "hjelpetiltak" og kommunen ikke fremmer sak for Fylkesnemnda, så
må faktisk saken henlegges, selv om den kommuneansatte barneverneren "tenker at hjelpetiltak er nødvendige".
Når en barnevernskvinne/mann bruker sitt "profesjonelle skjønn" og vurderer å sette en familie under barnevernets administrasjon, så er det faktisk tillatt for familien å motgå barnevernspersonenes "vurdering". Dermed
skal saken henlegges, selv om den barnevernsansatte aldri så meget tenker og føler at familien "trenger hjelpetiltak".
Det er ikke lenger en grei avgjørelse hvorvidt en familie skal på hjelpetiltak eller ikke. Altfor ofte er det barnevernernes subjektive vurdering som legges til grunn, selv om familien i henhold til forvaltningsloven har rett til å påvirke saksgangen. Det gis sjelden eller aldri
forhåndsvarsel om vedtak. Vedtak om "frivillige hjelpetiltak" kommer ofte fullstendig overrumplende på de det gjelder, for de er verken blitt varslet eller forespurt.
De barnevernsansatte bruker makten diktatorisk. De bryr seg ikke nevneverdig om familiens ønsker eller reelle behov men trer sine avgjørelser ned over hodene til familiemedlemmene, som hverken ønsker eller trenger "hjelpen" deres.
Jevnaker barnefjerntjeneste bryr seg heller ikke om å lage lovbestemte tiltaksplaner der hvor de har trumfet igjennom vedtak om "hjelpetiltak" eller tvangsfjernelse. "Veien blir til mens vi går", tenker de barnevernsansatte. Målet er å holde familien under kontroll, og det er lettest når formålet med tiltakene er såvidt diffuse at de lett kan forandres underveis. Først må familien gjøre a og b, og deretter må den gjøre c. Innen den har kommet til bokstaven å er barna plassert i et "trygt og stabilt" fosterfengsel.
Så snart barna er plassert i fosterfengsel, glemmes de av barnevernet. De får ikke lovpålagt tilsyn og kan dermed misbrukes og mishandles uten at noen får greie på det. Barnevernet i Jevnaker har en slik overveldende tillit til de profesjonelle fosterne mens mistilliten til barnas naturlige foreldre er tilsvarende stor. Kanskje ikke så rart, når man vet at hensikten med barnevernets fosterplasseringer stort sett er å skaffe tidligere bønder en ny inntektskilde. Hvorfor ha kyr på båsen når man kan et fosterhjemsbarn eller to?
Til tross for kommunerevisjonens avdekning av flere graverende "avvik" i Jevnaker barnevern ble det ikke gitt merknader. Dette tyder på at kommunerevisjonen vegrer seg for å gripe inn ovenfor barnevernet. Den godtar stilltiende at barnevernets virksomhet sterkt avviker fra loven men kvier seg for å gjøre noe stort nummer av det. Tjenesteleder i barnevernet kan dermed slå seg på brystet med at barnevernet ikke har fått noen merknad fra kommunerevisjonen, til tross for at det er blitt avdekket flere avvik.
Hvorfor kommunerevisjonen avstår fra å gi barnevernet i Jevnaker merknad etter at det er påvist avvik, er vanskelig å forstå. Kan kameraderi innad i Jevnaker kommune være årsaken? I så fall ser det dystert ut for barnefamiliene i Jevnaker.
Sannsynligvis går barnevernet i Jevnaker på tomgang. Det er nødt til å skape arbeidsoppgaver for seg selv for å rettferdiggjøre det høye antallet barnevernsansatte. Da kan ikke undersøkelsessaker avsluttes uten videre. Familier må bearbeides for å fremtvinge deres aksept for unødvendige, tullete og skadelige "hjelpetiltak". I så måte er det familiene som gir hjelpetiltak til de barnevernsansatte, og ikke omvendt. Det er jo barnevernerne som trenger hjelpetiltakene, ikke familien. Barnevernerne er nødt til å ha et visst antall "ansvarsgruppemøter" for å sysselsette seg selv. De kan ikke drikke kaffe og røyke rullings
hele dagen. Noe "arbeid" må de utføre dersom barneverntjenesten ikke skal bli nedlagt eller redusert, noe som imidlertid ville ha gledet barnefamiliene.