Norge dømt i Strasbourg, saken Jansen v. Norway


CASE OF JANSEN v. NORWAY
(Application no. 2822/16)
JUDGMENT, Strasbourg
European Court of Human Rights, 6 september 2018


"104. In conclusion, although the Court accepts that the decisions of the national authorities were made in what they considered to be the best interests of the child and bears in mind that perceptions as to the appropriateness of intervention by public authorities in the care of children vary from one Contracting State to another (see paragraph 95 above), the Court holds that in the instant case, the potential negative long-term consequences of losing contact with her mother for A and the positive duty to take measures to facilitate family reunification as soon as reasonably feasible were not sufficiently weighed in the balancing exercise.
    105. In the light of the above, the Court concludes that there has been a violation of Article 8 of the Convention."

*

NTB:
EMD: Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak
Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak, konkluderer menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en enstemmig dom.
Bergensavisen (BA), 6 september 2018

Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak
Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen.
nrk Norge, 6 september 2018

Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak
Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en enstemmig dom torsdag.
vg, 6 september 2018

Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak, konkluderer menneskerettighetsdomstolen
BARNEVERNET Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak, konkluderer menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en enstemmig dom torsdag formiddag.
Dagen, 6 september 2018

  

Et kortere sammendrag av dommen Jansen mot Norge finnes på side 3:

Judgments and descisions of 6 September 2018

Dommen omhandler nullsamvær mellom foreldrene og barnet:

After a challenge to the contact decision by Ms Jansen and A’s father, the first-instance court decided that it was in the child’s best interests for them to not have contact rights at all.

Nullsamværet ble begrunnet med risiko for bortføring av Jansens familie og muligheten for at fosterhjemmets hemmelige adresse kunne bli avslørt:

The main reason for the courts’ restrictions on contact was the danger of A being abducted by Ms Jansen’s family, which would be harmful to the child, and the possibility that the secret address of the foster family would be revealed.

Men retten vurderte også morens foreldreferdigheter og hennes evne til å stå opp mot sin voldelige og kontrollerende far:

They also assessed Ms Jansen’s parenting skills and her ability to withstand her violent and controlling father.

Nå har altså Storkammeret kommet frem til at Norge brøt klagerens menneskerettigheter og innvilget henne € 25000 i erstatning. Gratulerer!

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
 
6 september 2018


Jan Pedersen, Søgne:

Hva gjør Erna nå?
Statsråd Helleland tok feil!
Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak


Dagens melding fra menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg kokluderer i en enstemmig dom at Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. En romkvinne fremmet saken om krenkelse av familieliv, fordi hun ikke får kontakt med sin datter. Kvinnen ble fratatt omsorgen for sin datter som hun fikk i 2011.

Den enstemmige dommen fra Strasbourg konkluderer med at Norge har brutt artikkel 8 i konvensjonen, som fastslår at alle har rett til vern om privatlivet og familielivet.
Norge må også betale kvinnen 25.000 euro, tilsvarende 245.000 kroner.

Dette skjer i kjølvannet av en internasjonal protestbølge mot det norske barnevernet. Ennå står fem saker igjen i Strasbourg, der flere utenlandske statsborgere er fratatt barna sine.

Hva gjør du nå, Erna Solberg? Du har en barne-og likestillingsminister som heter Linda Hofstad Helleland. Hun gikk ut i Aftenposten 29.8. i et intervju. Overskriften var:" Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land kome etter". Ja, hun presterte å si følgende: "Jeg viker ikke en tomme når det gjelder norsk barnevern."

Nå er ansvaret ditt, Erna Solberg. Vi kan ikke ha en statsråd som ikke skjønner hva hun skal gjøre! Dagens enstemmige dom fra menneskrettighetsdomstolen burde også føre til statsråd Hellelands avskjed. Nå er det statsråden som må vike mer enn en tomme!

  

  

Noen bemerkninger knyttet til dommen også i et innlegg som lenker til en artikkel i Aftenposten i dag av Einar Salvesen.

  

  
 
Underskriftslister:


Alf Magne Henriksen:
Barneminister Linda Hofstad Helleland må gå av!
Underskrift.no, 7 september 2018


Lars-Toralf Utnes Storstrand:
Linda Hofstad Helleland må avsettes
Underskrift.no, 7 september 2018

    

  

Dom mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)
Romkvinne ble nektet all kontakt med datteren - brudd på menneskerettighetene, sier EMD
Enstemmig dom mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssak.
Dagbladet, 6 september 2018

"Kvinnen er fratatt omsorgen for sin datter som hun fødte i 2011. Hun er seinere nektet all kontakt med datteren, og det er det domstolen i Strasbourg nå slår ned på."

