"Pappa, nå vet jeg hva den filmen het som jeg hadde sett! Det var "Slipp Jimmy fri". Jeg fant den på internett!"

Det var Kari som kom inn til meg for noen dager siden og sa dette.

Tre år tidligere, da vi trodde at barnevernet hadde endevendt alt i forhold til vårt sjels- og seksualliv, og jeg ikke trodde der kunne være mer å finne, befant jeg meg nok en gang i en "avhørssituasjon" på barnevernskontoret.

Mine døtre hadde sagt stygge ord på "p" i en ordlek i friminuttet, og var deretter blitt utspurt av læreren. Ungene sa at de hadde lært dette ordet i en DVD som pappa hadde gitt dem, og det var implisitt at jeg måtte ha gitt barna en film med pornografisk innhold. Min kone som ikke syntes at filmen passet for barn, hadde forresten kastet filmen.

Skolen sendte bekymringmelding med spørsmål om seksuelle overgrep, fordi barna "seksualiserte", og fordi de hadde fortalt om denne filmen. Saksbehandler og fagkoordinator ved barnevernskontoret ville nå vite om vi i familien vår skilte mellom de voksnes (seksual)liv og barnas liv. Det er altså ikke grenser for hva man kan bli konfrontert med når familien har fått livet sitt satt under administrasjon av barnevernet.

Da jeg kom hjem og spurte hvilken film ungene hadde sett, fortalte min datter meg at det dreide seg om en tegnefilm med en gutt og en jente, og at den også handlet om en elefant, men det hadde jo verken skolen eller barnevernet fått med seg (eller vært interessert i å høre?).

Nå nektet jeg å snakke mer med de to barnevernsansatte om dette, og sa at jeg ikke ville høre ett ord til om denne saken med mindre det ble bragt inn profesjonelle etterforskere og saken ble politianmeldt, men barnevernet lot saken ligge. Advokaten min sa likevel at dersom vi ikke fant ut hvilken film dette var, så kunne vi risikere at barnevernet trakk frem saken i fylkesnemnda, og da kunne spekulasjonene i seg selv avgjøre saken i vår disfavør. Men filmen var borte vekk, og jeg ønsket ikke å spørre ungene mer ut om dette temaet. Jeg bare beroliget dem med at også pappa hadde sagt ordet på "p" når han var barn, og at de ikke skulle være lei seg om de hadde oppført seg nøyaktig slik som unger gjør.

Når man utsettes for slike anklager, får man ikke fred før brikkene faller på plass. Og for få dager siden ble altså saken oppklart. "Slipp Jimmy fri", handler blant annet om en elefant. Av det lille jeg har sett på youtube, er det en animasjonsfilm med 15 års grense, og der er også noe seksualisert innhold som ikke passer for småbarn. Altså kan jeg kritiseres om jeg i min iver etter å glede barna, har kommet i skade for å gi dem denne filmen som til forveksling kan se ut som en barnefilm. Men det gjør meg neppe til en seksualforbryter.

Jeg velger å fortelle detaljene i denne historien, fordi den viser hvor galt det kan komme av sted når barnevernet opererer i et farvann der de anklager foreldre for incestiøs adferd, uten at det foreligger politianmeldelse eller noen dom.

Dersom barnevernets presisjon generelt ligger på dette nivået, kan man jo forvente at det finnes barn der ute som har mistet sine foreldre kort og godt fordi barnevernet noen ganger har livligere fantasi enn barna selv.

  

Det er nok mange slike saker.

I en sak som jeg husker ble stort slått opp i Aftenposten (jeg tror denne faren gikk til sak for å få satt til veggs en tidligere dom og få oppreisning), hadde en psykolog uttalt skråsikkert at en tegning som en pike hadde laget, hvor det inngikk en kirke, med tårn, og med stakitt rundt kirkegården, var et tydelig bevis på at hun hadde vært utsatt for incest, altså fra faren. Antallet sprosser i stakittet symboliserte hvor mange år overgrepene hadde pågått. Ifølge psykologen.

En annen sak er denne. Psykologen Turid Kavli har hatt en finfin karriere etter dette, og er blitt høyt dekorert. "Bevisene" er slående, hva! Faren fikk fengselsstraff. Datteren gikk sammen med ham til sak da hun var blitt voksen, og fikk dommen opphevet. Om Kavli sier hun, da hun som voksen får se videoopptaket: – Hun er jo syk.

Turid Kavli, manipulerer barn til å beskrive overgrep!
Rune Fardal, på youtube, 28 mai 2014

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det som er mest bekymringsfullt med youtube-klippet du her linker til, er ikke at dette barnet blir utsatt for utilbørlig og uakseptabelt press i avhør-situasjonen. Men det er at denne psykolologen i ettertid så tydelig forsvarer det hun har gjort og ikke tar avstand fra det.