Skandaløs dom av norsk menneskerettighetsdommerDommen er primært skandaløs sett mot den praksis som er vanlig:
- I Norge bruker man som dommere folk nært tilknyttet barnevernet.
- Man bruker også dommere fra partier som er positive til det såkalte barnevernet.
I dommen har man nektet noen å være dommer fordi vedkommende er knyttet til kommunen og er medlem av barnevernskritisk parti.
Lagdommer Sverre Erik Jebens er vel "arkitekten bak" dommen. Han har vert kommuneadvokat i Trondhjem, hvilket i aller høyeste grad burde gjøre han selv inhabil.
Denne mannen er det altså Norge sendte til Strasbourg for å være menneskerettighetsdommer.
Mer om han her:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Erik_Jebens Etter min mening betyr det at Norge bevisst saboterer menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Denne påstanden kunne jeg underbygget med Norges holdning til Adele-saken, hvordan Stoltenberg-regjeringen ved Trond Giske undergravet en menneskerettighetsdom mot ytringsfriheten. Antall ganger vi er dømt i menneskerettighetsdomstolen. Osv.
Thorbjørn Jagland er leder av Europarådet. Siterer fra Wikipedia:
Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden.Det er slik Norge arbeider internasjonalt for å undergrave menneskerettigheter de ikke liker.
* * * * * * * *
DOMMEN:
* * *
LF-2014-161539
Instans Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato 2014-10-16
Publisert LF-2014-161539
Stikkord Domstolloven. Habilitetsspørsmål for meddommer. Barneverntjenester. Barnevernloven.
Sammendrag En oppnevnt meddommer i en sak om barnevern ble ansett inhabil etter domstolloven § 108. Hun var ansatt som lærer i kommunen som hadde truffet vedtaket i barnevernssaken, og var medlem av kommunestyret og av utvalget for barnevernssaker. I tillegg var hun medlem av et sterkt barneverkritisk lokalpolitisk parti. Summen av dette førte til at meddommeren ikke fremstod utad som nøytral, jf EMK artikkel 6, og måtte vike sete.
Henvisninger: Domstolloven (1915), §108 | Barnevernloven (1992) | Menneskerettsloven (1999) EMKN A6
Saksgang Søre Sunnmøre tingrett TSOSU-2014-29481 - Frostating lagmannsrett LF-2014-161539 (14-161539ASK-FROS).
Parter A [mor] (advokat Olav Sylte) og B [far] (advokat Axel Villads Lange) mot Herøy Kommune Sosial og Barnevernsavdelinga (advokat Kristin Otterlei).
Forfatter Lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Roger Faanes.
Henvisninger i teksten Tvisteloven (2005) §36-4
Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt en meddommer er inhabil i en barnevernssak, fordi hun har tilknytning til kommunen som er part i barnevernssaken, og fordi hun representerer et politisk parti som har gitt til kjenne en sterkt kritisk holdning til barnevernet.
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Møre og Romsdal traff 24. januar 2014 vedtak om omsorgsovertakelse og samværsordning for et barn, C, som er født 0.0.2011. A, som er mor til C, reiste sak for rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak, ved stevning 13. februar 2014. Herøy kommune innga tilsvar 10. mars samme år. B, som er far til C, gjorde gjeldende partsrettigheter ved tilsvar 12. mars 2014.
Tingretten oppnevnte 4. juni 2014 to meddommere, hvorav en fagkyndig og en alminnelig, jf. tvisteloven § 36-4 første ledd. Kaja Runde ble oppnevnt som alminnelig meddommer.
I prosesskrift 18. juni 2014 opplyste Herøy kommune at den ønsket en annen meddommer enn Kaja Runde, fordi det forelå særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet. Det ble konkret anført at Runde er ansatt i Herøy kommune, og dermed knyttet til kommunen som arbeidstaker, at hun sitter i kommunestyret for partiet Folkelista, som er sterkt kritisk til barnevernet, og at hun er medlem av den komitéen som barnevernet hører inn under. Kommunen fremsatte begjæring om at Kaja Runde skulle vike sete i saken.
Kaja Runde bestred i e-post til tingretten 4. juli 2014 at hun var inhabil, og aksepterte ikke å vike sete. B uttalte i prosesskrift 22. august 2014 at han mente at Kaja Runde ikke er inhabil. Kommunen fastholdt sitt syn i prosesskrift 12. september samme år. A meddelte ingen oppfatning om habilitetsspørsmålet.
