Noen Nürnberg-prosess var det ikke, men dog en liten mursten i det byggverket den norske befolkning blir nødt til å reise hvis vi skal få frihet, humanitet og fornuft tilbake især for barn som vil være hos sin familie:
En familie lyktes i å flykte fra landet, og fikk flere år etter, gjennom iherdig innsats, brakt frem gjennom systemet en klage som resulterte i erstatning fra staten og oppreisning, idet de løgnaktige beskyldningene ble erklært døde og maktesløse. Staten måtte innrømme at det hadde foregått langvarig lyving fra de offentlige instanser som hadde drevet barnevernssaken mot familien.
Erstatning til familie etter løgner fra leger, sykehus og barnevern
Nyhetsinnslag fra 1996, kommentar fra 2013mhskanland.net, 23. april 2013
Saken kan være interessant i forbindelse med striden om barnevernet i Samnanger, fordi barnevernet der har forsøkt å få en lege der til å lyve for en mor nettopp for å gjøre det lett for barnevernet å ta hennes to små barn. Og denne oppførselen fra barnevernssjefen har hverken fylkesmannen i Hordaland eller fylkeslegen hatt noe å innvende mot, og slett ikke Samnangers ordfører og rådmann.
I saken fra 1996, derimot, sier resultatet klart at det
ikke er kurant innenfor loven med slik angivelig hensikten-helliger-middelet-fremferd. (Som om det skulle behøves å opplyse nåværende fylkeslege, folk på fylkesmannens kontor, og kommunale aktører i ansvarlige funksjoner om noe såpass elementært, men det er det altså – de protesterer jo til og med.)