FNV-2003-209-TRL

--------------------------------------------------------------------------------
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Sør- og Nord-Trøndelag - vedtak
DATO: 2003-11-21
PUBLISERT: FNV-2003-209-TRL
STIKKORD: Lov om barneverntjenester §4-19, tredje ledd.
SAMMENDRAG: Besteforeldre fremmet krav om samvær. Barneverntjenesten var enig i at besteforeldrene skulle ha egen samværsrett, men ikke i det omfang besteforeldrene krevde. Fylkesnemnda ga besteforeldrene rett til samvær tilsvarende barneverntjenestens tilråding.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19),

SAKSGANG: Sak nr. 03-0209.
PARTER: X kommune (kommuneadvokat ....). A og B (advokat ....).
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Petter Wulfsberg. 2 sakkyndige medlemmer. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1927-04-22-3-§6 (Vergemålslov §6), lov-1927-04-22-3-§7 (Vergemålslov §7), lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1), lov-1992-07-17-100-§4-4 (Bvl §4-4)


--------------------------------------------------------------------------------




Saken gjelder krav om samvær med E, født *.*.1990, fremsatt av hennes besteforeldre A og B, jf lov om barneverntjenester §4-19, 3. ledd.

E er under omsorg av X kommune, Y hjelpetjeneste, i henhold til fylkesnemndsvedtak datert 15. desember 2000.

Saken er forberedt av Y hjelpetjeneste, X kommune, og oversendt fylkesnemnda av Kommuneadvokaten, v/ advokat ........

Advokat ....... er oppnevnt som prosessfullmektig for A og B. Hun har avgitt tilsvar.

Barnets far, D, har ikke partsrettigheter i forhold til denne saken, da han aldri har hatt del i foreldreansvaret for E.

Han har ikke hatt fast samvær med datteren etter at hun flyttet i fosterhjem, men har truffet henne 1 gang i året den siste perioden.

Barnets mor, C, f. *.*.63, d.16.09.01, hadde foreldreansvaret for E alene.

Etter hennes død, oppnevnte Z sorenskriverembete ..... som verge for E, jfr. vergemålslovens §§6 og 7. Vergen er part i denne saken.

Forhandlingsmøte ble avholdt i fylkesnemndas lokaler, Statens Hus i X, 4. november 2003. Partene møtte med sine prosessfullmektiger.

For Y hjelpetjeneste møtte barnevernkonsulent ......

Det ble avgitt partsforklaringer og avhørt 4 vitner, deriblant barnets talsperson.

Det vises til møteboken.



Sakens bakgrunn i korte trekk:

Fra kommunens saksframlegg gjengis i hovedtrekk:

Y hjelpetjeneste mottok henvendelse fra V barnehage vedr. E første gang i april 1994. Det ble igangsatt tiltak av forebyggende karakter i familien, uten at dette var hjemlet i barneverntjenesteloven.

Arbeid og hjelpetiltak i henhold til denne lovgivning kom i gang etter at mor selv tok kontakt med hjelpetjenesten og ba om bistand i april 1996.

Hjelpetjenesten plasserte E i fosterhjem, som et hjelpetiltak i henhold til Lov om barneverntjenester §4-4, 5. ledd, i desember 1997.

X kommune fremmet 13.11.2000 forslag for Fylkesnemnda om omsorgsovertagelse av E. Dette var i tråd med mors ønske. Fylkesnemnda fattet vedtak om omsorgsovertagelse 15.12.2000.

A og B er Es besteforeldre på morssiden. De er bosatt og driver gård på U i T kommune. A og B har hatt 3 barn, hvorav Es mor døde 16.09.01. A og Bs gjenlevende datter ..... bor i en tilrettelagt bolig for funksjonshemmede på S. Sønnen ..... bor på gården.

E er A og Bs eneste barnebarn. De har helt siden hun ble født hatt kontakt med jenta, og i perioden april 1991 til mai 1993 bodde E sammen med sin mor på gården til besteforeldrene. Også i perioden før fosterhjemsplasseringen, oktober - desember 1997, bodde E på gården.

