Denne har jeg ikke sett tidligere. Den har vekt, synes jeg. Kommentarene er blandet, mange er fordømmende og tror uten videre på det offentliges versjon.

Linnéa Myhre:
Hadde jeg dødd av undervekt, hadde det hverken vært helsevesenets eller min mors feil
Er det ingen voksne til stede under Valdres-rettssaken?
Aftenposten, 28 februar 2018


"Jeg var 15 år gammel da mamma på mine vegne takket ja til tvangsinnleggelse. Så sviktet har jeg aldri følt meg. Jeg ropte og gråt flere dager i strekk og hadde lyst til å hoppe ut av alle vinduer. Mamma måtte stå og se på. Hvordan håndterer man å se sitt eget barn lide på den måten?
    Å nekte en datter som ber på sine knær om å få bli med hjem, som lover å ta seg sammen og spise igjen, bare hun får komme hjem i trygghet. Er det grov omsorgssvikt å ville tro på henne?
    Skal vi anmelde sykehusene og helsevesenet også, fordi de ikke evner å redde pasienter som insisterer på (eller lurer seg til) å sulte seg i hjel?"

"Å takke nei til tilbud om helsehjelp er kanskje uklokt, men hvem handler klokt når de er livredde? Jeg tror de færreste forstår hvor vanskelig det er for en forelder å ta stilling til at barnet ditt lider av en sinnslidelse som anoreksi, og hvordan håndtere det. Det finnes ingen fasit."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Da ble moren dømt:

Angelicas mor dømt til tre års fengsel
https://www.nrk.no/ho/angelicas-mor-dom ... 1.14050186

"Ifølge dommen ville 13-åringen vært i live dersom hun hadde fått helsehjelp."

Det betyr at dommen faller på sin egen urimelighet. Mange av dem som får helsehjelp for anoreksi, dør likevel.

Retten har gjort som barnevernet ofte gjør når noe er for vanskelig. Istedenfor å erkjenne at dette er komplisert, og ikke et spørsmål om skyld, velger de å finne en syndebukk. Resultatet blir like dårlig som når barnevernet slippes løs på familiene og demoniserer og stigmatiserer foreldre.

Valdres har satt seg selv på kartet, og innført en rettspraksis som er skremmende dersom den blir stående. Det er jo ikke sikkert, siden saken vil bli anket, ifølge forsvareren.

Der er jeg helt uenig med deg. Forskjellen på dommen mot Angelicas mor og en såkalt «barnevernssak» er at førstnevnte er en straffesak hvor tiltaltes skyld skal bevises utover enhver rimelig tvil. I sivile saker holder det som kjent, med sannsynlighetsovervekt. Dertil har det vært satt av lang tid i retten til en grundig gjennomgang av sakens beviser. «Barnevernssaker» avvikles gjerne på noen få dager til tross for at dommen oppleves like hard som en mangeårig fengselsstraff.

Slik jeg ser det, er Valdres-saken et eksempel på reell alvorlig omsorgssvikt. Angelica er faktisk død. Hun lider ikke av en eller annen diffus lidelse, som kun kvinnene i «barnevernet» og samarbeidspartnere er i stand til å se.

Hadde foreldre flest fått like god rettssikkerhet som den anonyme moren til Angelica, ville langt færre barn vært unødvendig plassert i fosterhjem. Alvorlig omsorgssvikt forekommer, og det er straffbart. Etter min mening, burde ikke «barnevernet» ha anledning til å tvangsfjerne barna fra foreldrene uten at det foreligger en straffedom.

Jeg tror i likhet med retten at Angelica hadde vært i live idag om hun hadde fått nødvendig helsehjelp. Det går ikke an å avfeie dette med at det forekommer at anorektiske pasienter dør mens de er innlagt på sykehus. Angelica døde ensom og isolert på en kald hytte mens hun kommuniserte med moren via sms. I retten har moren opptrådd påfallende. Hun har også tilbakeholdt opplysninger om Angelicas alvorlige helsetilstand fra faren. Moren har en ny «ektemann», som neppe har hatt samme interesse for Angelica som hennes far.

Jeg vet at jeg stikker hodet inn i et vepsebol ved å forsvare straffedommen mot Angelicas mor, som påstås å være et offer. Men man lar ikke sin tretten-årige datter sulte ihjel uten å forsøke å skaffe hjelp. Uten å ha lest dommen vil jeg si at denne moren har sviktet, og hun har sviktet grovt. Dommen er rettferdig. Straffen kunne endog vært lengre i tråd med aktors påstand, nemlig fire år. Dette er ikke «barnevernet» som har krevet moren straffet, det er politiet ved påtalemyndigheten. Det er akkurat slik det burde være i alle saker om alvorlig omsorgssvikt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  

Jeg tror ikke agrippa har rett her. Se på deler av forhistorien. Den er full av psykobabbel rettet mot moren. Hverken skole eller barnevern eller helsevesen har klart noen ting, men legge skyld på moren, det klarer de.

