Lovgivning som gjør barnevernet til stat i staten


Helsetilsynet rapporterer fra tilsyn i Steigen kommune i 2016:

Rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med meldinger til barneverntjenesten og tilbakemelding til melder ved Barneverntjenesten i Steigen 2016
Helsetilsynet, 13 september 2016

Spesielt kan vi i sitatet nedenfor feste oss ved at barnevernets selvstendige makt i "faglige" spørsmål innskjerpes (avsnitt om dette er uthevet av meg).
    
Dette er det selvfølgelig alle Norges byråkrater og politikere babler om når de unnskylder seg fra "å gå inn i enkeltsaker". De er fratatt makt og ansvar for å sørge for at barnevernets handlinger er fornuftige, så da vil de heller ikke se på hvordan disse handlingene er. Det er påfallende ulikt den måten politikere behandler vanlige helse-enkeltsaker på. Der kan de sandelig være svært konkrete, ofte til befolkningens beste.

Grunnlaget for at barnevernet gis makt til å være suverene "faglig" sett, er at man har en forestilling om at deres yrkesutøvelse hviler på et faglig grunnlag av objektiv viten og vitenskap. Slik er det ikke. Det finnes ingen parallell til ingeniørers og arkitekters kompetanse, som hviler på blant annet fysikk, til legers kompetanse, som hviler på biologi og farmakologi. Men vår juriststand i domstolene (som er de aller nærmeste til å slå alarm) unnlater å opponere mot det kvakksalveriet som utøves. Både de, kommunebyråkrater og politikere burde reise seg i flokk og gjøre opprør mot slik lovgivning.

Det er fullstendig uakseptabelt at barnevernet beskyttes av sine kommuner mot å stilles til ansvar for sin handlemåte, og at kommunens byråkrater og politikere – som er barnevernets arbeidsgivere – samtidig heller ikke kan stilles personlig til ansvar for hva barnevernet gjør.
    
Spørsmålet er om et sivilisert land kan holde seg med slik lovgivning. Politikerne må ta instruksjonsmakten tilbake.

"I arbeidsinstruksen framgår det at leder for barneverntjenesten har ansvar for oppgaver etter barnevernloven, herunder å treffe vedtak, mens i kommunens delegasjonsreglement framgår det at sosialleder er leder for kommunens barnevernadministrasjon. Videre framgår det i delegasjonsreglementet at ved barnevernleders fravær utnevnes 1) sosialleder og 2) rådmann. Beskrivelsen av hvem som er barnevernadministrasjonens leder samsvarer ikke i disse to dokumentene. Det er heller ikke klart hvem som er utpekt som stedfortreder for barnevernleder.

Kommentar:
Barnevernadministrasjonens leder er barneverntjenestens øverste myndighet i barnevernfaglige spørsmål, jf. barnevernloven § 2-1. Dette innebærer blant annet at kommuneledelsen ikke kan instruere eller overprøve barnevernadministrasjonens leder i faglige spørsmål. I brev fra departementet til kommunene av 12. november 1992 framgår det at kommunestyret skal fatte vedtak om hvem som er leder for den kommunale barneverntjenesten. Myndigheten til å utpeke barnevernleder kan delegeres til rådmannen eller andre. Loven gir ikke adgang til å delegere barnevernleders kompetanse til andre enn den som er utpekt som leder. Når vedkommende ikke er til stede, vil barnevernleders stedfortreder inneha samme kompetanse."

**

Jf Ytringsfrihet i barnevernssaker, 16 april 2016,
avsnittet "Myndighetene våre vil altså ikke ...",
og
Politisk program for barnevern på lokalplan, 10 mars 2012

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Hva er årsaken til at ingen vil eller kan overprøve barnevernet i såkalte faglige spørsmål? Det spørs om ikke årsaken er at ingen egentlig forstår hva barnevernet driver med.

Derfor ser vi også at Helsetilsynets tilsyn gjennom Fylkeslegen er komplett fordummende. Realitetene i barnevernssakene befatter man seg ikke med. Formalitetene behandles med ytterste alvor.

Bekymringsmelder får ikke tilbakemelding:
- Meget alvorlig! Fylkeslegen slår alarm.

En søskenflokk blir urettmessig fratatt sine foreldre:
- Vi kan dessverre ikke gå inn i enkeltsaker!

Byråkratiet begynte som en dugnad. Fellesskapet trengte visse tjenester, som naboer og slektninger gikk sammen om. Tjenestene ble forbedret, og i det moderns samfunn brukes skattepengene våre på disse felles tjenestene.

Tjenesteyter har i mange henseender fjernet seg fra tjenestemottager. De som skal påse at mottagerne mottar ytelsene fra denne felles dugnaden, beskytter nå systemet, og ikke individet.

Nettopp derfor har Solveig Horne også latt Helsetilsynet få oppgaven med å "granske" enkeltsaker i barnevernet.

Den intetsigende rapporten fra tilsynet i Steigen gir oss en smakebit på hva vi kan forvente oss.

Jeg forstår ansvarsforholdet slik at det er kommunen, ved øverste politiske og administrative ledelse, altså ordfører og rådmann, som er ansvarlige for at kommunens tjenestetilbud holder en forsvarlig standard.

Det gjelder barnevernet. Og den kommunale primærhelsetjenesten. Og pleie og omsorgs-tjenesten. Sosialtjenesten.

Solveig Horne har presisert lokalpolitikernes ansvar for barnevernstjenesten. Direktør i statens helsetilsyn Jan Fredrik Andresen er sitert slik i en TV2-artikkel fra februar i år:

"Andresen mener at kommunene burde ta grep lenge før en eventuell politianmeldelse, når det er påvist svikt i tjenestene.

– Jeg synes det er å spille fallitt, både for politisk og administrativ ledelse i en kommune som ikke rydder opp når de har fått påpekt svakheter i sitt eget barnevern.

Andresen har en beskjed til kommunene:

– Rydd opp!"

At kommunen skaper uklarhet og misforståelser ved å delegere myndighet som det faller dem inn, tror jeg kan være tilsiktet. Ved å skape uklare ansvarsforhold blir det enklere for ansatte å skyve fra seg ansvar. Det ser jo i mange tilfeller ut til å være hovedoppgaven til de kommunale helse- og hjelpetjenestene, å unndra seg lovpålagte ytelser og spare kommunekassen for utgifter.

Dessuten, det er ikke bare i barnevernet det er "mangel på kompetanse" i norske kommuner. Også blant lokale politikere og ansatte i kommuneadministrasjonen er det mange ganger så som så med innsikten i f.eks hvordan barnevernet er ment å fungere.

Sentrale politikere styrer gjennom lover, regelverk, forskrifter og rundskriv. Men kanskje viktigere, de styrer også gjennom økonomiske føringer, ved å belønne ønskede praktiske løsninger ute i kommunene, og tilsvarende straffe uønskede løsninger.

Et eksempel, for noen år siden ønsket Bufetat, angivelig av barnevernfaglige årsaker, å dreie omsorgsplasseringer av barn vekk fra barneverninstitusjoner og over til fosterhjem. Ved å øke kommunens egenandel for institusjonsplasseringer betydelig, og beholde egenandel for fosterhjemplassering uendret, så vips, så å si over natten falt etterspørselen etter institusjonsplasser. Mens etterspørsel etter fosterhjem økte.

Angivelig fordi fosterhjem skulle være så mye bedre for barna. Mari Trommald og Bufetat styrer barnevernet gjennom økonomiske føringer. Og så later Trommald som om endringen skyldes signaler om at det ville bli så mye bedre for barnevernsbarna om de ble tvangsplassert i fosterhjem i stedet for institusjon.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

De vil vel ikke vite. Da tror de de kan unndra seg ansvaret.

Det ser ikke ut som om barnevernet selv vet hva de driver med. Eller forstår hva slags hensikt det skal ha.

Ref. Glassjenta-saken. Da barnevernleder i Karmøy fikk vanskelige spørsmål fra journalister, løp han til fylkesmannen og ba om tilsyn. Han hadde tydeligvis ikke peiling på at han hadde det formelle ansvaret for Glass-jenta selv.

Og ref alle interne konflikter det er på barnevernkontorene rundt om i landets kommuner. Når noen få små-kommuner går sammen om felles barneverntjeneste, oppstår det bortimot krig internt. Ref Sogn barnevern og saken om 13-åringen som omkom i Sunnfjord. Ref. Namdal samkommune og henleggelser av bekymringsmeldinger om såkalte multiproblemfamilier.

Det er helt vilt det som foregår. Det er utenfor styring og kontroll. Utenfor all fornuft og anstendighet.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Må kommentere dette litt.

Kommuneledelsen har altså ikke anledning til å overprøve barnevernleder i faglige spørsmål.

Samtidig har kommunens øverste ledelse ansvaret for kvaliteten på barnevernets tjenester.

Dette kan høres ut som en motsetning, men, det er andre sider ved barnevernets saksbehandling utover de såkalte faglige spørsmål som er enda viktigere, nemlig om barnevernets saksfremstilling innfrir kravene til god saksbehandling. Om saksforholdene er tilstrekkelig opplyst og om saksfremstillingen er egnet til å treffe en kvalifisert og god avgjørelse.

Om barnevernet ble tvunget til å følge god forvaltningsskikk i saksforberedelsene, ville mange av de såkalte faglige vurderingene falle vekk.