E er født ved keisersnitt 6.12.1990 på Regionsykehuset i X, 2 1/2 mnd. før termin. Hun ble p.g.a. prematur fødsel værende på sykehuset fram til utskriving i februar 1991. E bodde sammen med sin mor, inntil hun og moren i oktober 1997 flyttet til besteforeldrene i T.

12.12.1997 ble E plassert i forsterket fosterhjem i R kommune. Fosterhjemsplasseringen var iverksatt som et frivillig hjelpetiltak i medhold av barneverntjenestelovens §4-4, 5. ledd. På det tidspunkt ble E beskrevet som ei ressurssterk jente, men med økende atferdsproblem i form av stadige grenseutprøvinger, manglende sosiale ferdigheter, konsentrasjons- og utholdenhetsvansker med dertil faglige problem i skolen.

25.5.1998 sa fosterforeldrene opp fosterhjemsavtalen, da de mente at E hadde så store atferdsvansker at det ble for massiv belastning å ha henne boende.

19.10.1998 flyttet E i fosterhjem til ... og ...., i Q i P kommune. Omsorgen for E ble vurdert som så krevende, at en fant det fortsatt riktig å forsterke fosterhjemmet ved å « frikjøpe » fostermor fra arbeid utenfor hjemmet. Dette for at en voksen skulle være hjemme og tilstede all den tid E ikke var på skolen.

..... gav uttrykk for at E relativt fort fant seg til rette i sin nye familie. Hun hadde imidlertid få følelsemessige reaksjoner i forhold til det som skjedde med henne selv, noe som gav bekymring for jentas videre utvikling.

E strevde med sosiale problem i forhold til jevnaldrende, og hun viste i liten grad evne til innlevelse med andre. Atferdsvanskene med periodevis avvisning, egosentrisk holdning og grenseutprøving var ting E strevde med. Jenta kunne imidlertid vise glede, og hun søkte fin kontakt med hus- og kjæledyr.

E begynte etter 1 års tid å vise en viss tilknytning til familien og det ble lettere for henne å innordne seg i forhold til gjeldende normer og regler i huset.

Da Fylkesnemnda fattet vedtak om omsorgsovertagelse 15.12.00, la den følgende forhold til grunn:

« E er ei jente som i utgangspunktet synes å ha normale intellektuelle forutsetninger og som synes å ha ressurser på en rekke områder. Hun hadde på tidspunktet for plassering utenfor hjemmet utviklet et asosialt atferdsmønster med store atferds- og emosjonelle problemer. Hun har med en klengete, dominerende og utagerende væremåte hatt store problemer med å etablere sosiale relasjoner til jevnaldrende. Hun synes å ha en begrenset evne til tilknytning til andre og skal til tider ha blitt oppfattet som apatisk og følelsesløs. Nemnda legger til grunn at hun fortsatt viser liten evne til innlevelse og medfølelse med andre og at hun fremstår som egosentrisk. Hun fremstår som utrygg og med et dårlig selvbilde. Hun har hatt en positiv utvikling etter plassering hos familien ..... i P, men fremstår i dag fortsatt som ei 10 år gammel jente med alvorlig skjevutvikling og med store problemer på mange områder. Nemnda legger til grunn at E er ei jente som fortsatt i lang tid vil ha et særlig omsorgs- og oppfølgingsbehov på en rekke områder. »

Etter omsorgsovertagelsen har E utviklet seg i positiv retning. Dette har krevd mye arbeid og tett oppfølging fra fosterforeldre og skole. Fosterfamilien har i den daglige omsorgen vektlagt behovet for forutsigbarhet, struktur og grenser, samt en inkluderende holdning i forhold til E. Jenta har i dag mange jevnaldrende venner og hun fungerer greit sosialt sett.