Jeg har sett litt av hvordan psykobabbel-kretser "tolker" anoreksi, og galskapen går langt inn i det ordinære helsevesenet, som læres opp i det samme. De tror, og praktiserer, at anorektikere skal ha psykoterapi og knapt noe annet, og som vanlig legges årsak og skyld til familien.

Politiet og påtalemakten er grundig skolert i barnevern og psykobabbel av samme art som den som predikes i barnevernsopplæringen selv. Kast bare et blikk på hvor unnfalne og valne de generalt er i vår juriststand.
    Dessverre praktiseres ikke de ideale krav til bevisførsel i straffesaker heller. Der, som ellers i rettsapparatet, lener man seg på "sakkyndige".

Forøvrig:
En del interessante kommentarer under denne artikkelen:
Inge D. Hanssen:
Dommen mot Angelicas mor er viktig for barns rettssikkerhet
Aftenposten, 15 mai 2018

Jeg er nok tilbøyelig til å oppfatte artikkelforfatteren, rettskommentator Inge D. Hanssen, omtrent slik Lars E Hansen i kommentarfeltet gjør: "Jeg har ennå til gode å oppleve at Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen er kritisk til rettsvesenets opptreden og dommer. Det er ikke en slik rettskommentator Norge trenger. Hansen er for gammeldags og lydig/autoritetstro, og våger ikke stille spørsmål slik den yngre garde gjør. Man skal være kritisk til domstolene, særlig etter alle de justismord som har vært avslørt."

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Om vi legger dommen til grunn, var oppholdet på hytta nærmest som passiv dødshjelp å regne. Så her vil jeg si meg enig med agrippa, samfunnet skal straffe den/de ansvarlige når barn omkommer som følge av mangel på helsehjelp.

Dette prinsippet må etterleves i mange flere saker, spesielt i tilfeller der barn omkommer mens de er under barnevernets såkalte "utviklingsfremmende omsorg".

Men, en betingelse for straffskyld er at tiltalte forsto, eller burde ha forstått, at å unnlate å søke helsehjelp ville føre til død.

Det er ikke straffbart å være uvitende, å være uopplyst eller å være dum.

Om straffutmåling, og formildende omstendigheter. Angelica og moren hadde levd i en langvarig krisesituasjon over flere år, uten at de noen gang lyktes i å normalisere tilværelsen. De greide ikke å få til et godt og tillitsfullt samarbeid, hverken med kommunale helse- og hjelpetjenester, eller med spesialisthelsetjenesten.

Å leve i langvarige svært stressende situasjoner påvirker både dømmekraft og vurderingsevne. Men den som er voksen har allikevel ansvaret for å søke legehjelp når livstruende tilstander oppstår. Om den voksne er usikker, går det an å ringe legevakt og spørre om råd. Det går også an å kontakte andre familiemedlemmer, be om at andre voksne kommer innom for å høre deres vurdering. Så man slipper å bære ansvaret alene.

Det er mange innfallsvinkler å vurdere denne tragedien ut fra. Vi får se hva utfallet av ankesaken blir.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Interessante perspektiver her, fra både agrippa, mater familias og MH Skånland.

Selv mener jeg at man ikke skal straffes fordi man ikke evnet å gjøre det man i etterpåklokskapens lys kanskje skulle ha gjort. Det kan være forhold ved både moren og den vedvarende krisen som har medført dette.

Retten mener at Angelicas død kunne ha vært unngått dersom hun hadde fått behandling.

Inge D. Hanssen (rettskommentator)

Dommen mot Camilla Lem Heggelund er trist lesning. Trist fordi en mor svikter totalt. Trist fordi datteren kunne ha vært i live i dag dersom moren ikke hadde hindret at hun fikk behandling for sin helsetilstand. Hun led av anoreksi.

Det er ikke mye spor av psykobabbel her. Tvertimot var det moren, Camilla Lem Heggelund, som mente datteren ville ha godt av å få «ro» på hytta på Beitostølen. Det er en vurdering som er i tråd med hva tantene i «barnevernet» pleier å anbefale («barnet trenger ro i fosterhjemmet»).