Det finnes ingen hindringer for kommuneledelsen når det gjelder plikten til å kvalitetssikre egne tjenester. Bare dårlige unnskyldninger og rene bortforklaringer.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om tilsyn med Naustdal barnevern

Her har vi et aktuelt eksempel på hvordan ansvar pulveriseres og fornuft undertrykkes.

Tilsyn med "Naustdalsaka"
Fylkesmannen har vurdert at det per i dag ikkje grunnlag for tilsyn med heile verksemda til barnevernet i Naustdal kommune, men vil sjå nærare på delar av «Naustdalsaka».
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 16 september 2016

"Fylkesmannen har ikkje mynde til å føre tilsyn med forhold som høyrer under fylkesnemnda. Vedtak om å ta barn ut av heimen med tvang, høyrer under fylkesnemnda. Fylkesmannen fører derfor ikkje tilsyn med barnevernets saksførebuing i slike saker.
    Formålet med Fylkesmannens tilsyn på barnevernsområdet er først og fremst å sjå til at kommunen gjennom si styring av tenestene sikrar at verksemda er i samsvar med dei lovkrava som gjeld for barnevernet.
    På bakgrunn av dei opplysningane vi per i dag har om «Naustdalsaka», har Fylkesmannen vurdert at det er grunn til å sjå på korleis barnevernet har følgt familien opp den tida barna måtte bu utanfor heimen og etter at dei flytta heim. Tilsynet omfattar ikkje spørsmål som høyrer under fylkesnemnda.
    Vi har per i dag ikkje opplysningar som tilseier at det er grunnlag for å opne tilsyn med heile verksemda til barnevernet i Naustdal kommune."

Det bør være tillatt å le litt. Etater sparker spørsmålene over til hverandre. Fylkesmannen mener at de har myndighet til å påse "at kommunen gjennom si styring av tenestene sikrar at verksemda er i samsvar med dei lovkrava som gjeld for barnevernet". Men dette omfatter IKKE kommunens saksforberedelse som leder frem til fylkesnevndssak!

Og så vil de gå etter i sømmene hvordan Naustdal barnevern har "fulgt opp" familien mens barna "måtte bu utanfor heimen" og "etter at dei flytta heim".

Det mangler kanskje bare at Fylkesmannen skriver "etter at dei måtte flytta heim".

Det kan for så vidt være greit at Fylkesmannen på denne måten eksponerer hva dette embetets tilsyn er. Det er nemlig ganske ofte mishandlede familier og forskrekkede godtfolk rundt om som observerer barnevern og kommuners håndtering av barnevernssaker, og som trøster seg med at alt sikkert blir bra når de klager til Fylkesmannen.

Jeg vil sitere mater familias:
"Om barnevernets faglige vurderinger bygger på feil faktaopplysninger, har kommuneledelsen plikt til å ettergå og om nødvendig korrigere saksfremstillingen slik at beslutningsgrunnlaget stemmer med de faktiske forhold. Da vil i mange tilfeller grunnlaget for omsorgsovertakelse falle vekk.
    Dette er ikke å overprøve barnevernets skjønnsvurderinger, men å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst. Noe kommunen har plikt til å sørge for."

Men den gang ei!

Stakkars Norge. Hvilket finurlig system av galskap og ufornuft vi, et demokratisk folk, har utstyrt oss selv med. Alt sammen for å unngå at noen som helst må ta ansvar for å ha utøvet uhyre skadelig makt over både barn og foreldre.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Ole Henriksen:
Barnevernet trenger en havarikommisjon
Nordnorsk debatt, Nordlys, 19 september 2016

Sterk artikkel!

"Med innføring av dagens barnevernreform først på nittitallet, med innføring av fylkesnemnder. I denne prosessen stengte lovgiverne seg selv ute fra prosessen som omhandler barnevernsaker."

"I ovenfornevnte paragraf heter det blant annet. «Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller krav til internkontroll."

"For dem som blir rammet av denne måten barneverntjenesten utfører sin egen lovtolkning på, er samfunnskostnadene i kroner å øre av mindre betydning. Det som er av betydning er hvordan barn blir revet grunnløst vekk fra sine foreldre og familier og blir plassert i fosterhjem og andre institusjoner der lengselen etter mor og far gjør hverdagen til et lite helvete. Der barn i en alder av 12 år sier at døden vill være bedre en dette livet, vet samfunnet ikke hva som foregår i et strengt lukket regime.
    Når en nå ønsker å synliggjøre en allerede fastsatt lov som kan og skal danne grunnlag for at nettopp barnevernetaten skal kunne kontrolleres, så er dette en plikt for kommunenes folkevalgte, med ordførere i ledelse, å få valgt dette utvalget som kan demme opp om et system som over år har tatt seg til rette, med begrunnelse taushetsplikt og vell vidende om at ingen har anledning til å gå inn i barnevernsaker, der alle slike saker har fått benevnelsen enkeltsaker."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net