"- Min klient er svært glad og lettet for avgjørelsen, og optimistisk med tanke på å kjempe videre for at hun og hennes datter skal få ha kontakt i framtida, sier romkvinnens advokat Nora Hallén i advokatfirmaet Elden til Dagbladet."

"- EMD presiserer den langsiktige negative effekten det kan ha for barnet å miste kontakten med sin biologiske mor, i lys av at staten har en forpliktelse om å legge til rette for en gjenforening mellom mor og barn så raskt det er mulig. Dette prinsippet om å jobbe for gjenforening mellom foreldre og barn - selv om det skal være en omsorgsovertakelse - opplever jeg som advokat i barnevernssaker at verken barnevernet eller domstolen i tilstrekkelig grad tar hensyn til, sier Hallén."

Endelig en advokat som skjønner at det ikke kun er foreldrene som skades, men at barnet skades ved å fratas kontakt med moren! Vi får håpe hun og klienten går hardt på nå, for å få i det minste utstrakt samvær mellom mor og datter, gjerne med plan om gjenforening.

*

Dagbladets journalist Asle Hansen intervjuer så professor i juss Karl Harald Søvig og statssekretær Tom Erlend Skaug i Barne-og likestillingsdepartementet, og får frem ganske avslørende uttalelser:

Skaug: "Vi registrerer også at EMD i denne dommen ikke synes å være kritiske til det norske barnevernssystemet som sådan".

Skaug om den kommende ankebehandlingen i Lobben-saken i oktober: "– Vi er spente på avgjørelsen i den saken."

Søvig: "- Dette er en sakstype som ofte står for norske domstoler, og er således veldig interessant."

De er spente og interesserte, ja. Unnskyld meg, men de to herrer høres lite interessert ut i tragediene. De er begge "interessert" i om man klarer å beskytte systemet, slik at det ikke blir slutt på det tragedie-produserende barnevernssystemet? De boltrer seg visst udi jussen og "spillet", og er uten forståelse av alvoret i de overgrep barnevernet foretar og juristenes egen unnlatelse av å si kraftig ifra om det.

Det minner om hva daværende høyesterettsjustitiarius Carsten Smith var så opptatt av i 1996, da dommen mot Norge i Adele Johansens barnevernssak forelå: Han var så glad fordi han mente at den norske rettsbehandlingen IKKE var dømt (jf siste avsnitt om sak (a) her).

Det igjen minner om det kjente ordtaket om at lov og rett er altfor viktig til at det kan overlates til juristene. Det er jeg mer enn enig i (jf Barnevernet – dessverre en skadevolder. 1: Møte med systemet og rettsbehandlingen).



  

  

TV2 har trykket NTB-artikkelen:

Norge dømt i barnevernssak
Norge har brutt menneskerettighetene i en barnevernssak, konkluderer menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en enstemmig dom.
TV2, 6 september 2018


Det er ikke riktig at alle sakene i Strasbourg dreier seg om "avveininger av foreldres rettigheter mot barns behov for beskyttelse". Dette er i svært mange tilfeller en norsk, bortforklarende frase.

  

  

Jan Pedersens artikkel (jf ovenfor) er kommet i Fædrelandsvennen:

Jan Pedersen, Søgne:
Hva gjør Erna nå?
Statsråd Helleland tok feil. Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak.
Fædrelandsvennen, 7 / 10 september 2018

  
*

NTB-artikkelen er kommet i Kommunal Rapport:

NTB:
EMD: Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak
BARNEVERN. Norge har brutt menneskerettighetene i en barnevernssak, konkluderer menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en enstemmig dom.
Kommunal Rapport, 6 september 2018

  

    

Her har vi vel et eksempel på blindheten blant mange jurister, skjønt artikkelen ligger bak betalingsmur, så resonnementene forblir uvisse for mitt vedkommende. Uansett vet Gjems-Onstad helt klart lite eller intet om hvordan barnevernet går frem i praksis, i motsetning til hva de og myndighetene sier.

Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for Rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, forfatter av boken "Menneskerettigheter – en verden uten helvete":
Uforstand fra menneskerettighetsdomstolen
Dagens Næringsliv, 11 september 2018

"En fersk dom om norsk barnevern tolker visse prinsipper som så ufravikelige at resultatet kan skade de svakeste blant oss."


Det høres ut til at Gjems-Onstad kanskje vil gjøre gjeldende samme attityde som Norge har brukt mot tatere og andre, og som de senere har bedt en slags unnskyldning for, jf NTB-artikkelen om Europarådets uttalelse her:

Europarådet om barnevernets forhold til særlig Rom-folk
Forum RVB, 29 mai 2017

  

  

Olav Sylte, advokat:
Europa har talt
advokatsylte.no, 6 september 2018


"Ettersom norsk rett i sin drøftelse av hva som var barnets beste, nettopp ikke vurderte skadevirkningen av total splitting og heller ikke muligheten for fremtidig tilbakeføring, anså menneskerettighetsdomstolen inngrepet som en krenkelse av menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8."

