MH Skånland wrote:
Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for Rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, forfatter av boken "Menneskerettigheter – en verden uten helvete":
Uforstand fra menneskerettighetsdomstolenDagens Næringsliv, 11 september 2018
Trygve Harlem Losnedahl og Dag Sørlie Lund, advokater i Advokatfirmaet Hjort, kommer med et aldeles enestående og særdeles utmerket tilsvar til professor Ole Gjems-Onstad i Dagens Næringsliv den 14. september 2018. Innlegget har tittelen
Uforstandig om menneskerettighetsdom men er bak betalingsmur. Imidlertid fant jeg det gjengitt på Advokatfirmaet Hjorts hjemmesider:
Uforstandig om menneskerettighetsdomGjems-Onstad unnlater å nevne hva saken gjaldt, nemlig spørsmålet om en mor fullstendig skulle fratas ethvert samvær med sitt eget barn. Vi er naturligvis enige i at «ikke all kontakt med biologiske foreldre er tjenlig», men spørsmålet var altså om staten kan bryte all kontakt mellom et barn og dets foreldre.De to advokatene mente det var to forhold som gjorde at inngrepet var uforholdsmessig inngripende overfor moren:
1. Den norske domstolen hadde ikke kommentert at «det ved plassering i fosterhjem skal legges til rette for at barnet i prinsippet kan tilbakeføres til dets biologiske foreldre, dersom situasjonen senere tillater det. En slik tilbakeføring er imidlertid svært vanskelig dersom båndet mellom barn og foreldre brytes fullstendig».
2. «Staten hadde begrunnet avgjørelsen [om å frata moren de fire årlige samværene med barnet] med frykt for at barnets morfar ville bortføre barnet hvis han fikk vite hvor det bodde. EMD mente at Norge kunne organisere samværene slik at risikoen for at bestefaren skulle få vite hvor barnet bodde ble begrenset, og ergo forhindre fare for bortføring».
Ole Gjems-Onstad kommer så med en replikk i Dagens Næringsliv den 17. september 2018 under tittel
Feilskjær fra EMD må kritiseres.
I papirutgaven av Dagens Næringsliv den 18. september 2018 står innlegget gjengitt, og Ole Gjems-Onstad skriver blant annet:
De to advokatene gjør EMD til en religiøs institusjon [og] lar seg fange av at EMD i ord viser til barnets beste. Men dette blir tomme fraser når EMD faktisk prioriterer de voksne foran barna. De små barna har ingen egen stemme og kan ikke selv engasjere advokater [...]. Deres måte å bli hørt på er gjennom sakkyndige som er barnas røst. Kommentar: Det er jo nokså oppsiktsvekkende at professor Gjems-Onstad mener de psykologisk sakkyndige er barnas stemme. De sakkyndiges rolle er vel å gi råd til dommerne ved å opplyse saken. Det må være åpenbart at den pedofile straffedømte barnepsykiateren på ingen måte var «barnets stemme» da han konkluderte med at barna hadde det best uten foreldrene. Gjems-Onstad ser også helt bort fra at de sakkyndige kan ha et pekuniært motiv for å holde med «barnevernet».
Det kan synes som om Ole Gjems-Onstad mener at barn i utgangspunktet har det best uten foreldrene og at det er kun hvis foreldrene er særskilt skikket at barna aller nådigst skal få lov til å bli boende. Han fortsetter:
Ved å desavuere sakkyndige kan EMD reversere denne nordiske utvikingen og binde oss opp til kulturen i en del andre europeiske land, der hensynet til foreldre og familien skal veie tyngre. Dermed kan EMDs tolkning av menneskerettighetene sette beskyttelsen av norske barn år tilbake.Å ta hensyn til familien er åpenbart det stikk motsatte av «barnets beste» i Ole Gjems-Onstads verden. Han gjør det klart at barnets beste på norsk betyr tvangsfjerning fra foreldrene. Foreldrene har intet å bidra med sett i forhold til den praktfulle omsorgen som gis av de fremmede «fosterforeldrene», som mot betaling oppdrar barna. Her gjør Ole Gjems-Onstad seg til talsmann for det mest forstokkete synet på norsk «barnevern» og viser hvorfor Norge trenger korrektiv utenfra.