En student som tror fullt og fast på utdannelsenSylvi Eikenes:
Barneverntjenesten – samfunnets store stygge ulv. Eller?Kragerø Blad Vestmar (KV), 19 desember 2017
En som holder på med utdannelse til å bli barnevernspedagog, er altså meget begeistret. Hun argumenterer ved å gjengi statens programmessige formuleringer om hvordan barnevernet
skal være. Hun har slukt lærestoffet, og oppmuntringene til å tro at dette er et "fag", temmelig rått, skjønner ikke at opposisjonen mot barnevernet skyldes at det i virkeligheten ikke praktiseres sånn. Hun viser klart at hun ikke har søkt lesestoff som inneholder virkelig forskning, bare det som presenteres som forskning av system-aktørene selv.
I en kommentar kommer hun med Kvellos skjematiske belastningsfaktorer, er ikke klar over at de ikke bygger på forskningsmessig grunn til å frata barn deres foreldre, men er en videreføring av noe av det verste av Kari Killéns skriverier. Sylvi Eikenes' eget bilde under artikkelen og i kommentarene minner meg om barnevernspedagogers argumentering mot enkelte mødres utseende og oppstasing, vurderinger som lett kunne brukes i en "belastnings-argumentasjon" mot Eikenes selv som argument for å ta hennes barn vekk fra henne.
Hun tror kritikken av barnevernet nå er en slags ny mote, hevder at sånt som hennes "opplysning" trenges for å balansere informasjonen og få "den riktige" frem. Hun merker seg altså ikke at alle barneverns-relaterte krefter, fra statsråden gjennom Bufdir gjennom barnevernskontorer og deres kommunale forsvarere og ned til enkelt-entusiasters nivå, pøser på med barneverns-reklame akkurat som hennes egen, gjennom en velvillig statsvennlig presse, flere dager hver eneste uke. Når dette ikke får kritikk og forargelse til å stilne, tror hun det er fordi "informasjonen" ikke riktig når frem. – Jo, det gjør den, og blir gjenkjent som de floskler den er, av dem som vet bedre. Virkeligheten er anderledes enn programmet prediker.
Studenten er ikke klar over at kritikken har vært der hele tiden blant alle som har opplevet barnevernets skadeverk; det er bare det at den konvensjonelle presse alltid har hindret den i å komme klart frem, inntil internett kom og nå gjør det mulig å publisere uavhengig av sensurering og skremsler fra ymse hold. Hun tror
saken Glassjenta fører til at systemet "lærer" (jf en treffende bemerkning om akkurat den saken
her). Glassjenta-saken var ikke et enkelteksempel som dessverre gikk galt; det har vært fullt opp av slike saker også tidligere, og er det fortsatt. Det som "gikk galt", springer direkte ut av barnevernets tro (
Hvordan norske eksperter kom til å avvise biologisk slektskap som relevant for barns velferd). Det hjelper lite at barnevernerne er velmenende og gjerne vil forbedre ideologien ytterligere gjennom vennlig kritikk (i virkeligheten: ufarlig). Vi er alle velmenende. Når "kunnskapene og forståelsen" ikke kan forbedres uten ved å få den helt bort, så er det det som må til for at ikke ønsket om å gjøre godt fører til skade.
Det er flere gode kommentarer under artikkelen. De er såpass vennlige at studenten neppe kommer på bedre tanker av dem alene, men de kan kanskje gi henne noen små stunder av uro. Hennes egne kommentarer, pluss selve artikkelen, er i virkeligheten en klar illustrasjon av, og et faresignal om, hvor ille ute Norge er. Denne utdannelsen må ikke bare legges om, den må nedlegges fullstendig. Alt lærestoff og alle undervisere som driver på, må fullstendig vekk og aldri få ha noe med barn eller familier å gjøre. Så lenge den rådende ideologien og de rådende "fag"folkene får lov å fortsette, fortsetter også herjingen og ødeleggelsen av mennesker.
Det er ikke slik som Sylvi Eikenes tror: at det er kritikerne som har ufullstendig kunnskap. Det er hun selv.
*
Ytterligere bekreftelse på at hun kommer til å bli en av systemets svært farlige for familier, er en kommentar hun har kommet med i kommentarfeltet ca klokken 13 den 21 desember. Her kommer hun trekkende med en anbefaling om å lese hva (den vel myndighetsfinansierte virksomheten til) ungdommene i "Forandringsfabrikken" skriver. Hun uttrykker også tiltro til fylkesnevndene:
"Når det gjelder samvær blir dette enten vedtatt etter barneloven (som ikke er barneverntjenestens ansvarsområde) eller vedtatt av fylkesnemnda hvor det sitter uavhengige fagpersoner som er spesialisert på område - men det høres svært urovekkende ut, og jeg håper og tror at dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle."
Hun avslutter med hvor festlig hun skal ha det: "Nå må jeg pakke inn en haug av gaver og gjøre nødvendige forberedelser før julen ringer inn. Ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår!"
Hva med nesen ned, i en smule tanke for hvordan de har det, alle de familier som er skilt ad og opplever jul som dyster og tragisk?