Arild Holta wrote:
Mennesket har tydligvis begrensninger det ikke lykkes overvinne i seg selv og i møte med omverden. Når folk dør av stressrelaterte sykdommer, så har de --- etter mitt skjønn --- mer enn de kan bære.
Når ulykken rammer i form av barnevernet, så har familien begrensede muligheter til å unnslippe de fanatiske sosialarbeiderne, og familien vil oppleve massivt stress som følge av trusselen. Deretter følger mange lange år med redusert livskvalitet som følge av deportasjon og frihetsberøvelse, begge deler standardtiltak hos barnevern og politi, som går hånd i hånd.
Men et menneske kan fritt velge hvordan det vil møte utfordringene. Det kan velge å gi opp og synes uendelig synd på seg selv eller det kan akseptere urettferdigheten som en del av livet. Gud har aldri sagt at livet på jorden er rettferdig, og det er heller ikke slik at alt vil gå bra til slutt, som i en amerikansk film. Men Gud har lovet oss et liv etter døden dersom vi tror på Jesus Kristus som Guds sønn og vår frelser.
Det er også mulig å redusere stress ved hjelp av kosthold og mental og fysisk trening.
Også andre foreldre enn de som rammes av barnevernet, opplever å miste sine barn. Det er nok å minne om Utøya-tragedien og alle dødsulykker på veiene og i barnehager. Mennesker er ikke garantert å leve et liv uten problemer. Hvis man erkjenner det, tror jeg det er lettere å håndtere belastningen ved å være underlagt barnevernet.
Men det betyr ikke at man skal akseptere barnevernets herjinger i samfunnet. Det er et ondt system, sprunget ut av den perverse sosialistiske ideologien som igjen baserer seg på misunnelse. Jeg minner om at ordet "misunne" består av to deler: "mis" og "unne", som betyr å ikke unne nesten det han måtte ha av lykke.
Dessverre finnes det onde mennesker som har glede av å ta fra andre lykken deres. Bare slik kan de føle seg som hele mennesker. Dette er ondskapen, som lever i mennesket. For mange mennesker er ikke egen materiell velstand nok. De higer i tillegg etter å underlegge seg andre. Slik har det vært siden Cain og Abel. Det er et urgammelt fenomen, som i våre moderne tider har gjenoppstått som statens "vern av barn". I en rik stat som Norge kjemper folket med alt de har om å få sugerør inn i den digre pengebingen. Korrupsjonen råder, for alle vil spise seg mette ved statens bord. Da må man ikke forundres over at barnevernet eksploderer, for det gir store utbetalinger uten å stille krav til annet enn evne til såkalt "bekymring".
Oljerikdommen har gitt menneskene i Norge en stor utfordring. Kampen om offentlige overføringer får de fleste til å gå amokk. Det har gjort Norge til et hardt samfunn hvor forskjellene øker. