NRK Nordland om akuttvedtak, og Helleland i radio og tv

«Kjære barnevernet – jeg vil hjem til mi ekte mor»
Hver eneste dag opplever fem barn i Norge å bli tvangsplassert av barnevernet. «Marie» (14) og hennes lillebror ville bare hjem til mamma.
nrk Nordland, 3 oktober 2018

Meget god beskrivelse av akutt tvangshenting av to barn, denne gangen (den første jeg kan huske nrk å ha gitt) fra ståstedet til datteren på 14 og hennes mor.
    Etter å være holdt i fosterhjem et halvt år, kommer avgjørelsen fra fylkesnevnden:
"Fylkesnemnda finner at det ikke er bevismessig dekning for å hevde at det foreligger alvorlige mangler ved den fysiske og den emosjonelle omsorgen mor kan gi. Grunnvilkåret i barnevernslovens § 4-12,1. ledd, bokstav a) er slik sett ikke oppfylt."

Allikevel fortsetter alle barnevernsaktørene, slik som Mimi Kvisvik, som er intervjuet, å påstå at det alltid er gode grunner, at akuttfjerninger er så få, osv. Statssekretær Tom Erlend Skaug hevder at det er strenge vilkår for å fatte akuttvedtak, og at det er siste utvei. Dertil messer han om hva de ser for seg:
"– For oss er det et mål at flest mulig barn skal få hjelp i hjemmet, i familien. Sånn at en slipper å gå til omsorgsovertakelse. Derfor styrker vi nå barnevernet gjennom et historisk kompetanseløft, og det er også blitt 1100 flere stillinger siden 2013, sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet."

I Dagsnytt 18 og som første innslag i nrks tv-nyheter klokken 19 sier Linda Helleland det samme. Hun snakker dertil om at for å oppnå dette må barnevernet og alle de andre instansene tidlig inn. Hun mener at ansatte allerede på helsestasjonen og i barnehagen "merker" at noe ikke er som det skal, og da må man gå inn og hjelpe foreldrene å bli bedre omsorgspersoner. Hennes uttalelser lot også til å bety at "omsorgssvikt" skulle berettige akutt henting av barn med makt, uansett om barna protesterte.

Ikke et ord om at det de "merker" ofte er ren innbilning på basis av psykobabbel og overdreven tro på egen diagnostiseringsevne. Ikke et ord om at barna selv vil hjem og sier det, ikke et ord om at barnevernet ikke sjelden lyver, ikke et ord om at de overdriver og overdramatiserer hverdagskonflikter mellom foreldre og barn.
    Nei, Linda Helleland kjører isteden det vanlige falskspillet hun har holdt på sterkt med: Hun refererer til barn som er utsatt for overgrep og vold, foreldre som har alvorlig alkoholproblem. Som om dette gjelder alle eller nærmest alle. Bufdirs egen statistikk sier dog noe helt annet. Saker hvor sånt gis som begrunnelse for omsorgsovertagelse er i mindretall.


Erfaren psykolog: – Barn tar skade av å bli akuttplassert
Psykolog Ragnhild Pettersen mener altfor mange barn i Norge blir tatt fra foreldrene akutt og med tvang. – De fleste barn opplever det traumatisk, og bærer det med seg hele livet.
nrk Nordland, 3 oktober 2018

Også Ragnhild Pettersen var i Dagsnytt 18. Helleland manøvrerte hele tiden unna det Pettersen sa og spurte om. Hun uttrykte sympati med "mye av det" Pettersen sa, men kom da med det samme som statssekretæren: at de ønsket at barna skulle kunne vokse opp hos sine foreldre, og derfor har regjeringen sørget for økte bevilgninger til ansettelse av over 1000 nye barnevernere.

Helt til slutt sa Ragnhild Pettersen at de barna som er utsatt for vold og overgrep, ikke blir hjulpet ved at barnevernet tar helt andre barn fra sine foreldre. Intet svar fra Helleland.

Gro Hillestad Thune ble også intervjuet, men Helleland unngikk også å svare på det hun sa om lovbrudd og menneskerettighetsbrudd, igjen ved å snakke om noe annet, nemlig om alle de hun sier hun har møtt som har spurt hvorfor barnevernet ikke grep inn tidligere i deres liv.