Fortsatt trenger E spesiell oppfølging fra sine omsorgspersoner, da hun er sårbar når det gjelder tilknytning og innlevelse i forhold til andre. Hun er i liten grad til å stole på og forsøker ofte å utnytte situasjoner der det er mulighet for å manipulere mennesker rundt seg og styre selv.

I skolesammenheng har E vist en fin utvikling, der hun i stor grad får brukt sine ressurser på en konstruktiv måte. Da hun startet på ... skole høsten 1998 hadde hun store « faglige huller » og hadde vansker med å forholde seg til den struktur og de rammer som skolen var organisert etter. Det har fram til og med 6. skoleår vært innvilget spesialpedagogisk bistand til E ut fra hennes spesielle behov, men det siste året har hun ikke trengt særskilt tilrettelegging verken faglig eller sosialt i skolemiljøet.

Skolen har imidlertid vektlagt struktur og tydelige rammer, da en ser at E lett blir urolig og ukonsentrert når dette sklir litt ut.

Fosterhjemmet har hele tida fulgt tett opp i forhold til leksearbeid, da E har trengt mye støtte, hjelp og bekreftelse. Hun har hatt liten tro på egne ferdigheter samt strevd med dårlig selvbilde.

Helt siden E flyttet i fosterhjem har hun hatt kontakt med sin biologiske familie. Samværsordningen har variert noe i forhold til hyppighet og varighet.

Etter etableringen i fosterhjem hos .... ble det gjennomført samvær mellom E, mor og besteforeldrene 1 helg pr. mnd., samt utvidet besøk i forbindelse med skoleferier. Samværene foregikk hjemme hos besteforeldrene.

Fra våren 2000 ble det sjeldnere samvær hos besteforeldrene, da en så at E hadde behov for samvær alene med sin mor. Det ble da inngått avtale om at E fikk samvær på gården hos besteforeldrene 1 helg annenhver måned, samt opphold hjemme i mors leilighet 1 døgn annenhver måned.

Under samvær på gården var alltid mor til stede, i tillegg til at E også hadde kontakt med annen biologisk familie på morssiden, slik som onkel og oldeforeldre.

I forbindelse med at omsorgsovertagelsessaken ble behandlet, fattet Fylkesnemnda vedtak om samvær med mor. Besteforeldrene ble ikke tilkjent samværsrett, men nemnda påpekte at besteforeldrene var viktige for jenta.

Fylkesnemnda besluttet at mor og barn skulle ha samvær en gang annenhver måned, og at annethvert samvær skulle være av 1 dags varighet og annethvert samvær av 2 dagers varighet.

Hjelpetjenesten la tilrette for at overnattingssamværene skulle foregå hos besteforeldrene, mens dagsamværene ble gjennomført i mors leilighet, med kun mor og E tilstede.

Etter at moren døde i september 2001 fant hjelpetjenesten det riktig å øke Es kontakt med resten av familien, da mora ikke lenger kunne ivareta kontinuiteten. Det ble derfor foreslått samvær på besteforeldrenes gård 1 helg annenhver måned, en ordning som har fungert fram til i dag.

Sommersamværene i år og i fjor ble imidlertid utvidet, og varte i 9 - 10 dager.

Utover dette har A. og B hatt telefonkontakt med E flere ganger pr. mnd., samt vært på besøk i fosterhjemmet med jevne mellomrom.

A og B har gjennom sin advokat ...... gitt utrykk for at de ønsker mer samvær med E. De har foreslått en avtale om samvær hver 4. helg, halve jule- og påskehøytiden og 4 uker i sommerferien hvert år, samt annenhver høst- og vinterferie.

Hjelpetjenesten har vært av den oppfatning at samvær med en slik hyppighet ikke er av det gode for E, og en har derfor ikke akseptert en slik ordning.

Advokat ....... ba derfor om at saken ble forberedt og brakt inn for Fylkesnemnda.



