Aftenposten i dag; 4. januar 2016; Uvisst når moren til død 13-åring kan avhøres.









Også Aftenposten i dag; Bærums kobler inn fylkesmannen.

Bærum kommune ber nå selv om å bli "gransket", man synes vel at det ser bedre ut at kommunen selv tar initiativ:

Aftenposten sprer ufordelaktige rykter/ubekreftede opplysninger om moren. Moren er varetektsfengslet, ennå ikke avhørt av politiet og kan ikke forsvare seg mot uriktige påstander. Slike utsagn skal ikke Aftenposten publisere på nåværende tidspunkt.



Nok en sak der barnevernet har vært involvert, og der menneskeliv har gått tapt.

Det hevdes at jenten skal ha hatt en spiseforstyrrelse. Kanskje hun kan ha vært utsatt for mobbing, flytting av skole kan tyde på det. Kommunen og skolen er ansvarlig for at alle elever skal ha et trygt psykososialt miljø.

For Bærum kommune blir det mye billigere om spiseforstyrrelser kan tilskrives "omsorgssvikt".

I verste fall kan barnevernet ha truet med omsorgsovertakelse dersom mor og datter tok kontakt med helsevesenet. Det er iallfall meget merkelig at en påstått overbeskyttende mor ikke kontaktet legevakt og/eller sykehus før det var blitt for sent til å redde datterens liv.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

TV2 skriver om saken; Jente (13) fikk spiseforstyrrelser etter alvorlig mobbing: Moren kjempet i årevis for at hun skulle få hjelp.

Det er forferdende og ufattelig at norske barn ikke har rett til helsehjelp.

At det er hjemkommune og barnevern avgjør om et barn skal få helsehjelp eller ikke. At livsviktige spørsmål om barns helse blir avgjort av kommunebyråkrater. Og ikke medisinsk personell. Barbarisk.



Bra at TV2 sørger for litt nyansering her.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Uten at jeg kjenner denne saken mer enn det som er gjengitt her, så er det nok slik at barnevernet noen ganger blir sittende igjen med problemet, når helsevesenet ellers ikke tar ansvar og unnlater å gjøre jobben sin. Om det har skjedd her, vil vise seg etter hvert.

Siktelsen "grov omsorgssvikt med døden til følge" er imidlertid interessant.

Dagbladet i dag; Rådmannen i Øystre Slidre: - Jenta flyttet herfra til Oslo.



Rådmann Øyvind Langseth må vite at kommunens helsetjeneste har ansvar for øyeblikkelig hjelp til alle som oppholder seg i kommunen.

Og det er naturlig å tro at en påstått overbeskyttende mor ville ta kontakt med kommunens legetjeneste for å etablere kontakt med fastlege etter å ha flyttet til Øystre Slidre? Fastlegene er også kommunens ansvar, Øyvind Langseth.

Ble mor avvist? Ville ikke kommunen ta imot en ny innbygger som sannsynligvis ville belaste kommunekassen med livsnødvendige helsetjenester?

Også barneombudet har uttalt seg i dag, til Nettavisen; Barneombudet: – Systemet har trolig sviktet.



Kommunene skyver fra seg ansvaret for syke barn, Lindboe.

Jeg ser at familien-er-samlet har vært innom her mens jeg skrev dette. Det er hjemkommunen/bostedskommunen som har ansvar for alle helsetjenester til barn under 18 år.

Når barn ikke får spesialisthelsetjenester de har behov for, så skyldes det at hjemkommunen ikke vil betale.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

  

Hvis barnevernet har skullet "behandle" henne for anoreksi, vet man jo hvordan det har gått / ville ha gått: Psykobabbelterapi, og "diagnostisering" av "hva som lå bak".

