Skal politianmeldelser mot barnevernet sendes politiet?

Overskriften er selvsagt en provokasjon.

Men vi vet at uforholdsmessig mange barn dør i offentlig omsorg. Vi vet også at ingen som har ansvaret i den offentlige omsorgen blir straffeforfulgt. Samtidig vet vi at en mor som ikke klarer å forhindre at sin anorektiske datter sulter ihjel, forfølges av rettssystemet og settes i gapestokken. En annen mor som mister sitt barn i en drukningsulykke i badekaret havner i prinsippet i fengsel.

Valdres-saken: Moren har ikke forklart seg om datterens (13) siste måneder
https://www.nrk.no/ho/valdres-saken_-mo ... 1.13480766

Mor dømt for uaktsomt drap på sønnen (1) i lagmannsretten
https://www.aftenposten.no/osloby/i/mny ... annsretten

Dessuten vet vi at politiet står under barnevernssjefens kommando i barnevernssaker. Politiet henter barn på fødeavdelinger, på skoler og i hjemmene. De etterlyser også familier som flykter fra barnevernet til utlandet, og som etter 1. april 2016 regnes som alvorlige forbrytere. Den kriminelle handlingen å påberope seg omsorgen for eget barn imot systemets vilje heter omsorgsunndragelse, gjerne grov sådan, og politiet bruker store ressurser på å jakte ned personer på flukt i utlandet.

Det viser seg også at politiet tradisjonelt har tolket lovverket fleksibelt i barnevernssaker, og gjerne i barnevernets favør. Det har skjedd flere ganger at politiet har pågrepet foreldre og barn uten hjemmel, spesielt før dagens lovverk kom på plass. Som her i samarbeid med dansk politi:

Foreldre pågrepet for bortføring slippes fri
https://www.ba.no/nyheter/politi/foreld ... 5-8-196522

Visste ikke politiet at de ikke hadde hjemmel før de satte i gang jakten på foreldrene i denne linken? Villeder det norske politiet med vitende og vilje sine kolleger i Danmark i slike aksjoner? Ikke vet jeg. Men hadde de ikke hjemmel, var vel politiets aksjon ulovlig?

Heller ikke i denne saken hadde politiet hjemmel:

Etterlyst 7-åring funnet i god behold
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/ett ... /23382484/

Moren hadde omsorgen for barnet, og var i sin fulle rett til å ha barnet hos seg. Likevel ble hun etterlyst og pågrepet.

Men vinklingen på saken blir en helt annen. Systemtro og statsfinansierte journalister stiller heller ikke de kritiske spørsmålene, og etterlysningen og pågripelsen av mor og barn får aldri noen konsekvenser for politiet.

Jeg vurderte selv å anmelde barnevernet i vår egen sak. Jeg ringte politiet og spurte om jeg kunne anmelde barnevernet for visse forhold i saken vår. Politikvinnen som tok telefonen svarte at det kunne jeg. Jeg spurte politikvinnen om jeg kunne få en objektiv behandling av saken, ettersom jeg hadde en oppfatning av at politiet hadde et nokså nært samarbeid med barnevernet.

Politikvinnen i politivakten sa at politiet ikke hadde noe nært samarbeid med barnevernet. Det var imidlertid ikke mitt inntrykk, og siden jeg aldri hadde hørt om saker der politiet hadde hjulpet menigmann i konflikter med barnevernet, men hørt mange eksempler på det motsatte, lot jeg være å levere noen anmeldelse.

Så er spørsmålet da, om det bør være en egen myndighet som tar anmeldelser i barnevernssaker, slik som i politivolds-sakene? Politiet har ikke lov å etterforske anmeldelser av egne tjenestemenn på vanlig måte. Sakene må til spesialenheten for politisaker.

Nå tror jeg ikke at det inntrykket at politiet kan synes å mangle den nøytrale balansen i barnevernssaker, i seg selv er et sterkt nok argument for at politiet i sin alminnelighet fratas retten til å behandle anmeldelser mot barnevernet.

