Det er nå varslet gransking av enkeltsaker for å evaluere norsk barnevern. Det er Barneministeren som har satt igang dette, og det er Helsetilsynet som skal gjennomføre granskingen.
Helsetilsynet skal granske barnevernssakerhttp://www.smp.no/nyheter/2016/04/19/He ... 622840.eceGranskningen er allerede omtalt her på forumet, og noen barnevernsmotstandere øyner kanskje håp om at den vil føre noe positivt med seg.
En må likevel spørre hvor alvorlig ment denne granskingen er.
Dersom Barneministeren virkelig var bekymret over tilstanden i barneverntjenestene, hvorfor har hun i begynnelsen av denne måneden gitt dette barnevernet større fullmakter enn de har hatt noen gang? Lovendringen som skal tvinge folk til å motta hjelp som de ikke vil ha, kom 1. april.
Og hvor stor sannsynlighet er det for at Helsetilsynet på grunnlaget av enkeltsaker vil komme til konklusjoner som kan styrke barnas og familienes posisjon i forhold til barnevernet? Helsetilsynet har i dag ansvaret for tilsyn med barnevernet, og skulle de finne graverende forhold gjennom den varslede granskingen, vil dette også være kritikk mot dem selv, og en indikasjon på at tilsynet har vært for dårlig.
Vi må heller ikke glemme at Helsetilsynet allerede har kjennskap ned til detaljnivå i enkeltsaker de får på bordet gjennom klagesystemet, direkte eller via fylkeslegeinstansen. Jeg har ikke sett mange eksempler på at deres "gransking" av disse enkeltsakene fører til innspill som endrer utfallet av barnevernssaker.
Helsetilsynet har gjennom Fylkeslegen også formelt ansvar for de sakkyndiges arbeid. Helsetilsynet har imidlertid effektivt satt en stopper for det som kunne vært en klageadgang på sakkyndige gjennom dette rundskrivet, som har ført til at fylkeslegene avviser klager på sakkyndige psykologer og psykiatere:
Retningslinjer for fylkeslegenes klagebehandlinghttps://www.helsetilsynet.no/no/Regelve ... 7/?id=5446Hvor sannsynlig er det da eksempelvis at Helsetilsynet skal levere en rapport til Barneministeren der de konkluderer med at tilsynet med sakkyndige, som de selv i praksis har stoppet, lider av store mangler? En slik konklusjon ville også være å påføre seg selv store mengder merarbeid på et område der behovet er stort.
Hvor tjenlig er det egentlig at en instans som ser ut til å være en del av problemet, også skal kartlegge problemet?
Etter min mening ville det være en fordel om Helsetilsynet og Fylkeslegen pålegges å gå grundig gjennom alle enkeltsakene de får på bordet gjennom dagens klageordning, og at de også pålegges å føre et reelt tilsyn med sakkyndigarbeidet som skriker etter kvalitetssikring.
Når dette er gjort, kan de aktivt utøve og håndheve rollen som klage- og tilsynsinstans i den enkelte sak. Eventuelt kan de rapportere sine funn videre til departementet.
Dersom Barneministeren likevel ønsker en gransking av barnevernet, må hun få noen uavhengige til å gjøre det.