Jeg har hørt prima foredrag fra medisinere om anoreksi, samt kjent personlig til hvordan man med meget godt resultat behandlet anoreksi på et sykehus i New Zealand: man tvangsinnla den unge piken, for anorektikere er umulige å snakke fornuft med om at de må spise (kanskje har moren i Valdres måttet streve alene?). De underkastet den unge piken strengt regime og fikk henne til å spise ved blant annet å nekte henne å lese eller få besøk av foreldre eller venner eller gjøre noe som helst med mindre hun spiste. Personalet kom f.eks inn med en iskrem, og sa "Når du har spist opp denne, skal du få lov å lese en halvtime." De la henne også til sengs (det gjorde de i Stockholm også), godt pakket inn i sengeklær så hun skulle holde seg varm - anorektikere spiser så lite, og får derved så lite å forbrenne at de fryser hele tiden hvis de er oppegående og i ro hele tiden. De har det med å hoppe og danse og tape enda flere kalorier ved det. Etter hvert ble hun også tatt til samtaler og forskjellig, men det var fornuftige samtaler, de dreiet seg om situasjonen NÅ, ikke om freudiansk tulliball om "barndommens traumer" eller annet vas. Anoreksi begynner med slanking (eller bevisst selvpining ved sulting, f.eks var det ikke uvanlig blant nonner i tidligere århundrer, og de døde da også ikke sjelden av det). Det er helt underordnet, ofte også irrelevant, hva som har fått vedkommende til å begynne å slanke/sulte seg, når vekten er kommet under et visst nivå og blitt til anoreksi slik at han/hun ikke kan styre det lenger. Sultfølelsen gir etterhvert visstnok en type lystfølelse, og så baler det på seg.

Organisasjonen "Voksne for barn", som visst er et nyere navn for det som tidligere het "Mental barnehjelp", er så vidt jeg husker de som jeg leste om som lenge lenge (jeg vet ikke om de fortsatt holder fast på det) har holdt seg med en teori: at anoreksi hos barn/unge skyldtes "kalde foreldre". Dette brukte de på typisk barnevernsmanér (samme typer folk som dem som arbeider i barnevernet), husker jeg at jeg leste i et tidsskrift: De hevdet at foreldrenes kulde overfor barna var grunnen til anoreksien. Dermed mente de også at det var bevist at når du traff på en anorektiker, så var foreldrene kalde. Dette selvsagt uansett hva man kunne påvise i praksis om foreldrenes varme følelser og kjærlighet til barnet. – Typisk resonnement hos "hjelpsomme voksne": Gi foreldrene skylden.

Så Lindboe skal altså knytte tragedien opp mot flytting, ikke mot hjelpeetatenes uvitenhet om anoreksi. Jaja, Norges "barnefaglige" miljøer har jo kjørt seg og oss så langt ut i absurde retninger som vel mulig, så det forbauser ikke at barneombudet, som også er barnelege, resonnerer på denne måten. Arrestér og sikt henne med én gang, så man kan redde de barnefaglige etatene selv fra mistanke. Om morens eventuelle skyld: La oss få høre først hva de forskjellige miljøene som foregir å være eksperter på barn og unge, har utrettet overfor en anorektisk, mobbet ung pike.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det blir jo spennende å se hvordan brikkene etter hvert faller på plass her. Er dette en mor som grovt svikter sitt barn? Eller er det en mor som forsøker alt for å få helsehjelp for sin datter, men som isteden blir mistenkeliggjort og utropt som syndebukk?

Saken stinker lang vei.

Men flott at TV2 nyanserte noe.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  

Her er en annen mobbesak i skolemiljø, som ser ut til å ligne noe på den fra Bærum. Det er vel forøvrig ikke første gang vi hører om Malvik:

Line ble mobbet jevnlig i tre år på ungdomsskole i Malvik:
- Jeg har ikke noe liv igjen
Line Sommer Hoel (25) er kvinnen som tok opp kampen mot Malvik kommune etter tre år med mobbing på ungdomsskolen. Nå håper hun at hennes historie kan hjelpe andre mobbeoffer.
Adresseavisen, 28 desember 2015


- Vi måtte se saken med nye øyne
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2016/01/05/Vi-måtte-se-saken-med-nye-øyne-11989848.ece
(Lenken kopieres og limes inn.)
Malvik-ordfører Ingrid Aune sier at ny informasjon gjør at politikerne vil trekke anken i den omstridte mobbesaken.
Adresseavisen, 5 januar 2016

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Typisk avsporing i kjent stil vedrørende saken om 13-åringen. De to, Willy-Tore Mørch og Elisabeth Backe-Hansen, har da også vært sentrale aktører i barnevernets ideologi i mange år:

– Vi må velge mellom foreldrevern og barnevern
nrk Norge, 5 januar 2016

Saken er at hvis barnevernet eller andre psykobablende hjelpeetater hadde skullet "hjelpe", ville det antagelig bli gitt utspørring og psykoterapi i kjent stil. Det hjelper som kjent stort sett ikke for noe som helst, og absolutt ikke for en alvorlig helsetilstand som den forårsaket av anoreksi. I Norge er det imidlertid en almen oppfatning at psykoterapi er standardmetoden for behandling av anoreksi, og at behandling som går direkte til å få tilført dem næring, er noe "nytt". Nærmest det omvendte er tilfellet.
  

