Barnevernet i Gjesdal kommune i Rogaland får skarp kritikk


Mor truet av barnevernet
Dersom du ikke trekker anken, blir barna flyttet
Barneverntjenesten i Gjesdal truet med å ta ungene fra mor dersom hun ikke trakk anken til tingretten. Fylkesmannen retter sterk kritikk mot barneverntjenestens saksbehandling.
GBnett, nettavis for Gjesdal og Figgjo, 17 august 2017


Artikkelen er sperret for lesning av andre enn abonnenter eller kjøpere.

Av papirene i saken og av fylkesmannens rapport fremgår det at barnevernet har drevet barnevernssak (undersøkelser) uten å i det hele tatt informere foreldrene om det, og at de har forsøkt å forklare dette som at de brukte nødrett, fordi saken var "så alvorlig" – hvilket de ikke hadde dekning for. Videre har barnevernet, da moren brakte inn for tingretten vedtak om at barna skulle flyttes, truet moren med at hvis hun ikke trakk tilbake saken og aksepterte fylkesnevndens vedtak, så ville barna bli flyttet (umiddelbart).

Det er meget bra at lokalavisen bringer en fyldig dekning. Det bringer frem i lyset mange konkrete elementer i hvordan en barnevernssak faktisk ofte er. De som kjenner flere saker, vet at Gjesdal barneverns saksbehandling her er langt fra enestående i type og omfang av overtramp.

Saken har pågått i over 3 år. I denne tiden har den laget et helvete for både barna og foreldrene.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Dersom man trenger tre år på å finne ut at barna må flyttes, er vel dette nettopp et tegn på at barna ikke bør flyttes. Men det er barnevernfagligheten, psykologteoriene og uforstanden som råder både i Gjesdal og andre kommuner. Da trenger man gjerne et par-tre år før man har samlet opp så mye skitt at man kan føre sak for Fylkesnemnda. Det er fullt tillatt å seigpine en familie, ikke bare i tre år men i hele barnas oppvekst.

Det er forresten helt vanlig at barnevernet tar barna etter å ha vunnet i Fylkesnemnda, selv om foreldrene har anket til rettsapparatet. (Fylkesnemnda er ikke en del av rettsapparatet). Barnevernet får vanligvis klarsignal til å iverksette vedtaket før anken behandles, - de gangene barna ikke allerede er tatt gjennom akuttvedtak. Det skjedde av en eller annen grunn ikke i denne saken, og kanskje er det derfor barnevernet er så rabiate, - på dette tidspunktet er barna vanligvis i barnevernets varetekt, noe som sterkt styrker barnevernets sak i Tingretten. Når saken så kommer til Tingretten, har barna nemlig "fått tilknytning" til fosterfamiliene, og det "er skadelig" å flytte dem tilbake.

Det er verdt å merke seg at det er psykologene og et kvasi-barnevernsfag som gjør at barnevernet kan argumentere slik og få gjennomslag for det. Tilknytningsteorier, blikkontakt og andre argumentasjonsrekker uten vitenskapelig verifikasjon. At barna deretter kan flyttes hit og dit mellom ulike "omsorgsbaser" til de er 18 år gammel vedkommer ikke saken.

Det at barna blir hos mor til anken behandles kan være en stor skuffelse for barnevernet, som vanligvis legger mye prestisje i disse sakene. Men det gir et reelt håp for mor og barn om å forbli sammen. Rettssikkerheten i Tingretten ansees tross alt å være noe bedre enn i Fylkesnemnda, og status quo har alltid tyngde. Kan mor og hennes advokat dessuten argumentere for at situasjonen nå er annerledes (bedre) enn den var da barnevernet sendte sin begjæring, kan de vinne i retten. Dessuten kan barnevernet nå ikke bruke tiden frem til rettsbehandlingen til å pumpe barna for informasjon som så blir vridd og vrengt på og lagt frem i Tingretten.

Men bevares, om moren skulle vinne i Tingretten, kan barnevernet fortsette å være "bekymret" og parasittere på familiens rygg. Det er nemlig ingen som stopper dem, selv når de har tapt.

(En av grunnene til at vi selv flyktet til utlandet før nemndbehandling, var blant annet at advokaten vår informerte oss om at barnevernet sannsynligvis ville iverksette (et forventet) vedtak om omsorgsovertakelse, selv om vi anket til Tingretten.)

For øvrig bra at Fylkeslegen reagerer, men jeg oppfatter dette som at Fylkeslegen smeller til en gang iblant, slik at befolkningen skal tro at de driver mer enn bare papirflytting.

Slik jeg ser det er dette ikke en uvanlig sak eller en uvanlig fremgangsmåte. Trusler med barna som forhandlingskort trodde jeg var stilltiende akseptert rutine i barnevernet. Alle barnevernssaker er i realiteten en gisselsituasjon, der man bruker barna til å presse foreldrene til "samarbeid". Det har både vi og svært mange andre opplevd. Barnevernet kan når som helst ta beslag i det kjæreste foreldrene har.

Når Fylkeslegen reagerer skarpt så kan man forledes til å tro at det som har skjedd i denne saken er spesielt graverende. Men jeg vil tro at Fylkeslegen har mange graverende saker i arkivene sine, uten at de har løftet en finger for å hjelpe familiene.

Men det er litt med Fylkeslegen som med sakkyndige: De vender seg mot barnevernet en sjelden gang liksom for å overbevise seg selv og andre om at de opptrer med integritet.

Jeg vet ikke om denne saken har vært i mediene før Fylkeslegen kom inn i bildet, men det er ellers typisk Fylkeslegen å først reagere når saker eksponeres i pressen.