MH Skånland wrote:
Hva om foreldre og besteforeldre som ikke forstår hva som er "galt" og som finner barnevernets "veiledning" uforståelig, og voksne som vil finne frem i dokumentene for å forstå hvorfor de "ikke kunne" få vokse opp hos sine egne foreldre - hva om de ikke forstår fordi det ikke VAR noen reell grunn, ikke ER noe i veien med dem - men ALT i veien med barnevernet og våre myndigheter og alle medløperne? - Løgn og forbannet dikt.
Tross alt var programmet bra i forhold til mye annet som har blitt laget om "barnevernet". Men jeg er helt enig i at det burde vært fokusert på nødvendigheten av sakkyndige psykologer. Hvis omsorgssvikten er så vanskelig å skjelne at "barnevernet" må ty til psykologer for å synliggjøre den, så burde ikke samfunnet bruke de mest inngripende tvangsmidler mot barnefamiliene.
Det er en kjent sak at "barnevernet" dikter opp alvorlig omsorgssvikt der det ikke finnes noen. Til dette trenger "barnevernet" psykologene, som med sin akademiske tittel gir faglig alibi til sosionomenes vissvass.
Nå kan det jo slumpe til at psykologer har noe vettugt å si om foreldres omsorgsevne, men ofte vil "barnevernet" ta parti for den minst egnede av foreldrene, som kanskje er dyktigst på manipulasjon.
I et slikt psykologisk spill vil tilfeldighetene råde. Det er lett å stemple redde foreldre som uegnede fordi de motsetter seg "hjelpetiltak".
"Barnevern" er først og fremst ideologi. Utkommet av en sak avhenger av holdningene til aktørene. Dessuten er "barnevernet" elendige på å utrede saker. Fakta omskrives og subjektiviseres til det ugjenkjennelige.
Det beste hadde vært om "barnevernet" hadde holdt seg til rene mishandlingssaker, jf. bvl. § 4-12 første ledd bokstav c "vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes …dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet". Da ville man fått luket ut nærmere 90 % av sakene, som dreier seg om såkalt psykologisk omsorgssvikt.