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Igjen ser vi argumentene om at vi må velge mellom foreldrevern og barnevern. Det å hele tiden understreke motsetningene mellom de to, kan sees på som en form for hersketeknikk, som man benytter for å slippe å hjelpe familier på familiens premisser. Uttrykket "foreldrevern" antyder også en negativ grunnholdning til foreldrene, noe som bidrar til at sakene tilspisses og ender i nemnd og rett.

Kanskje er det lite spennende å gi familien den hjelpen de selv ønsker. Å yte service til brukerne med utgangspunkt i deres uttrykte behov, er ikke noen målsetning for barnevernet. Barnevertjenesten iverksetter da også helst tiltak som familien ikke har bedt om, basert på barneverntjenestens hjelpe-behov og ikke familiens behov for hjelp. Resultatet er frustrasjon og konflikter, og prosesser hvor partene står steilt mot hverandre. I denne grøten finner advokater, sakkyndige, og barnevernsfolk sin næring, uten at barna har særlig nytte av det. Dynamikken gir redusert familiehelse og forsterker problemene, mens barnevernet nikker bekreftende: "Var det ikke det vi sa?".

Barn har det godt når foreldre vises tillit og hjelpes og ivaretas som omsorgspersoner. Barn har det ikke godt når foreldre nedverdiges, latterliggjøres og knuses, slik vi som har vært utsatt for barnevernet har opplevd. Barn har det heller ikke godt når foreldrenes uunngåelige feil og mangler fremheves, blåses opp og skjevfremstilles, mens foreldrenes gode, og kanskje mer fremtredende egenskaper forties eller ignoreres.

Det er underlig at de som er lønnet og utdannet for å hjelpe barn, ikke forstår det mest basale.

Foreldrevern og barnevern er i realiteten to sider av samme sak. For dem som ser foreldre som sand i maskineriet, er bistand til foreldre uinteressant, og "foreldrevern" et ord som uttales med forakt. For dem av oss som forstår foreldrenes uerstattelige rolle i forhold til barn, er meningsfylt bistand til foreldre den beste og mest kostnadseffektive formen for barnevern. Også fordi ingen foreldre krever betaling for å være mor eller far.

Dagens barnevern er dessverre et utslag av en destruktiv filosofi der man i prinsippet kan se det formålstjenlig å ødelegge familien og foreldrene for å hjelpe barna.

Antagelig er dette også årsaken til at barnevern ofte mislykkes og i liten grad produserer målbare resultater.

I steden for såkalt barnevern

https://docs.google.com/document/d/16Mc ... sp=sharing

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det merkelige med denne saken synes å være at moren er siktet for omsorgssvikt med døden til følge. Det er ikke nytt at barnevernet tror at en defekt eller sykdom hos barna må skyldes omsorgssvikt, og at barnevernet skaper fiendebilder av foreldre. Barnevernets kunnskapsløshet i slike sammenhenger kan være bunnløs, og det hjelper ikke hvillke innspill fagfolk måtte komme med.

Er denne saken egentlig et grellt eksempel på et politi som lar seg anspore av barnevernet til å tro at anoreksi hos barn kan skyldes en dårlig mor, og at det tragiske som har skjedd derfor må behandles som en kriminalsak? Ifølge lenken i professor Skånlands innlegg ser i alle fall Willy-Tore Mørch ut til å tolke hendelsen som et utslag av "foreldrevern", altså at moren på en måte har stått i veien for at datteren kunne få hjelp. Det kan vise seg å bli en avslørende uttalelse for barnevernsprofesjonens tenkning.

Når det kommer til stykket, er det ikke sikkert at der er så mange som direkte kan klandres for at jenta dør. Men det vil alltid være interessant å høre i hvilken grad barnevernet og andre har forsøkt å hjelpe moren, og i hvilken grad moren har følt seg jaget og mistenkeliggjort.

  

Barnevernsleder i Valdres avhørt av politiet
Valdres/Oslo (TV 2): Politiet er i full gang med å etterforske hjelpeinstanser både i Valdres og i Bærum etter 13-åringens dødsfall.
TV2, 6 januar 2016

Vi får håpe det kan bidra til å bringe saken inn i et bedre spor enn det som barneombudet og andre "barnefaglige" instanser og eksperter har drevet med.