X kommune, Y hjelpetjeneste, v/ Kommuneadvokaten, v/ advokat ... ....., har i hovedsak anført:

E har i hele plasseringsperioden hatt en del reaksjoner i forbindelse med samvær med biologisk familie. Fosterfamilien har registrert at jenta har hatt vansker med uttissing, overspising og magevondt i perioder. Hun har dessuten vært urolig og fungert generelt dårligere.

Etter hvert har mønsteret endret seg noe, og etter at Es mor døde opplevde fosterforeldrene at jenta endret atferd i forhold til en sterkere tilknytning til familien og miljøet i ........ Hun ble oppfattet som mer glad, og da det i en periode høsten 2001 var mindre samvær med biologisk familie, bidro dette til at E ble roligere.

I den tida E har vært fosterhjemsplassert har det generelt vært slik at fosterhjemmet har erfart at jentas atferd har blitt mer utprøvende før og etter samvær med besteforeldrene. De opplever at når ting ikke blir like forutsigbart og trygt som normalt, blir E mer urolig og ukonsentrert. Når E gleder eller gruer seg for noe, har hun lett blitt svært urolig og utprøvende.

Dette er også noe skolen har registrert opp gjennom årene E har bodd i ....., der jentas atferd i forbindelse med samvær har vært spesielt vanskelig.

I skolemiljøet har E så godt som hele tida hatt spesiell oppfølging, med klare grenser og konsekvenser til enhver tid. E har taklet dårlig situasjoner med mindre struktur og hun har utnyttet usikre lærere og blitt utprøvende og krevende.

E trenger klare og tydelige grenser i forhold til hva hun får lov til og hva som er akseptabel atferd i ulike situasjoner. Dette har vært en utfordrende oppgave for fosterforeldrene, der en opplever at E i liten grad har sosialisert grensene som familien har.

I slike situasjoner har E forsøkt å utnytte enhver situasjon og en kan i liten grad stole på det hun sier og gjør. I det daglige betyr dette at E må følges opp, da hun ofte forsøker å bløffe og tar ikke ansvar for egen atferd. Hun forsøker å lure seg unna plikter og oppnå fordeler i forhold til andre mennesker. Hun viser lite medfølelse med andre, og hennes innlevelsesevne er fortsatt noe hun strever med.

Fosterforeldrene har opplevd under samvær at E utnytter situasjoner i forhold til besteforeldrene på en dominerende måte. Under samvær blir jenta egenrådig, manipulerende og egosentrisk, og viser manglende respekt for det som sies og de grensene som blir presentert.

Besteforeldrene, på sin side, bruker i gitte situasjoner barnevernet og fosterforeldrene som en trussel eller begrunnelse for grensesetting som utøves under samvær med E.

Det har siden plassering vært vanskelig for E å regulere matinntak når hun er på besøk hos besteforeldrene. Etter vel ei ukes opphold sammen med dem i fjor sommer hadde jenta lagt på seg flere kilo. Hun hadde est ut og buksene hennes var blitt for trange.

Det har over tid vært krevende for fosterforeldrene å sette nødvendige grenser for E, samt å få tilstrekkelig ro rundt jenta.

Besteforeldrene har flere ganger handlet stikk i strid med hva som har vært anbefalt av fosterforeldrene og hjelpetjenesten.

Besteforeldrene har bl.a. kjøpt mobiltelefon til E i 12 års gebursdagsgave. Dette etter at fosterforeldrene hadde sagt at de ikke ønsket at jenta skulle ha egen mobil før hun fylte 13 år.

Videre kjøpte besteforeldrene hest til E, noe de ble oppfordret til ikke å gjøre.

Hesten står på gården til besteforeldrene. Begrunnelsen for hjelpetjenestens skepsis i forhold til anskaffelse av hest, var at dette ville virke negativt med tanke på jentas tilknytning og ro i forhold til hjemmemiljø.

