En som vil bli barnevernspedagog – ikke uventet


Vanskeligere enn noensinne å bli barnevernspedagog
Renathe Arevoll: – En drøm som går i oppfyllelse
Barnehjemsbarnet Renathe Arevoll begynte på barnevernspedagogutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus denne uken. Aldri har det vært vanskeligere å komme inn på studiet.

Slike masser som søker seg inn på den nåværende utdannelsen som barnevernspedagog, er det neppe realistisk å tro at angrepne familiers inferno vil avta med det første.

Renathe Arevoll er en tidligere leder for «Landsforeningen for barnevernsbarn», som mottar pengestøtte av myndighetene. Den består av barnevernsbarn som vil det myndighetene vil. Arevoll er tidligere barnehjemsbarn, som flere ganger har besværet seg over at hun ikke ble tatt fra sitt hjem av barnevernet tidligere. Hun har uttalt seg høyst fiendtlig mot foreldre, og med null interesse for alle de barnevernsbarn som vil hjem til foreldrene sine. I likhet med Barnevernsproffene, som nå er dukket opp, kritiserer de gjerne barnevernet og myndighetene, men det er for ikke å gjøre nok, de vil ha mer av ytelser, men aldri en antydning om at barnevernet gjør galt i å ta så mye som et eneste barn. Det har ligget en video på youtube med en debatt hvor Åge Simonsen berettet om en del realiteter. Renathe Arevoll var der, og viste en viss nedlatende utålmodighet og vantro, og avfeiet totalt at det kunne være en tragedie for barn å bli tatt av barnevernet.

"– Jeg har tenkt på å ta utdannelsen veldig lenge. Spesielt tiden som leder av Landsforeningen for barnehjemsbarn ga meg mye innsikt i hvordan barnevernet fungerer. Da jeg fikk barn nummer to tenkte jeg at det var på tide at jeg fikk leve ut denne drømmen."

"Hun er glad for at fenomenet netthets diskuteres – men savner at det kommer konkrete grep som kan verne de som for eksempel jobber i barnevernet.
...
Fellesorganisasjonen (FO) har tatt til orde for at vern mot netthets må inn i den nye Arbeidsmiljøloven, men Arevoll er usikker på om det gjør noe med kjernen i problemet."

Arevolls selvtillit er sterk, og hun vil gjerne utbre sine positive meninger om barnevernet:
"Jeg har sagt til kurslederen at de gjerne må bruke meg og mine erfaringer. Jeg er veldig klar over at det er ting jeg ikke kan. Men, jeg har mange meninger, og jeg vil jo gjerne ha frem det jeg mener. Samtidig håper jeg at lærerne kan bremse meg, hvis jeg skulle ta for mye plass, sier hun."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

På begge sider av barnevernet
Khrono, 10 september 2016

Khrono er nettavis for Høgskolen i Oslo og Akershus, som utdanner barnevernere.


Ad overskriften: Det er en tredje side av bordet som Renathe Arevoll ikke regner med: siden der det sitter barn som på galt grunnlag er tvangsfjernet fra sine familier og opplever det som en stor tragedie.

Mere reklame fra Arevoll og Høgskolen om hvor storartet barnevernet er; de må bare gjøre enda mer og visstnok på andre måter. Det kommer ikke frem hva hun selv var misfornøyd med, bare at hun ikke fikk det som hun ville:

"Arevoll beskriver at det de fleste barnevernsbarn sier er at de går inn på kontoret og tar på en maske. De sier det de tror barnevernet vil høre, og så går de ut og fortsetter å drive med det de drev med før.
    — Dette gjorde jeg hver gang. Jeg merket jeg etterhvert ble veldig irritert da det hele tiden kom folk og hadde meninger om hvordan jeg skulle leve mitt liv."


*

"... barna ... de som ikke kan vokse opp hjemme hos foreldrene sine som alle andre, forteller hun."

Fortsatt ikke et ord om alle de barn som kan vokse opp hos foreldrene, men blir tatt derfra med makt av barnevernet.

"— Når man har en familie hvor man ser at det ikke fungerer, bør man kanskje ikke prøve alle andre tiltak før man flytter barnet. Alt i alt er det barnet det går ut over. Det er nok ingen barnevernsbarn som sier at hjelpen kom for tidlig.
    Fra tiden på barnehjemmet har Arevoll for det meste gode minner.
    — Å bo på barnehjem var som å vokse opp med mange søsken. Om jeg var heldig, eller om det er sånn for alle, er vanskelig å svare på."

Det er faktisk ikke så veldig vanskelig å svare på. Det er bare det at barnevernet i alle år skjuler tilstanden for barn på barnehjem så godt de kan. Kun etter et par tiår eller mer blir det erstatningsordninger for tidligere barnehjemsbarn (nå etter hvert omfatter de også fosterbarn i private fosterhjem):
Erstatningene i milliardklassen til barnevernsofre

Arevoll er ukritisk positiv til fosterhjem:
"I etterkant har Arevoll selv vært fostermor, før hun nå har slått seg til ro med en egen familie.
    — Det er alt for få som velger å være fosterforeldre, og vi trenger mange flere. Det er nok mye stigmatisering rundt orda «barnevern» og «fosterhjem», men det er egentlig bare at du åpner opp dørene til noen som er litt fremmed, men som blir en del av familien, sier hun."

"— Jeg er opptatt av at ingen andre skal ha den oppveksten som jeg har hatt, for den preger deg jo resten av livet, sier hun, og legger til:
    — Statistisk sett går det ikke så bra med barnevernsbarn, og jeg tror mange av dem gir opp. De møter motstand fra familie, barnevernet, skolen, og så faller de utenfor, og blir ikke hentet inn igjen. Jeg tror det er viktig å møte disse barna der de er, og ikke bare se på dem som enda et case."

Så hennes (virkelige?) familie gjorde motstand mot at hun skulle fjernes, eller hva? Den familien som hun har uttalt seg nedsettende om i alle år, og øyensynlig ennå ikke er ferdig med å distansere seg fra, trass all sin ros av fosterfamilien?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net