Flere hundre lesere engasjerer seg etter at VG Netts artikkelserie om barn som er drept av sine foreldre, startet i går.
«Det er forskjell på systematisk barnemishandling med døden til følge, og den desperate handlingen en mann utfører når han utsletter sin familie og seg selv.» skriver Marit (53) fra Oslo.
«Mor og far har like rettigheter i dag når det kommer til samlivsbrudd, og det er rett og slett IKKE fungerende.» sier Silje (25) fra Fitjar.
«Det er helt over min fatteevne at noen kan skade ett barn.» skriver Stina (37) fra Kristiansand.
«Det kan nemlig virke som om barnedrap, fysisk og psykisk vold mot barn og omsorgssvikt dessverre ikke er de sakene som får mest oppmerksomhet. Når skal barn få rettigheter på lik linje med voksne?» spør Silje (30).
Kommentar: I VG går for tiden en artikkelserie om foreldrevold, skrevet av de to kvinnelige journalistene Anne Vinding og Tanja Irén Berg. Et gjennomgående tema synes å være at her må offentlige myndigheter gripe inn. Vi vet at det såkalte "barnevernet" er ute av stand til å identifisere risikofamilier. Istedenfor er det gode foreldre som fratas barna sine.
Kvinners rettigheter har gått ut på fri rett til å skille seg når det måtte passe. Et ekteskap varer bare så lenge en av partene ikke velger å gå. Det trengs ingen grunn for å oppløse et ekteskap, og svært mange par velger å leve som samboere, hvor kvinnen er mannens
konkubine, ikke hans ektefelle. Dette skal visstnok være et skritt mot mer likestilling mellom kjønnene (sic).
Det synes for meg å være korrelasjon mellom barnedrap og samlivsbrudd. Barn blir drept av sine steforeldre eller foreldre som ikke lenger lever sammen med den andre forelderen.
Det kreves utbygging av det såkalte "hjelpeapparatet". Vi som har sett hvor destruktivt det såkalte "hjelpeapparatet" fungerer i praksis, motsetter oss på det sterkeste en slik utvikling. Formynderstaten kan ikke være løsningen på alle problemer. Det kan synes som om staten har overtatt mannens tradisjonelle rolle som kvinnens formynder. Dette er ikke en utvikling jeg bifaller. Jeg tror det er en usunn samfunnsutvikling som på sikt vil ha store sosiale konsekvenser. Flere og flere barn blir plassert i såkalte fosterhjem fordi sosialarbeidere stempler foreldre som voldelige. Istedenfor en sterk stat, trenger vi sterke familier, som holder sammen. Da vil det bli færre tilfeller av foreldrevold.