Morens forsvarer Aasmund Sandland sier ifølge tekst-tv at han vil be om åpne dører under fengslingsmøtet i dag. Det er meget bra. Alt det hemmeligholdet som våre myndigheter alltid ønsker, gir det offentlige altfor store muligheter til maktovergrep. Myndighetene vil ha varetektsfengsling i 4 uker! Hvis det ikke finnes klare indikasjoner å at hun faktisk har bidratt til at datteren har sultet, høres det meget ekstremt ut.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

For kommunen er det mye billigere å løse barns helseproblemer ved å flytte barnet vekk fra kommunen, ved først å strupe helse-/hjelpetiltak, og slik fremprovosere omsorgssvikt for så å tvangsplassere barnet utenfor kommunen hos fremmede og med "blanke ark", slik får man slutt på maset om helse- og/eller hjelpetiltak.

At det er sterkt urimelig at et sykt/skadet barn ikke skal ha rett til helsehjelp fordi det angivelig har vært utsatt for omsorgssvikt, synes ingen innenfor "systemet" å forstå og begripe.


Igjen,kommune/barnevern møter seg selv i døren her. Barnevernet har alle fullmakter og kan om nødvendig tvinge igjennom helsehjelp for et sykt barn. I stedet pleier kommunen å tilby "hjelp" som mor/familie vet ikke vil avhjelpe barnets helsetilstand, da kan det nemlig vries dit hen at mor har takket nei til hjelpetiltak.


Spørsmålet blir da om jenta fikk forsvarlig helsehjelp? Og om kommunen har misbrukt sin arbeidsgiver- og instruksmyndighet overfor fastleger og annet helsepersonell i kommunen. Slik at helsehjelp har blitt sabotert/trenert.

Lenke til artikkel i NRK i dag; http://www.nrk.no/norge/barnevernet-fik ... 1.12733939


Barnevernssjefen forsøker å toe sine hender. Og antyder mangelfulle fullmakter til å gripe inn. Det rene sprøyt.

Kommunen bærer kostnadene for all helsehjelp til barn under 18 år. Det blir da meget lønnsomt for kommunen å underslå barns rett til helsehjelp ved å omdefinere helseproblemer til omsorgssvikt.

Alle kommuner har rett og plikt til å yte lovpålagte helsetjenester til barn. Om kommunen ikke har tilstrekkelig med penger, skal kommunen søke om ekstra midler fra Staten for hvert enkelt tilfelle og hvert enkelt barn.

Det nytter selvsagt ikke å søke om ekstramidler dersom kommunen selv har penger til å dekke helsehjelpen. Det er vel her problemet ligger i Bærum.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

  

I artikkelen mater familias lenker til:

Barnevernet fikk ett anonymt og to formelle varsler – mente saken ikke hastet
nrk, 5 januar 2016

står det blant annet:

"Dagen før brevet fra Bærum kommer, tar en bekymret kommuneansatt i Valdres kontakt. Personen ønsker en anonym drøfting av den nyinnflyttede familien."

"Etter de to henvendelsene gjør barnevernet i Valdres ingen forsøk på å kontakte moren og 13-åringen."

En kommuneansatt i Valdres vil altså drøfte familien, ikke skolens, helsevesenets eller barnevernets manglende effektiv hjelp til piken. Og han/hun vil drøfte familien anonymt, altså ikke ansikt til ansikt med moren for å få vite hva hun mener datteren har behov for. Den kommuneansatte "personen" selv holder seg anonym - best å fraskrive seg ansvar?

Jeg tror virkelig Norges befolkning står nær bunnpunktet av fornuft, ærlighet, respekt, og medmenneskelighet.

"Ødegård Bjerke mener det er for tidlig å si om barnevernet i Valdres gjorde alt rett.
    – Nå er saken under etterforsking og Fylkesmannen i Oppland har sagt at det skal opprettes tilsynssak. Den vil vise om vi burde gjort ting annerledes."

For noe dill! I mellomtiden "vet" de altså ingen ting, har ingen formening om hva de burde foretatt seg, men skyver alt vekk, lik uforstandige småbarn?

"Etter beskjeden fra politiet går det en måned før barnevernet i Valdres følger opp."
  
Men når piken er død, reagerer alle hektisk – med å arrestere, beskylde, sikte moren, og sverte henne over en lav sko!

*

Et innlegg i "Meninger" i Dagsavisen:

Kai-Ove Finvold:
Lov og rett – Hva gjør vi når de ansvarlige er uten ansvar?
6 januar 2016
   
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net