Når barnevernet hevder: "Det er ikke slik vi jobber"

Barnevernet i Skjervøy i Troms liker ikke all publisiteten omkring hvordan norsk barnevern opererer. I den senere tid er det selvsagt særlig rumenere som har fått vite mye, på grunn av Bodnariu-saken. Derfor vil de "informere" rumenere lokalt der oppe:

Ville komme skrekkhistoriene til livs
Barnevernstjenesten i Skjervøy har infomøter med den rumenske befolkningen i kommunen.
Framtid i nord, 10 februar 2016

Riktignok skjev-vinkler de bakgrunnen litt: De sier det skyldes store medieoppslag, men nevner i hovedsak Bergen (altså Bergens Tidende) som kilden til dette. Det er naturligvis alle oppslagene (jf her) og demonstrasjonene i utlandet som er viktige; det er nonsens at et skarve oppslag i Bergens Tidende er vesentlig i sammenhengen. Det illustrerer samtidig hvordan norsk presse er i stand til å nærmest isolere den norske befolkning og få folk til å tro at hvis noe ikke ruver i offisielle media, så har det ingen betydning. Men her er det rumenere det gjelder, og de har rikere kilder å øse av.

"Bergens Tidende skriver blant annet at det norske barnevernet trekkes fram som et skrekkeksempel i utlandet - blant annet i forbindelse med at foreldre fratas omsorgen for barna."

Blant annet?
    Det er vanlig propaganda fra norsk barnevern, dette, å bagatellisere omsorgsovertagelsene, å si at de er så sjeldne, og at alt det andre de gjør er så viktig.
    Nei, det er omsorgsovertagelsene som er de alvorligste overgrepene.

" - Det som beskrives der er fremgangsmåter som barnevernstjenesten ikke er bekjent av. Det er ikke sånn vi jobber, understreker Høyer og Bless."

Ganske riktig bør ikke barneverns'tjenesten' være bekjent av hvordan Naustdal barnevern har gått frem og fortsatt går frem. Men er det ikke slik de alle jobber? Jo, det er det. De gjør en dels skadelig, dels unyttig jobb. Det springer ut av deres utdannelse og utgjør et grunnsyn for barnevernet. Det kan finnes sjeldne eksempler på lokale barnevern med en sjef som har en annen mening og holder tilbake med omsorgsovertagelser og annet skadeverk, men det varer sjelden lenge før presset setter inn eller andre kommer til, så barnevernskontoret blir forandret. Hvordan skulle det kunne unngås?

Man må være oppmerksom på at alt det andre enn omsorgsovertagelse barnevernet gjør, deres såkalte 'hjelpetiltak', i stor grad er nytteløs og uønsket inntrengen i familiers liv, med mye mas som ødelegger familienes autonomi, med makt til å bestemme alt mulig i familiene, og samtidig 'observere' og 'diagnostisere' både barn og foreldrene med det helt klare siktemål å skaffe seg selv arbeid og om mulig få til en omsorgsovertagelse etter en stund – for eksempel når en familie blir lei av barnevernets styr og styring og sier stopp.

I verdenssammenheng og historisk perspektiv har Norge i dag knapt sosiale problemer. Det er derfor ironisk at nettopp en stat som Norge utstyrer seg med en stadig voksende kadre av sosialarbeidere, psykologer og andre grupper, angivelig for å løse sosiale og 'psykologiske' problemer. I realiteten må de skaffe seg arbeid, ved å overbevise kreti og pleti om at de trengs hos alle som 'sliter'.

*

Så jo, folk bør absolutt flytte fra Skjervøy på grunn av barnevernet. Men det er ikke nok: De bør flytte fra Norge, hvis de kan. Eller iallfall sende barna ut, gjerne til storfamilien, og så får foreldrene eller en av dem pendle, hvis det er nødvendig av økonomiske grunner å holde på arbeidet i Norge. For himmelens skyld ikke ta barna til Sverige, Finland eller England – Sveriges barnevern har hele tiden i min erfaring vært det verste, og de siste årene er det blitt ille ille i England, og etter rapporter også i Finland (av språklige grunner er ikke informasjonen derfra så rikelig eller lett tilgjengelig for oss).

Artikkelen i Framtid i Nord gir det vanlige glansbildet av barnevernet: De er misforstått, de er så nyttige, folk trenger dem, de kan lære godtfolk barneoppdragelse og i det hele tatt hvordan de skal ordne sine liv.
    Men det står et par leser-kommentarer under artikkelen, fra Tommy Jacobsen og Knut-Helge Jacobsen. De kommentarene tar situasjonen temmelig bra på kornet.

*

Nå er det altså blitt om å gjøre for det norske idealbildet å forhindre at informasjon om farene sprer seg videre. Og her kommer Bergens Tidende igjen, med en artikkel med bilde fra et møte i Skjervøy, med billedtekst:
"INFOMØTE: Onsdag kveld var rumenske foreldre kalla inn til informasjonsmøte med barnevernet på Skjervøy i Nord-Troms. Bakgrunnen er stor frykt i det rumenske miljøet etter barnevernssaka i Naustdal."

Sender barn heim til Romania av frykt for norsk barnevern
Bergens Tidende, 10 februar 2016

  
  
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Når jeg leser disse to ganske skarpe artiklene av rumenere, begynner jeg i grunnen å like norsk barneverns og norske myndigheters (spesielt ambassaders) gjentatte barnehage-undervisning om "hvordan norsk barnevern er". (De blir mer og mer som barnehagetanter når de "ikke blir forstått", det vil si når det de sier, ikke blir like tillitsfullt godtatt som de er vant til at nordmenn gjør.)

For det slår meg at vi ikke skal se bort fra at jo flere ganger nordmennene kommer med disse tåpelighetene, desto bedre forstår rumenere og andre at det hele er falskspill og uvitenhet. Vi får håpe at seansene i Skjervøy blir nøyaktig referert av rumenere hjem til de rumenske miljøene som demonstrerer!

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Nei, det er vel ikke slik de arbeider, nei? Hvordan var det de arbeidet her da?:

13-årig pike død i fosterhjem i Sunnfjord

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Mere silkefin propaganda fra Mari Trommald


Mari Trommald, direktør barne-, ungdoms- og familiedirektoratet:
Internasjonalt samarbeid om barnevern bedres
Innvandrerfamilier trenger ikke frykte barnevernet, viser nye tall fra SSB.
Aftenposten, 22 august 2016


"Min bekymring denne våren har vært at barnevernet ikke får gitt hjelp til de innvandrerfamiliene som trenger det, fordi de frykter barnevernet."

"Nye tall fra SSB (juli 2016) viser at 83 prosent av dem med omsorgstiltak i barnevernet ikke har innvandrerbakgrunn. Av totalt 9000 barn under omsorg var 700 innvandrerbarn og 800 barn født i Norge av innvandrerforeldre. Dette tilsvarer 10 barn pr. 1000 blant barn som selv har innvandret og 7 pr. 1000 blant barn født av innvandrerforeldre. For barn uten innvandrerbakgrunn er tallet 8 pr. 1000."

ALLE har grunn til å frykte det norske barnevernet!
    For det første er nok tallet 9000 vi her får servert, en del lavere enn det vi til tider får basert på "andre måter å telle på". For det andre er tallene høye nok. At barnevernet raserer norske familier i like stor grad som utenlandske, skal bevise at det de gjør er bra, er også et underlig resonnement. Men barnevernet har lettere spill med norske familier, fordi den store, norske befolkning i alle år har støttet barnevernets rasering av dem, istedenfor å støtte ofrene ved å skrive, snakke, rope høyt om hva som foregår.


"Som sentralmyndighet vil Bufdir kunne bistå den kommunale barnevernstjenesten i dialogen med utenlandske myndigheter. For eksempel vil en barnevernssak kunne overføres fra Norge til en annen konvensjonsstat, dersom en slik løsning er til det beste for barnet."

Og hvem skal avgjøre ha som er "til barnets beste", mon tro? Sannsynligvis vil Norge gå med på å "overføre" et barn de har grepet om, til et annet land kun hvis det er et land som har latt seg lokke inn i samme type "verne"-aktivitet som norsk barnevern driver, og hvis myndighetene der lover Norge at barnet heller ikke i det andre landet vil få være hos sin familie i frihet (jf JKM will ensure three conditions set by Swedish government are met).


" Norge får nå en arena for samarbeid om enkeltsaker etter konvensjonen."

Haag-konvensjonen av 1996 vil gjøre det lettere for norske myndigheter å forlange barn i utlandet sendt til en tilværelse i norsk foster-geskjeft med tvang. (Jf Norge vil slutte seg til Haagkonvensjonen om barnebortføring – ille utvikiling for familier som forfølges av banevernet)


"Barnevernet skal fortsatt fremme saker til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om omsorgsovertagelser. Men barnevernet må hele tiden jobbe for bedre kvalitet i tjenestene slik at omdømmet ikke svekkes av de vanskelige enkeltsakene. For barnevernet må ha tillit for å gjøre en god jobb for dem som trenger det, også innvandrerfamilier som frykter barnevernet. Barnevernet skal være en hjelper til alle barn som bor i Norge!"

Dette siste avsnittet høres jo besynderlig oppløftende ut. Men det er dessverre ingen grunn til å tro at det vil medføre noen endring vedrørende slaveriet, i annet enn ord. Kan barnevernets omdømme bli særlig dårligere enn det det er hos dem som har håndfast erfaring med hva denne etaten gjør når man ikke er enig i deres "hjelp"?


"Tallene .... viser dessuten at barnevernet først og fremst er en hjelper for innvandrere."

Tallene viser ikke noe slikt i det hele tatt.

*

Til utlendinger i Norge vil jeg si: Fortsett å gjøre sakene kjent, hver eneste gang barnevernet angriper en familie uten noe grunnlag i virkelig nødvendighet for å skille barn fra deres foreldre. Barnevernets hysj-hysj om "enkeltsakenes" innhold er det kraftigste bevis for diktaturets klo. Barnevernere arbeider for sitt eget beste. Barns beste, barns frihet, barns følelser har ingen plass i deres tro, det er tomme ord.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net