Fosterforeldrene opplever at hverdagen i større grad har blitt preget av konflikter i forhold til E, og at dette har blitt verre etter at E fikk egen hest. Nå ser en at E ofte ønsker seg bort fra miljøet i ....., noe som øker jentas stressnivå.

E oppleves som svært lojal mot alle dem hun har rundt seg, og hun vil gjerne at alle skal være enige og at ikke konflikter skal ødelegge forholdene. Hun viser uforholdsmessig mye redsel for at noen skal bli sint i ulike situasjoner.

Hun opplever nå at besteforeldrene ikke klarer å samarbeide med fosterfamilien, og at de har ulik oppfatning av hva hun trenger og hvilke grenser som gjelder.

Dette er med på å gjøre situasjonen vanskelig for E, noe også jenta selv har gitt uttrykk for.

Hjelpetjenesten foreslår at E skal ha samvær med sine besteforeldre, jfr. Lov om barneverntjenester §4-19, 3.ledd.

E har hele livet hatt kontakt med mors foreldre, og hjelpetjenesten er av den oppfatning at jenta har behov for å ha samvær med dem, ut fra at hun har tilknytning til familien og gården på U. Besteforeldrene representerer dessuten Es historie og bakgrunn.

Det er imidlertid viktig å legge til grunn at fosterhjemsplasseringen av E vil vare fram til voksen alder, og det må taes hensyn til dette tidsperspektivet når samværsordningen med besteforeldrene skal vurderes.

Hjelpetjenesten ser behov for å styrke Es tilhørighet til fosterhjemmet, da dette med følelsesmessig tilknytning er et av de områdene som har vært vanskelig for jenta.

Dessuten er dette ekstra viktig med tanke på den tenåringsperioden som jenta snart går inn i. Det er et mål at E i størst mulig grad skal internalisere fosterfamiliens normer og verdier. Det er da viktig å legge til rette for at sosialiseringsprosessen kan skje og at E får ro og tid nok i fosterhjemmet til at andre normsettere blir mindre sentrale og definerende.

E er et barn som har hatt en veldig fin utvikling i de årene hun har bodd i fosterhjem. En må imidlertid ta hensyn til at jenta fortsatt er sårbar i forhold til sine emosjonelle og sosiale vansker, og at hun har et spesielt behov for forutsigbarhet, struktur og grenser. Hun tåler fortsatt dårlig endringer i forhold til rutiner og kontinuitet i sin hverdag. Hun er et barn som stadig utfordrer omgivelsene gjennom provokasjon, egenrådighet, en « klengete » eller avvisende atferd.

Hjelpetjenesten har grunn til å tro at dette med manglende eller lite konsekvente grenser er forhold som i stor grad preger samværet mellom E og hennes biologiske familie. Besteforeldrene synes å ha andre normer for grensesetting enn det E er vant til fra fosterhjemmet. Det at fosterforeldrene eller hjelpetjenesten brukes som trussel og alibi for avgjørelser som gjelder E, viser dessuten at de ikke klarer å være konsekvente og tydelige som voksne ovenfor jenta.

For barnet vil en slik strategi virke forvirrende, og ikke bygge opp under opplevelsen av at de voksne hun har rundt seg samarbeider, tar ansvar og har felles mål i forhold til oppdragelsen av henne.

Ved vurdering av samværsordningen er det viktig å ta hensyn til graden av konflikt mellom involverte parter i saken. Det at voksne har ulik oppfatning av hvor mye E selv skal bestemme, og at besteforeldrene handler i mot det fosterforeldrene mener er Es beste, oppfattes ikke som positivt for jenta. Hun har redsel for konflikter, og blir derved satt i et stort lojalitetspress når de hun er glade i har ulike terskler i forhold til atferd og er uenige i hva som er hennes behov.

I tillegg gir dette E rom for å manipulere og styre de voksne rundt seg, noe som kan ha store konsekvenser med tanke på å ta ansvar for egne handlinger og lære å ta hensyn til andres meninger og følelser.

På tross av at E har vært plassert i fosterhjemmet i snart 5 år, opplever fosterforeldrene at jenta ofte endrer atferd i forbindelse med samvær. Hun blir ofte mer ustyrlig og grenseutprøvende, noe som skaper konfliktsituasjoner og krevende episoder i forhold til fosterfamilien.

E trenger å trygges og stabiliseres der hun nå bor, og har derfor behov for tid sammen med fosterfamilien sin. For mye samvær vil virke forstyrrende i forhold til denne prosessen.

Hjelpetjenesten finner for øvrig grunn til å sette spørsmålstegn omkring besteforeldrenes evne til å se Es behov i dag og framover. Det at de ikke ser hvilke konsekvenser det har for jenta å ha en hest stående på U som hun ikke får vært sammen med mer enn en gang annenhver måned, og heller ikke forstår hvilke konfliktsituasjoner dette vil skape i fosterhjemmet, er bekymringsfullt.

For E er det viktig at voksne rundt henne samarbeider, og har omtrent lik forståelse av hva som er bra for henne. Hjelpetjenesten vil hevde at Es besteforeldre ikke ser dette, og at deres ressurser i forhold til omsorg og oppdragelse ovenfor jenta er begrenset.

Med utgangspunkt i denne vurderingen vil hjelpetjenesten foreslå en begrenset samværsordning mellom E og besteforeldrene. Hjelpetjenesten anser at den avtalen som gjelder i dag, ivaretar jentas behov for kontakt med biologisk familie samtidig som det vil sikre den nødvendige tilknytning og stabilitet hun har i fosterhjemmet.

Dette betyr en samværsordning der E og besteforeldrene har samvær ei helg annenhver måned, dvs. 6 ganger pr. år.

Det bør imidlertid gies åpning for at samværet på sommeren utvides noe, og at det varer i inntil 1 uke.



X kommune, Y hjelpetjeneste, v/ Kommuneadvokaten, v/ advokat ... ........, har fremmet følgende forslag til vedtak:

A og B gies rett til samvær med E, f. *.*1990 annenhver måned (6 ganger pr. år). 5 av samværene gjennomføres fra fredag til søndag, mens samværet på sommeren utvides og varer i 1 uke, jfr. Lov om barneverntjenester §4-19, 3.ledd.



A og B, v/ advokat ..... .., har i hovedsak anført:

Mellom besteforeldrene A og B og E har det vært og er et helt spesielt forhold. I barnets første to leveår bodde hun sammen med moren på gården hjemme hos besteforeldrene. På grunn av morens problemer hadde besteforeldrene mye avlastning for E. Dette skjedd både i den tiden hun bodde på gården og også senere.

E tilbrakte flere høytider hos besteforeldrene, dels alene og dels sammen med moren. E bodde også hos besteforeldrene på det tidspunktet omsorgsovertakelsen skjedde.

A og B har helt siden barnet ble plassert i første fosterhjem forsøkt å få til en samværsordning med barnevernet som i større grad tilfredsstilte Es behov for kontakt med biologisk familie. A og B opplever at dette hele tiden har blitt avvist fra hjelpetjenestens side, og at det har vært utvist liten forståelse for den betydning besteforeldrene og barnets øvrige biologiske familie på morssiden har hatt for E.

Psykolog ..... hadde på denne tiden kontakt med fosterforeldrene og E. Han har også hatt en del kontakt med E etter dette.

E har helt siden hun ble plassert i fosterhjem, stadig gitt uttrykk for at hun ønsker mer kontakt med besteforeldrene. Etter at moren døde i september 2001, synes Es behov for å ha mer kontakt med sin biologiske familie å være ytterligere styrket. Etter det A og B kjenner til, har E overhodet ikke kontakt med verken far eller fars familie

På bakgrunn av Es ønske har A og B flere ganger forsøkt å få til en mer omfattende samværsordning. Med unntak av at sommersamværet ved et par anledninger er blitt utvidet til å vare 1 uke, har deres forslag blitt avvist.