*

Artiklene er bedre enn innslagene i radio og tv. NRKs intervjuere i radio og tv var langt fra dyktige nok til å gå etter i sømmene Hellelands påstander om at når akuttvedtak ble fattet, var det fordi hjelpen ikke var kommet tidlig nok slik at barne MÅTTE tas; heller ikke grep de fatt i den hjelpen hun pretenderer de barnefaglige antas å ha for barn eller i foreldrenes barneoppdragelse. Hun fikk lov til å stå der og propagandere.
    Dertil intervjuet de kort en barneverner som sa at når det ble gjort akuttvedtak, var det alltid en grunn. Ja, naturligvis, men spørsmålet er om grunnen er riktig, god, sannferdig. Intervjueren spør ikke om det. Hva med søsknene i den første artikkelen (også referert i tv-programmet) som ble tatt akutt men hvor fylkesnevnden fant at de skulle hjem? Gjorde "grunnen" i den saken det berettiget å ta barna som de gjorde?
    Dermed kom det ikke i tilstrekkelig grad frem i programmene at det meste av hjelpen fra barnevernet er fiktiv, plager og stresser hele familien, og er det som gjør situasjonen verre, særlig når det foretas omsorgsovertagelse og aller mest når det gjøres akutt (i en del tilfeller har det jo ikke vært noe det har vært behov for hjelp med i det hele tatt, før hjelpe-etatene gjør livet vanskelig.)

Det som imidlertid kom frem, er at Linda Helleland intet har lært av kritikken mot barnevernet, og heller ikke vil høre. Hun ramser opp den samme leksen hver gang. Folk som snakker slik som hun og hennes statssekretær gjør, må vekk før det kan være noe håp om å få et norsk barnevern som man kan stole på hjelper barn. Hellelands opptreden i dag gir de mest ødeleggende krefter i barnevernet nytt drivstoff til å fortsette sin vettløse praksis.
  
    

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  

Barneministeren: – Tallet på barn som tvangsplasseres skal ned
Hver eneste dag opplever fem barn i Norge å bli tvangsplassert av barnevernet. Tallene går ned, men barne- og likestillingsministeren innrømmer at det ikke er godt nok.

Ikke så god som de to foregående artiklene. Espen Aas lar i adskillig grad Hellelands resonnementer stå uimotsagt. Han unnlater å sette spørsmålstegn ved hvorvidt påstander om at noe er prekært, er sanne, hvorvidt deres "diagnoser" i det hele tatt har saklig basis, og hvordan barnevernets tidligere intervensjon arter seg. Han nevner heller ikke at resultatene av "reddinger" i form av omsorgsovertagelser statistisk sett er forferdende. Han lar også Pernille Pettersen Smith i Sentralenheten for fylkesnemndene få slippe til uten opposisjon.

*

Men her har vi journalist Barbro Andersen i nrk Nordland igjen, slik som i de to første. Hun rammer meget godt; her har vi Kongsberg igjen! (Jf Familieråd ble redningen for barnevernet i Kongsberg):

Slik har hun fjernet tvangsbruk i barnevernet i Kongsberg
– Ei bestemor er ofte bedre enn et fremmed fosterhjem. Det sier leder for barnevernet i Kongsberg som reduserte akuttplasseringene med 90 prosent på tre år.
[nrk Nordland, 4 oktober 2018

"– Vi tenker på en ny måte, og kan bringe lys i tunnelen for andre kommuner, sier barnevernsleder Tone Risvoll Kvernes."

"– Dette ble starten på en reise som har resultert i en annen måte å drive barnevern på. Vi har samme lover å forholde oss til, men er blitt et mye mer åpent barnevern som prøver å komme i god dialog med de vi møter."

"– Den løsninga vi finner på fredag ettermiddag kan vare bare til over helga. Så legger vi en ny plan på mandag, og dette må barnet være med på hele tida. Også involverer vi storfamilien. For det er ikke bare barnevernet som vil beskytte barnet, sier Risvoll Kvernes."

"– Barn er veldig lojale. Og det kan være vanskelig. Så vi må være forsiktige i måten vi snakker med barna på. De vil helst ivareta andre, for eksempel foreldre og søsken, før seg sjøl."
Dette går ikke helt langt nok i resonnementet, tror jeg. Barn er ikke "lojale" i betydningen at de uforståelig setter sine egne behov til side – de elsker sin familie og har et sterkt behov for selv å hjelpe og hegne også om foreldre og søsken.
  
"For Risvoll Kvernes er det viktig å forsøke å unngå akuttplasseringer.
– Vi vet noe om skadene et barn påføres ved å bli i en situasjon som ikke er bra. Men akuttplassering kan være verre. Det å bli henta, helt uforberedt og av noen du ikke kjenner, vil prege dem i mange år framover dersom det ikke bearbeides på en veldig god måte."


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net