Bergens Tidende med sterk aggresjon mot barnevernsofreMalene Indrebø-Langlo og Mats Arnesen:
Hatet mot barnevernetBT-magasinet, 3 juni 2017
" «Nå vet vi hvor du bor», sier en ukjent stemme i telefonen til Dag-Heine Bjørndal. Sjikanen og netthetsen mot ansatte i barnevernet er så intens at flere oppsøker politiet for å få hjelp."Artikkelen i BT er sperret for ikke-abonnenter. Det er heller ikke lenger mulig å kjøpe utenbys aviser i en kiosk, slik vi alltid kunne tidligere. Men mange nok har lest dette om barnevernet og kan fortelle at Bergens Tidende fortsetter sin ensidige støtte til myndighetene og sin forakt og sine angrep på barnevernsofre, som ofte ikke ser noen utvei annet enn å gjøre seg hørt gjennom hjelpeløse rop om hjelp. Så det blir som
John Alvheims bud nummer 10 sier:
Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger – eller klar deg selv.Artikkelen har visstnok et betydelig lyspunkt for mennesker som ennå ikke er fanget i barnevernets grep: Det sies at betydelig
færre familier enn før henvender seg til barnevernet for å få hjelp de trenger.
Det er et fremskritt. Det tyder på at informasjonen om virkeligheten begynner å nå ut til folk for alvor, slik at de beskytter sine barn mot den fare enhver berøring med barnevernet er for å komme på vidvanke i barnevernets "system". Vi må glede oss over et slikt lyspunkt.
Situasjonen med norsk barne"vern" er tragisk: Familier som trenger hjelp som kan gavne deres barn, kan ikke farefritt gå til den etat som på papiret skulle være de første til å forstå, og som skulle ha all verdens kompetanse til å gi slik hjelp familien trenger for å bevare de dyrebare kjærlighetsbåndene. Det fins ingen trygghet for at norsk barnevern vil hegne om denne samhørigheten.
Fra dem som har kunnet kjøpe avisen, forlyder det at man blant annet intervjuer professor Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen, som uttaler at all protesten mot norsk barnevern i utlandet er umulig å forstå. Hun har dermed etter mitt ringe syn erklært seg selv ute av stand til å drive forskning. Marit Skivenes har heller ikke tidligere vært lydhør for informasjon som går under myndighetspropagandaens ferniss.
Det er nemlig meget lett å forstå opplysningene som barnevernskritikere fremlegger og som derfor motiverer protestene. De er åpenbare. Norsk presse stiller knapt spørsmålet om
hva det er som eventuelt får mennesker med håndfaste opplevelser til å hate barnevernet. Er de like uforstående også til at man hater regimer som halshugger menn og kvinner som har sex uten å være gift? Regimer som reelt holder kvinner i slaveri, hvor menn bestemmer hva de skal "ha lov" til? – Enkelte fenomener er slik at det kanskje er riktig reaksjon å avsky dem, til og med hate dem?
Skivenes eller andre BT intervjuer sier visstnok også at internett har "ødelagt". Det må vel dreie seg om at folks mulighet for å ytre seg relativt fritt på internett – altså ikke være i hendene på avisredaksjoner og andre media som lydig kaster seg på den offentlige propagandalinjen i barnevernsspørsmål – har ødelagt for den tidligere nærmest fullstendige tausheten om realitetene som barnevernet vil holde "konfidensielle", denne tausheten som har gitt barnevernskadrene makt til å fortsette uforstyrret med ødeleggelse av familier. Hvis familiene blir flinkere til å verge sine barn mot det uendelige toget av barnevernstragedier, er også dette et verdifullt lyspunkt.
Misforstå ikke: Barne"vern" ble praktisert like ødeleggende tidligere også, mengder av saker var akkurat like fryktelige som i dag, men familienes nødsskrik av noen opplysninger ble dyktig undertrykket, bortforklart, og fordreiet til å være upålitelige. Nå er det ikke lenger fullt så lett å få riktig alle til å tro på myndighetenes versjon.
Skam for Bergens Tidende, som setter ressurser inn i å lage reportasjer om barnevernet, men i mange år har vært klart partiske i myndighetenes favør.
Kanskje de mere klartseende politikerne i Bergen som nå ikke har falt til fote men vil ha
en granskning av enkeltsaker, er litt fornuftigere og er kommet litt lengre enn Bergens Tidende?
I dag er det pinse. For nesten 2000 år siden var det et budskap om en reddende, frelsende religiøs hending det var viktig å få spredd. Det er det fortsatt for alle kristne. Men uavhengig av religion er det også en riktig tid til å si: Ja, vi må fortsette å gå ut med informasjonen om at barnevernet er en fare og langt fra noen trygg hjelper for barn. Det er nødvendig å satse på naturgitt kjærlighet fra barns egen familie for å beskytte dem.