Men ekstra skremmende er det at våre politiske ansvarlige heller ikke reagerer overfor lovbryterne ved ikke å straffeforfølge de ansvarlige som deltar i slik avskyelig virksomhet.

Jeg savner menskerettighetene her EMK art 8

EU-konvensjonen, artikkel 3 - 10, 14, 17.

FORELØPIG FORSLAG TIL DE VIKTIGSTE PARAGRAFENE I STRAFFELOVEN

Det er mulig at det er skjær i sjøen her, der de paragrafene som er blinket ut ikke kan brukes. Jeg har sjekket disse litt mot notene som står på rettsdata.no, men ikke mot forarbeider og rettspraksis. Her er det viktig å komme med innspill på om disse paragrafene i straffeloven er brukbare eller ikke.

Straffelovens §§ 120, 121, 124, 125, 324, 325 1. ledd. er noen av de viktigste??

Jeg har her i første omgang valgt ut paragrafer som gjelder spesielt for offentlige tjenestemenn, der andre paragafer også muligens kunne bli brukt??

Til sammenligning finnes en liste under pkt 15 over hvilke paragrafer som brukes ved saker mot tjenestemenn i politiet under lenken her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok ... ?id=562435

Har fått en tilbakemelding fra en advokat som fremhever § 325 som praktisk å bruke.

Dersom du leser fort gjennom dette første gangen for å få en oversikt, kan du ev. hoppe over det som står nedenfor i første omgang, og lese videre nedenfor der det står SLUTT.


"Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden"
§ 120. Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

KOMMENTAR: Problemer med at usannheter kan bortforklares med at dette er (egentlig feil)vurderinger basert på skjønn? Der det er unødvendig at mer av sannheten fra partens side kommer frem, fordi det er innlysende at de ansatte har gjort en tilstrekkelig vurdering? Likevel, selv en kriminell har rettigheter, selv om kanskje brukere av barnevernet i praksis ikke blir gitt rettigheter slik at de får rettssikkerhet. Viktig er f.eks. kontradiksjon eller det kontradiktoriske prinsipp:

http://no.wikipedia.org/wiki/Rettsstat


"taushetsplikt"
§ 121. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Det samme gjelder når det foreligger andre særdeles skjerpende omstendigheter.

Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

KOMMENTAR: Denne står også henvist til i barnevernloven, der denne kan brukes til å straffe! Hvis denne kan brukes, er det muligens større sjanse for at også de andre paragrafene i i kapitlet kan brukes? Dette selv om disse ikke er nevnt i barnevernloven?

På en annen side er det jo rart om en kan straffe de ansatte etter andre pragrafer, dersom det bare er strl. § 121 som er nevnt nevnt i barnevernloven...


"rettsstridig... nogen"
§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

KOMMENTAR: Er det ikke rettsstridig å bryte særlover som f.eks. barnevernloven som igjen henviser til forvaltningslov og tvistelov?
Iflg. note (1) til strl. §1 i rettsdata står det:
"Straffelovens alminnelige del (§§ 1-82) gjelder både ved overtredelse av straffeloven og særlovgivningen." Dette får kanskje også konsekvenser for de andre paragrafene i straffeloven?


"forleder... underordnet"
§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne.

Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

KOMMENTAR: Det hender seg at ledere for en virksomhet blir trukket inn i en sak og støtter eller påvirker en saksbehandler til å gjøre ting som er lovbrudd. Dette vil kunne dokumenteres ved dokumenter som lederen har signert.


"unlader... tjenesteplikt"
§ 324. Undlader en offentlig Tjenestemand forsætlig at udføre nogen Tjenestepligt, eller overtræder han paa anden Maade forsætlig sine Tjenestepligter, eller viser han, trods Advarsel, Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelse af disse, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab.

Enhver som omfattes av lov om statens tjenestemenn, skal også gå inn under denne paragraf.

KOMMENTAR: Problemer med at man kanskje ikke forsettlig gjør dette, der lovbrudd er en naturlig del av kontorets kultur? Likevel bør man vel ta hensyn til denne:

"§ 42. Har nogen ved Foretagelsen af en Handling befundet sig i Uvidenhed angaaende Omstændigheder ved denne, der betinger Strafbarheden eller forhøier Strafskylden, bliver disse Omstændigheder ikke at tilregne ham.

Saafremt Uvidenheden selv kan tilregnes som uagtsom, kommer i de Tilfælde, hvor Uagtsomhed er strafbar, den herfor bestemte Straf til Anvendelse."

Som konkrete juridiske retningslinjer for hva som er tjenesteplikt, kan man bruke forvaltningsloven som gjelder i alle enkeltsaker der man er en part på offentlige kontorer? Dessuten særloven som gjelder for det aktuelle kontoret, f.eks. barnevernloven på barnevernkontoret?


"grov Uforstand"
§ 325. Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1. viser grov Uforstand i Tjenesten, eller...osv.
I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.

KOMMENTAR: Hva skal en bruke som retningslinjer for hva som regnes som grov uforstand? Eller blir dette bare ren synsing fra politi eller påtalemyndighet?

Kanskje "grov uforstand" er en like skjønnsmessig og åpen definisjon som "barnets beste"? Da kan man oppleve at det er fagfolks syn på dette, som er det avgjørende.