E er i saksfremstillingen fra kommunens side beskrevet som ei svært negativ jente, og som et barn med store problemer.

Besteforeldrene opplever henne på en noe annen måte når hun er på besøk hos dem, og de har ingen problemer med å forholde seg til henne. De opplever tvert imot en positiv jente, og som ganske alminnelig i forhold til venninner på samme alder.

A og B opplever dessverre at fosterforeldrene synes å ha en negativ holdning til Es kontakt med besteforeldrene. Det synes som om de tilskriver en del negative forhold rundt E, som en følge av hennes kontakt med dem.

A og B er svært bevisst på sin rolle som besteforeldre, og mener å utvise respekt både i forhold til fosterforeldre og hjelpetjeneste. De opplever derfor en del av de beskyldninger som fremsettes som urettmessige. Både A og B er opptatt av og har et bevisst forhold til grensesetting for barn, og dette gjelder selvsagt også i forhold til E.

E har alltid hatt et sterkt ønske om å være mer hos besteforeldrene, og videre satt stor pris på samværet når hun har vært på besøk på gården og hos øvrig familie. Det har således aldri vært noe grunnlag for å forsøke å lokke henne med dyr, materielle goder eller reiser, for at hun skal gi uttrykk for ønske om å være mer sammen med besteforeldrene.

Til tross for fosterforeldrenes standpunkt om ikke å gi E mobiltelefon før fylte 13 år, synes det å fremstå som om besteforeldrene har trosset dette ved å gi barnet mobiltelefon i fødselsdagspresang. Dette er ikke korrekt.

E fikk låne morens mobiltelefon når hun var på besøk på U, og da denne gikk i stykker hadde hun et ønske om å få en ny mobiltelefon til bruk når hun oppholdt seg hos dem og i forhold til sine venninner på U. De hadde tenkt å kjøpe mobiltelefon til henne i 12-års gave, for bruk under besøk hos dem, men valgte å respektere fosterforeldrenes standpunkt om at hun ikke skulle ha egen mobiltelefon.

E har helt siden hun gikk i barnehagen vært interessert i hester, og har ved en rekke anledninger gitt uttrykk for ønske om å få begynne å ri, noe som også hjelpetjenesten har gitt uttrykk for at hun skal få anledning til i R.

Da det tidligere har vært hester på gården, og etter at A og B i desember 2002 så en annonse om Haflinger til salgs, gikk de til innkjøp av hest. Tanken var bl.a. å drive avl, som tilleggsnæring på gården.

Dette ville selvsagt også kunne være en glede for E, som alltid har hatt ønske om å begynne å ri. Det understrekes imidlertid at dette ikke var en hest som var innkjøpt for at E skulle lokkes til å komme på besøk hos besteforeldrene, og hun var selvsagt hele tiden innforstått med at bestefaren skulle stelle hesten i det daglige.

Som ovenfor nevnt har besteforeldrene respektert at E trenger ro i fosterhjemmet, og de har derfor vært tilbakeholden med å ringe henne. De har videre vært sjelden på besøk hos henne.

A og B er av den overbevisning at det er viktig å ta hensyn til Es ønske om mer kontakt med besteforeldrene og videre at hun har behov for en langt mer omfattende kontakt med sin biologiske familie. De håper på å kunne få til et godt samarbeid og bedre kommunikasjon med fosterforeldrene, og forståelse for at E har behov for kontakt med biologisk familie.



A og B, v/ advokat ........., har fremmet følgende forslag til vedtak:

A og B skal ha samvær med E, f *.*.1990 hver 4. helg fra fredag ettermiddag til søndag kveld, samt halve julen og halve påskeferien hvert år, samt annenhver høst- og vinterferie og 4 uker om sommeren.



Fylkesnemnda skal bemerke:

Utgangspunktet for fylkesnemndas avgjørelse er at alle tiltak som iverksettes skal være til barnets beste. Det vises til prinsippet i lov om barneverntjenester §4-1.