Men hva da med argumentet at politiet er organisert innunder barnevernet i enkelte henseender? Barnevernssjefen har i praksis instruksjonsrett overfor politiet når det gjelder bekymring for barn og bistand av politiet. Endringen skjedde i 1994:

Barnevernloven § 6-8 ble endret ved lov av 25. november 1994, nr. 62. Slik regelen opprinnelig
lød, måtte barneverntjenesten gå veien om namsmyndighetene i medhold av
tvangsfullbyrdelsesloven for å kunne iverksette vedtak mot foreldrenes vilje. Dette var meget
tungvint og upraktisk,....

Man ønsket at barnevernssjefen skulle kunne kreve politibistand uten for mange formaliteter.
https://www.fylkesmannen.no/Hordaland/B ... rnevernet/

Upraktisk ja. Lovverket i rettsstater er ofte upraktisk og omstendelig, nettopp for å beskytte borgerne. De omstendelige og tungvinte lovene skiller oss fra politistaten.

Men de overordnede prinsippene som hele samfunnet er bygget på elimineres med et pennestrøk: Det er upraktisk at familier med pågående barnevernssak flykter til utlandet. Så endrer barneminister Horne loven og kriminaliserer foreldrene på et ord fra barnevernssjefen. Det er upraktisk at man skal innhente vedtak når man ønsker politiets bistand for å holde fast en mor mens barnet tas fra hennes bryst og melken skvetter. Derfor gjorde man i 1994 det slik at barnevernssjefen kan "beslutte" at politiet skal hjelpe. Også et ord fra barnevernssjefen.

I løpet av noen år har vi fått den politistaten vi ikke i våre villeste drømmer trodde kunne oppstå i Norge.


Dersom barnevernet ikke hadde denne myndigheten, ville politiet være nødt til å bruke vanlige politifaglige kriterier og hensyn til liv og helse ved bistand. Men noen kloke hoder forsto nok at forholdene på en fødeavdeling sjelden er så dårlige for barna at politiet utifra sitt eget fag ville finne på å gripe inn. Derfor måtte barnevernet gis hjemler som gjorde det enklere.

I ytterste konsekvens har dette medført at påståtte "feil" i samspill og blikkontakt kan medføre at fem politimenn plutselig dukker opp hjemme i stuen, eller i en sykehusavdeling hvor mødre pludrer med barna iført morgenkåper og tøfler.

At østeuropeere synes dette minner om noe de har sett før, er neimen ikke rart. Både menneskerettsjurister og folk som klarer å tenke litt lenger enn sin egen nese reagerer. Det er kort og godt en farlig utvikling, som grunne politikere og systemtro forvaltningsjurister ikke en gang ser ut til å reflektere over.

Nå er ikke politiet frikjøpt fra plikten til å gjøre selvstendige vurderinger: I Ofstad/Skar4 er det vist til at barnevernadministrasjonens leder kan henvende seg til politiet og kreve bistand, men at lovens forarbeider forutsetter at det er opp til politiet å vurdere på hvilken måte bistanden skal ytes

Inntrykket fra saker i mediene er imidlertid ikke at politiet gjør egne vurderinger i disse sakene, men heller at de går barnevernet fullstendig til hånde.

Er det naturlig at politiet etterforsker saker angående en etat de har så nært samarbeid med, og hvor tjenestelinjene krysser etatene, og hvor politiet i deler av sitt arbeid er under barnevernets kommando?

Jeg mener at svaret er nei. Å anmelde lovbrudd i barnevernssaker til politiet, er i dag antakelig like meningsløst som å klage til Fylkesmannen. Begge etatene tjener og beskytter etter min mening systemet, og ikke den enkelte borger slik det var tenkt når vi opprettet samfunnsinstitusjoner for å betjene fellesskapet og menigmann.

At Helsetilsynet og klageordingene der ikke fungerer, er krisen innenfor barnevernet et bevis for. Noen har allerede tatt bladet fra munnen og antydet at tilsynsmyndighetene er en del av problemet. Kanskje bør barnevernskritikere også stille krav om en egen etterforsknings- og påtalemyndighet for barnevernssaker.

Man må - i anstendige prinsippers navn - kunne kreve at en anmeldelse mot barnevernet ikke blir behandlet av et politi som helt faktisk er underordnet barnevernssjefen.