Søre Sunnmøre tingrett avsa kjennelse 1. oktober 2014 med denne slutning:
«Kaja Runde viker sete i sak 14-029481TVI-SOSU.»
A har anket tingrettens kjennelse til lagmannsretten den 6. oktober 2014. B har inngitt prosesskrift 9. oktober samme år, der han har sluttet seg til anken. Herøy kommune har bestridt anken, ved anketilsvar 13. oktober 2014.
Tingretten har berammet hovedforhandling i barnevernssaken til 22.-24. oktober 2014.
A har for det første anført at tingretten feilaktig har lagt vekt på innsigelsen fra barneverntjenesten, uten å vurdere innholdet av innsigelsen. Det er feil lovanvendelse å vektlegge en inhabilitetsinnsigelse etter domstolloven § 108, dersom den er uholdbar.
For det andre er det ikke tilstrekkelig til å konstatere inhabilitet at en meddommer er lærer i kommunen og medlem av komitéen som har med barnevernssaker å gjøre. Medlemmer av denne komiteen har ikke instruksjonsmyndighet over barnevernet. Mange medlemmer av fylkesnemnder og tingretter er eller har vært slikt medlem.
A har nedlagt påstand om at tingrettens avgjørelse oppheves.
B har sluttet seg til As anførsler, og i tillegg anført at en dommers politiske holdning i seg selv ikke er inhabilitetsgrunn. Tingretten har derfor tolket domstolloven § 108 feilaktig.
B har nedlagt påstand om at tingrettens kjennelse oppheves.
Herøy kommune har tiltrådt tingrettens kjennelse og begrunnelsen. Kommunens anførsler fremgår for øvrig av lagmannsrettens bemerkninger.
Herøy kommune har nedlagt påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som tingretten, og med i det vesentlige den samme begrunnelsen. I anledning av anken tilføyer lagmannsretten:
Domstolloven § 108 regulerer spørsmålet om inhabilitet for fagdommere og meddommere, utenfor tilfellene der inhabilitet inntrer uten videre, som for eksempel ved nært slektskap med en part og lignende. Etter domstolloven § 108 kommer det an på om det foreligger «andre særegne omstendigheter ... som er skikket til å svekke tilliten til hans (dommerens) habilitet». Det skal særlig legges vekt på om det er fremsatt inhabilitetsinnsigelse, men verken innsigelsen eller fraværet av den er avgjørende. Domstolloven § 108 skal tolkes i lys av de krav som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6. Det innebærer at en dommer, herunder meddommer, er inhabil ikke bare dersom det er grunn til å frykte at dommeren vil være partisk innstilt, men også dersom vedkommende ikke fremstår utad som upartisk, og særlig overfor partene i saken.
Lagmannsretten behøver ikke å gå inn på hvorvidt det er grunn til å frykte at meddommer Runde faktisk vil innta en partisk holdning, og en slik vurdering vil dessuten lett bli preget av gjettverk. Lagmannsretten er imidlertid kommet til at meddommer Runde ikke frembyr den tillit utad, i form av objektivitet, som må kreves av en dommer.
Det foreligger flere omstendigheter som iallfall samlet sett fører til at Kaja Runde ikke oppfyller kravet til synbar upartiskhet. Hun er ansatt i Herøy kommune som lærer, og derved knyttet til kommunen som arbeidstaker. Viktigere er at hun er medlem av kommunestyret, og ikke minst at hun er medlem av underkomiteen for helse og omsorg, som barnevernet hører inn under. Derved har hun indirekte en tilknytning til den aktuelle saken, som ikke kan godtas for den som skal være dommer.
Omstendighetene som er nevnt foran knytter Kaja Runde dels til Herøy kommune og dels til den aktuelle saken, og dette kan føre til at Runde identifiseres med kommunen. At Kaja Runde er medlem av Folkelista, som er opplyst å være et lokalpolitisk parti med en særlig kritisk holdning til barnevernet, kan på den annen side gi begrunnet frykt for en negativ holdning til kommunens syn i den aktuelle barnevernssaken. Det er imidlertid ikke slik ved habilitetsvurderingen at tilknytning én veg kan oppveies av tilknytning den motsatte vegen. Tvert imot bidrar omstendighetene samlet til å svekke det objektive elementet i Kaja Rundes upartiskhet på avgjørende måte. Det er da ikke tilstrekkelig til å anse henne habil at det ikke kan påvises at hun faktisk vil opptre partisk som dommer.
Anken må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
Anken forkastes.