"Norges barnevernminister uttalte for noen dager siden til Dagbladet at hun var stolt, for hun mente at norsk barnevern var best i verden. Hun uttalte også til Aftenposten at Norge ikke ville akseptere korreks utenfra og vilikke "vike en tomme", og at hun regnet med at andre land etter hvert ville følge etter Norge og vår praktisering av hva som er til barns beste."

"Dagens avgjørelse viser at i hvert fall ikke menneskerettighetsdomstolen er villig til å følge etter norsk barnevern, og det endatil på et svært sentralt punkt; nemlig betydningen av splitting av familiens bånd."

"På mange måter slår egentlig dagens avgjørelse bena under på ministeren. Det spørs om nå er like stolt over sin etat, eller om hun vil akseptere og respektere at resten av Europa har talt."

  

En fersk dom om norsk barnevern tolker visse prinsipper som så ufravikelige at resultatet kan skade de svakeste blant oss.

KOMMENTAR: OLE GJEMS-ONSTAD OM MENNESKERETTSJUS

Syv dommere i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) avsa 6. september 2018 en dom som kan forverre livet for et sårbart barn.
I denne Jansen-saken hadde en rekke norske fagfolk og myndigheter i en årelang saksbehandling fra feltarbeidere til Høyesterett trukket samme konklusjon: Et sårbart barn som allerede ut fra mangelfull omsorg viste tilknytningsproblemer og annet, burde skjermes mot sin biologiske familie.

Tester viste at spedbarnet var i ferd med å pådra seg grunnleggende psykologiske skader. Etter en totalvurdering ble jenta plassert i fosterhjem.


Kommentar: Her ser vi nok et eksempel på en samfunnsstøtte med naiv tillit til «barnevernet» og deres psykologisk sakkyndige, som sjelden avviker fra sin oppdragsgivers oppfatning. Professor Ole Gjems-Onstad er opprørt over at Menneskerettighetsdomstolen har tatt morens parti. Han mener det er en uriktig rettsavgjørelse som rammer den svake part, barnet. Men både barnet og moren er svak part mot det mektige «barnevernet». Han ser ikke at barnet har interesse av å opprettholde kontakten med moren. Det gjør heldigvis dommerne i EMD.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Trygve Harlem Losnedahl og Dag Sørlie Lund, advokater i Advokatfirmaet Hjort, kommer med et aldeles enestående og særdeles utmerket tilsvar til professor Ole Gjems-Onstad i Dagens Næringsliv den 14. september 2018. Innlegget har tittelen Uforstandig om menneskerettighetsdom men er bak betalingsmur. Imidlertid fant jeg det gjengitt på Advokatfirmaet Hjorts hjemmesider:

Uforstandig om menneskerettighetsdom

Gjems-Onstad unnlater å nevne hva saken gjaldt, nemlig spørsmålet om en mor fullstendig skulle fratas ethvert samvær med sitt eget barn. Vi er naturligvis enige i at «ikke all kontakt med biologiske foreldre er tjenlig», men spørsmålet var altså om staten kan bryte all kontakt mellom et barn og dets foreldre.

De to advokatene mente det var to forhold som gjorde at inngrepet var uforholdsmessig inngripende overfor moren:

1. Den norske domstolen hadde ikke kommentert at «det ved plassering i fosterhjem skal legges til rette for at barnet i prinsippet kan tilbakeføres til dets biologiske foreldre, dersom situasjonen senere tillater det. En slik tilbakeføring er imidlertid svært vanskelig dersom båndet mellom barn og foreldre brytes fullstendig».

2. «Staten hadde begrunnet avgjørelsen [om å frata moren de fire årlige samværene med barnet] med frykt for at barnets morfar ville bortføre barnet hvis han fikk vite hvor det bodde. EMD mente at Norge kunne organisere samværene slik at risikoen for at bestefaren skulle få vite hvor barnet bodde ble begrenset, og ergo forhindre fare for bortføring».

Ole Gjems-Onstad kommer så med en replikk i Dagens Næringsliv den 17. september 2018 under tittel Feilskjær fra EMD må kritiseres.

I papirutgaven av Dagens Næringsliv den 18. september 2018 står innlegget gjengitt, og Ole Gjems-Onstad skriver blant annet:

De to advokatene gjør EMD til en religiøs institusjon [og] lar seg fange av at EMD i ord viser til barnets beste. Men dette blir tomme fraser når EMD faktisk prioriterer de voksne foran barna. De små barna har ingen egen stemme og kan ikke selv engasjere advokater [...]. Deres måte å bli hørt på er gjennom sakkyndige som er barnas røst.