Etter vedtak om omsorgsovertakelse kan fylkesnemnda bestemme at også andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet, jf §4-19, tredje ledd.

Fylkesnemnda konkluderer med at A og B skal ha rett til samvær med E, jf §4-19, tredje ledd. Fylkesnemnda anser at hjelpetjenestens forslag til samvær mellom E og besteforeldrene er tilstrekkelig til å ivareta kontakten dem imellom.

Fylkesnemnda vurderer at E har hatt store problemer i oppveksten og at hun er tilknytningsskadet. Fylkesnemnda anser at dette gir seg utslag i at E ikke tåler å ha så stor kontakt med to forskjellige hjem.

E er fortsatt aktiv i sin utprøving av fosterhjemmet og ønsker å befeste sin plass i fosterhjemmet. Tidligere skifte av fosterhjem har også vært en belastning for E som øker hennes behov for å tilhøre en familie.

Fylkesnemnda legger vekt på at E har vist tegn som at hun var klengete, hadde vanskelig for å få venner og at hun var utprøvende på grenser.

E har hatt god utvikling de siste 2 årene, men fylkesnemnda anser at hun fortsatt er sårbar og at hun har særskilt behov for trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Dette gir seg utslag i at det blir for utrygt å forholde seg til to hjem.

Fylkesnemnda vurderer at E har begrenset behov for kontakt utover fosterhjemmet og at hun bør skjermes for forandringer som kan virke forstyrrende på dette.

Fylkesnemnda legger til grunn at besteforeldrene har de beste ønsker for E og at de har fremmet krav om samvær av omtanke for henne.

Fylkesnemnda anser at besteforeldrene anerkjennes i forhold til dette ved at de gis egen rett til samvær i henhold til §4-19, tredje ledd. Det ligger ingen underkjennelse av dette utgangspunktet ved at fylkesnemnda anser at deres krav om samvær er for omfattende i forhold til det E kan klare.

Fylkesnemnda anser at helgesamvær annenhver måned med 1 ukes sommerferie ivaretar Es behov for kontakt med besteforeldrene og slekten.

Es primære behov er å styrke båndene til fosterfamilien slik at hun kan føle seg trygg på sin posisjon i fosterfamilien. I så måte anser fylkesnemnda at det er betryggende at fostermor i fylkesnemnda gir uttrykk for at hun ønsker at E skal kunne komme hjem til dem også etter at hun flytter for seg selv, på lik linje med deres egne barn.

Fylkesnemnda legger vekt på uttalelsene fra vergen hvor det kommer klart frem at E ønsker at de voksne rundt henne ikke skal ha noen konflikter. Gjennom barnets talsperson gir E uttrykk for at hun ønsker at dagens samvær med besteforeldrene skal opprettholdes.

Fylkesnemnda anser at E fremsetter dette ønske i håp om at de voksne kan samarbeide til hennes beste slik at det kan være ukomplisert for henne å være på besøk hos besteforeldrene samtidig som hun befester sin posisjon i fosterhjemmet og til venner hun har der hun bor.

Fylkesnemndas fastsettelse av samvær skal frita henne for bekymringer i forhold til at hun skulle ha ansvar for dette.

Fylkesnemnda er oppmerksom på at E også har egne venner fra den tiden hun bodde på gården og at hun ønsker å opprettholde kontakten med dem.

Fylkesnemnda anser at prinsippet om status quo i forhold til samvær skal være et signal til partene om at den gode utviklingen E er i bør fortsette, slik at E får oppleve ro og at de voksne kan samarbeide til hennes beste.

Vedtaket er enstemmig.



Slutning:



A og B gis rett til samvær med E, født *.*.1990, annenhver måned (6 ganger pr. år).

5 av samværene gjennomføres fra fredag til søndag, mens samværet på sommeren utvides og varer i 1 uke, jfr. Lov om barneverntjenester §4-19, 3. ledd.