Det er forskjell på medisinske sakkyndige og psykologisk sakkyndige. Det er vel ingen som mener at retten aldri kan lytte til sakkyndige? Det er de psykologisk sakkyndige i «barnevernssaker» og barnefordelingssaker, som er problemet. En teknisk sakkyndig som uttaler seg om et teknisk problem, er noe helt annet enn en psykologisk sakkyndig fordi psykologi er ikke en sikker vitenskap.

Det er ingen ting som tilsier at moren har vært utilregnelig. At hun ikke har skjønt at det er straffbart å ikke hjelpe et menneske som holder på å dø, er ingen unnskyldning.

Jeg har ingen sympati for denne moren. Jeg mener hun er et eksempel på mødre som svikter grovt, dette i motsetning til alle foreldrene som urettmessig fratas sine barn av fylkesnemnda. Men jeg konstaterer at noen mener hun er et offer for «barnevernet». Der er jeg altså sterkt uenig. En mor som heller vil se sin datter død enn overtatt av «barnevernet» er ikke en god mor. Datteren var under sin mors omsorg, og da er det morens ansvar å påse at hun får livsviktig helsehjelp. Jeg tror dette er et faktisk tilfelle av en mor som har satt sine egne behov for barnets.

Det hadde vært en fordel om dommen hadde blitt gjort tilgjengelig slik at vi kan se begrunnelsen. Jeg vil tro begrunnelsen er adskillig mer konkret enn hva den vanligvis er i «klipp og lim» barnevernsvedtak.

Mer om dommen: Angelicas mor (46) dømt til tre års fengsel

Utdrag fra dommen: «Den straffbare handling har pågått vedvarende i et tidsrom av 8-9 måneder i løpet av 2015 og med økende alvorlighetsgrad fra høsten 2015. Den har bestått i aktiv unndragelse fra forutsatt helsehjelp, ved unnlatelse av å møte opp til avtalte legetimer, manipulering og framsettelse av en rekke uriktige opplysninger om hvor tiltalte og datteren befant seg, og sperring av telefonen for andre enn familiemedlemmer.»

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  

Jeg synes nok agrippa, og også mater familias, virker altfor sikre og tildels emosjonelle rettet mot denne moren, som ganske riktig har vært i berøring med ymse sakkyndighet i flere omganger. Saken har utviklet seg over lang tid, og det er ikke tilfelle at moren ikke har forsøkt å få hjelp til datteren, mens datteren har nektet og motsatt seg innleggelse. Det er fullt mulig at moren til slutt ble så utkjørt at hun lot datteren bestemme. Det er ikke det samme som at hun har villet datterens død.

Hvorfor denne sterke tro på sakkyndige og på rettsavgjørelser? Vi kjenner til adskillige gale dommer, til dels justismord, her til lands. Vi bør for eksempel huske at blant alle de falske incestsakene på 1980- og 90-tallet var det både psykobabbel-saker og rent medisinske diagnoser om påståtte skader på barns kjønnsorganer, som viste seg ikke å stemme, og hvor medisinere hadde uttalt seg uten grunnlag. Det var også plenty av saker som var en blanding av psykobabbel og medisinsk sakkyndighet. Enkelte lyktes det å få tatt opp igjen, med frikjenning, andre like inkompetente saker, av medisinsk art, ble avvist gjenopptatt. Det var pensjonert lagdommer Trygve Lange-Nielsen som arbeidet mest intenst med dem, og han rystet på hodet over de sakene som ble avslått gjenopptatt.

Det er ikke mange foreldre med for eksempel narkomane barn som vil slippe fra straffesak om omsorgssvikt og drapsforsøk hvis de skal ansees på lignende måte når de ikke klarer å få sine barn ut av avhengigheten og prøver forskjellige tiltak, inklusive å la barna få sin vilje når de sier at de trenger penger til nye klær, men bruker dem til narkotika. Også foreldre som holder på spesielle dietter, f.eks vegetarisk, kan ligge tynt an.

Jeg foreslår at agrippa stopper å uttrykke sin egen mangel på sympati med moren. Det er faktisk som regel noe å sette fingeren på overfor de aller fleste foreldre som får sine barn tatt av barnevernet også, og godtfolk som støtter barnevernet, uttaler seg da i sterke vendinger om hvor umulige disse foreldrene er, og forakter dem dypt og høylydt. Noen av disse foreldrene virker sympatiske, andre ikke. Særlig når de har vært utsatt for belastninger over lang tid, kan de bli både sta, ubalanserte, ufornuftige og uforutsigbare. At det finnes noen foreldre som er helt unormale og hater og bevisst skader sine barn, beviser ikke at denne moren er det, uansett dom og sakkyndige.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net