Ama wrote:
Quote:
Straffe-psykiatri (engelsk: «punitive psychiatry») er psykiatri brukt for å stanse ytringsfrihet, altså ved at personer som ytrer meninger i strid med makt-haveres interesse rett og slett blir stemplet som gal og tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og underlagt behandling, gjerne med den følge at personene blir faktisk skadet og «gal» av selve behandlingen. Psyiatrisk behandling kan innebære elektro-sjokk, bruk av stoffer/medikamenter som har alvorlige følger for både mental og fysisk tilstand, og andre praksiser.
Straffepsykiatri brukes mot barn ved å plassere dem i fosterhjem og frata dem all kontakt med foreldrene for deretter å kreve dem medisinsk behandlet, også medikamentelt, når de utviser reaksjoner. Et barn som får angstreaksjoner som følge av separasjon fra mor, kan dopes ned. Om den lille hjernen skades som følge av neuroleptika, er ikke så nøye. Da kan hjerneskaden brukes som påskudd for å skaffe barnet et "godt og trygt fosterhjem". (Fosterhjem er per definisjon alltid gode og trygge. Det er kun i sitt naturlige hjem at barna føler seg utrygge, ifølge barnetraffickernes forkvaklede logikk - eller mangel på logikk; Rasjonell tenkning er ikke deres sterke side.)
Et barn som ikke blomstrer under barnetraffickernes perfekte omsorg, må jo nødvendigvis lide av noe alvorlig, ifølge barnetraffickernes perverse logikk. Barn flest bør jo bare være glad til for å bli fjernet en stund fra sine skakkjørte og skadelige foreldre.
Derfor er barnehagen et perfekt sted for barn, for da er de skjermet fra foreldrene. Hvor mange barn som mistrives i barnehage simpelthen fordi de ikke er modne for fullstendig løsrivelse fra foreldrene, vites ikke. Slikt snakker man ikke om i Norge. Barnehagen er per definisjon det beste et barn kan få.
De eneste barna som har godt av å ha en hjemmeværende mor, er fosterbarna og beredskapshjemsbarna. Da er det veldig viktig at "moren" kan være tilgjengelig på heltid.