Barnevernshysteriet er mediaskapt ved hjelp av aktørene i det såkalte barnevernet.
HVORFOR MAN IKKE SKAL GI DE MER PENGER:
Fosterpersoner "koster mer enn det smaker"
Når det gjelder skadevirkninger i ikke-biologiske familier, så vil jeg vise til de canadiske psykologene Martin Daly og Margo Wilson. Det viser, til det dramatiske, hvordan det er for barn i ikke-biologiske miljø.
http://mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html#01Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
Omhandler hvordan det går med barnevernsbarn kontra hjemmeværende barn hos tilsvarende påstått dårlige foreldre. altså sammenlignende forskning.
http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htmArvelighetsperspektivet
Per i dag hevder forskerne at arv utgjør ca 60-70% av adferdsavvik. 10% er "vet-ikke-gruppe". En mengde miljøfaktorer er skyld i resten. Fra hodeskader i trafikken til mobbing i skole, voldtekter, overfall, dårlige venner, rus, etc. Ja, og så foreldre da som bv skylder omtrent alt på. (Nå har jeg vert deterministisk, noe jeg egentlig ikke er. Jeg tror på valget.) Barnevernet skylder som sagt på foreldrene. Forskning om arv bør være noenlunde kjent, og er på kollisjonskurs med barnevernstenkningen.
Evolusjonstenkningen er også kjent
Det er MINE gener jeg arbeider for å føre videre. I KONKURRANSE med de andre sine gener. Martin Daly og Margo Wilsons forskning over belyser dette.
Skaden på barna ved adskillelse barn og foreldre
Fra boken "Adskillelse Barn og foreldre" av Sverre Kvilhaug.
"En gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999, og referert bl.a i Mental Health Today, la fram meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater vedrørende psykiske forstyrrelser relatert til tidlig tap av foreldre, særlig adskillelse på annen måte enn ved død. Innledningsvis uttales i forskningsrapporten at den antatte sammenhangen mellom tidlige miljømessige stressfaktorer som tap av foreldre som barn og psykisk psykdom i voksen alder, har pirret psykiateres nysgjerrighet i størstedelen av århundret. Utrolig nok, min kommentar, synes det likevel ikke å ha pirret nevneverdig norske eller nordiske forskeres nysgjerrighet. (...)"
For å gjøre historien kort, så kunne det knyttes økt mengde psykiske-, sosiale- og mange andre problemer til adskillelse barn og foreldre. Kort sagt: Barna tok skade. (Foreldrene var ikke med i det jeg har lest om undersøkelsen.)
Sannsynligheten for at forskningsrapportens resultater var tilfeldige, kunne gjerne måles i promille! Til sammenligning så er det akseptabel god forskning når slikt kan måles under 5%.
Dette er sosiologisk forskning som er alt annet enn nordisk sosio-babbel. Første delen av nevnt bok, inneholder en mengde referanse til- og beskrivelse av god forskning.
Skadeomfang og selvmord hos norske barnevernsbarn - 1990-2002
http://www.nibr.no/content/view/full/2355Barnevernsbarn tar sine liv 8 ganger oftere enn andre barn. Alle typer helseproblem og skader er dramatisk overrepresentert.
Kynisk skylder barnevernerne dette på familien. Men forskningen av høy kvalitet som jeg viser til over, sier noe helt annet.
Dette skal være nok til å vekke de som vil bli vekket. Det såkalte barnevernet MÅ ikke få mer penger!
Norske barn har verdens beste fysiske og psykiske helse. Men dette har jo blitt sensurert bort. (Søk på sensur samfunnsmagasinet folkehelseinstituttet)
Stopp barnevernshysteriet.