Moss/ Bergen påskeaften 15. april 2006.





Kjære Tore Strømøy og "Tore på sporet"-redaksjonen.


Vi vil med dette si takk for de varme, gode programmene. Også etter forrige serie skrev vi en takke-mail til dere i redaksjonen, og vi vil gjerne få si igjen at vi setter pris på programmene.

De viser det naturligste av alt: følelsen av samhørighet med sin egen slekt som ligger så dypt i oss, og den lengsel og uro som fyller mange som har fått familiebåndene kuttet av.

Kjærligheten mellom barn og deres egne naturlige foreldre, mellom besteforeldre og barnebarn, og mellom søsken, den oppleves nærmest til daglig av oss i BarnasRett, som prøver å engasjere oss for familier som hensynsløst er sprengt av vårt barnevern, et barnevern som er fullstendig kunnskapsløst om familiebånd. Barnevernet prøver ikke bare å konstruere tvangsfamilier ved å isolere barna de tar fra familien, og på den måten tvinge barna til å "knytte seg til" fosterforeldre som de eneste mulige støtter. Nei, selvmotsigende nok later barnevernet samtidig som om lengselen etter den egne ekte familien ikke er annet enn en "sosial konstruksjon".

Nettopp den opphissede kritikken og motstanden mot "Tore på sporet"-programmene viser jo klart at forholdet til egen biologisk familie er langt fra likegyldig, langt fra noen sosial konstruksjon. Hvorfor skulle ellers adopsjonsforeninger og noen adopterte ha så mye imot programmene og nærmest føle seg truet av dem?

På nettstedet vårt har vi lagt ut en mappe hvor vi har samlet artikler om Tore på sporet-programmene (headingen "Aktuelt" på forsiden av BarnasRett). Og vi kan fortelle dere at programmene betyr mye for mange av BarnasRetts lesere.

Hjertens takk for programmene og alt arbeidet som vi forstår ligger bak.


Hilsen
Nina Elin Hauge og Marianne Haslev Skånland.