Kommentar: Det er jo nokså oppsiktsvekkende at professor Gjems-Onstad mener de psykologisk sakkyndige er barnas stemme. De sakkyndiges rolle er vel å gi råd til dommerne ved å opplyse saken. Det må være åpenbart at den pedofile straffedømte barnepsykiateren på ingen måte var «barnets stemme» da han konkluderte med at barna hadde det best uten foreldrene. Gjems-Onstad ser også helt bort fra at de sakkyndige kan ha et pekuniært motiv for å holde med «barnevernet».

Det kan synes som om Ole Gjems-Onstad mener at barn i utgangspunktet har det best uten foreldrene og at det er kun hvis foreldrene er særskilt skikket at barna aller nådigst skal få lov til å bli boende. Han fortsetter:

Ved å desavuere sakkyndige kan EMD reversere denne nordiske utvikingen og binde oss opp til kulturen i en del andre europeiske land, der hensynet til foreldre og familien skal veie tyngre. Dermed kan EMDs tolkning av menneskerettighetene sette beskyttelsen av norske barn år tilbake.

Å ta hensyn til familien er åpenbart det stikk motsatte av «barnets beste» i Ole Gjems-Onstads verden. Han gjør det klart at barnets beste på norsk betyr tvangsfjerning fra foreldrene. Foreldrene har intet å bidra med sett i forhold til den praktfulle omsorgen som gis av de fremmede «fosterforeldrene», som mot betaling oppdrar barna. Her gjør Ole Gjems-Onstad seg til talsmann for det mest forstokkete synet på norsk «barnevern» og viser hvorfor Norge trenger korrektiv utenfra.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  

Jeg ser Lund og Losnedahl, meget bra, skriver:

"Det er viktig med kritikk og diskusjon om EMDs rolle og dens avgjørelser, men det bør gjøres uten stråmenn, og uten å forsøke å diskreditere domstolen med karakteristikker, slik Gjems-Onstad gjør.
    I motsetning til Gjems-Onstads omtale av dommen som fremmedgjort juristeri, mener vi dette er et godt eksempel på at EMD tar menneskerettighetene på alvor, og korrigerer nasjonale myndigheter når de går for langt."

Norsk barnevernspraksis krenker retten til familieliv
October 4, 2018
advokat Erlend Liaklev Andersen

Den 6. September 2018 ble Norge dømt for brudd på menneskerettighetene av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Dommen i [Jansen mot Norge] viser at internasjonal rett og EMDs praksis har en tydelig høyere terskel for å godta fullstendig avskjæring av kontakt og samvær mellom foreldre og barn. Det presiseres at inngrep av en slik art skal være midlertidig og at det i alle tiltak må legges til rette for at barn og foreldre i fremtiden kan gjenforenes.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  

Litt til fra artikkelen:

"Uenigheten i EMDs og lagmannsrettens dom lå i hva som faktisk er i barnets beste interesse. Det ble bemerket at lagmannsretten ikke hadde tatt for seg at moren og datteren ikke hadde sett hverandre på tre år etter bilhendelsen.
    Lagmannsretten hadde heller ikke i tilstrekkelig grad hatt som mål å få til en gjenforening av moren og datteren, det hadde ikke blitt tatt sikte på å forberede datteren på en gjenforening med moren i nær fremtid. Lagmannsretten hadde utelukkende tatt sikte på å beskytte datteren fra en potensiell bortføring og dens mulige konsekvenser.
    EMD fant det bevist at det i den sammenheng forelå en reell risiko for at datteren ville miste all kontakt med moren.
    Det ble derfor konkludert med at det forelå et brudd på artikkel 8 ved at norske myndigheter ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til de potensielle langsiktige negative konsekvensene ved at datteren mistet all kontakt med moren. Til dette ble det tillagt at norske myndigheter er forpliktet til å iverksette tiltak som tar sikte på gjenforening så fort dette er mulig."

"Dommen viser at internasjonal rett og EMDs praksis setter en høyere terskel enn norsk praksis for å godta fullstendig avskjæring av kontakt og samvær mellom foreldre og barn. Dette i samsvar med langvarig EMD-praksis som det vises til i dommen.
Dommen innebærer derfor at norske myndigheter i samværssaker må vurdere mindre inngripende tiltak, og tiltak som tilrettelegger for fortsatt, om enn begrenset kontakt mellom barn og foreldre; og dessuten at tiltak må tilrettelegge for at barn og foreldre i fremtiden kan gjenforenes."