Aftenposten offentliggjorde i går 19. januar 2016, et innlegg fra Solveig Horne, Bent Høie, Torbjørn Røe Isaksen og Anders Anundsen;
Plikt til å handle.
Innlegget omhandler forholdet mellom taushetplikt og opplysningsplikt.:
"Ansatte i offentlige tjenester som er alvorlig bekymret for et barns omsorgs- og livssituasjon, har plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten. Meldeplikten går foran taushetsplikten." Man presierer at opplysningsplikten er et personlig ansvar:
"Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Den faglige vurderingen av om en bekymringsmelding skal sendes, kan derfor ikke overlates til andre, som for eksempel kolleger eller andre tjenester i kommunen. Vurderingen av om melding skal sendes, kan heller ikke overprøves av en overordnet."Kommunen skal ikke lenger få misbruke taushetsplikten til å sabotere informasjonsflyten mellom forskjellige hjelpeinstanser, det være seg skole, helsetjeneste, sosialtjeneste osv. Det skal altså bli vanskeligere for kommunen å trenere helsehjelp og/eller andre hjelpetiltak for å fremprovosere omsorgssvikt.
"De største utfordringene er ikke knyttet til lovverkets innhold, men hvordan det eksisterende regelverket formidles og forstås av dem som bruker det.
Taushetsplikten skal ikke være til hinder for nødvendig samarbeid mellom tjenestene."
Videre:
"For å sikre at alle kommunalt ansatte har tilstrekkelig kunnskap om meldeplikten og om mulighetene for å samarbeide og kommunisere innenfor reglene om taushetsplikt, sendte vi et brev til alle landets kommuner i desember 2014. I brevet anmodet vi kommunene om å gjennomgå rutinene for å sikre at alle får nødvendig kunnskap om opplysningsplikten. Det er kommunene som har ansvar for å sikre at lovverket følges."Barnevernstjenesten er ment å fungere som en koordinerende enhet som skal sørge for samarbeid til barnets beste, både innenfor kommunens eget hjelpeapparat og også samarbeide med spesialisthelsetjeneste, BUP osv.
Men barnevernet er blitt velferdsstatens gjøkunge, fordi kommunepolitikere og administrasjon har funnet en lettvint måte å forbedre kommunens økonomiske resultat på; nemlig ved å underslå barns rett til helsehjelp og andre kommunale hjelpetiltak. Da sparer kommunen penger først ved å unndra seg lovpålagte ytelser, og man får da fremprovosert omsorgssvikt og omsorgsovertakelser, og skyver dermed kostnader og ansvar over på Staten. Og Staten må fylle på og fylle på med penger, og fore opp en svær barnevernsindustri i stedet for å gi noen enkle og billige tiltak til barn og familier.
Politikerne vet at kommunene bedriver dette vanvittige skitne maktspillet som skader og noen ganger tar livet av utsatte barn og familier.
"Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få alvorlige konsekvenser for barn som lider under dårlige forhold. Barn skal ha trygge og gode liv. Vi har alle et ansvar for å sikre at barnevernet blir varslet i tide."Det er så mange saker der barnevernet er blitt varslet. Der liv har gått tapt til tross for at barnevernet er blitt varslet.
Jeg håper statsrådene har tenkt å stille til ansvar alle kommuneansatte, også barnvernsansatte, som har deltatt i dette skitne spillet som kun handler om hvordan den enkelte kommune kan forbedre sine økonomiske resultater ved å underslå barns og foreldres rettigheter. Iallfall når noen dør. Når mennesker omkommer som følge av maktmisbruket.
Det er fullstendig skamløst det som foregår.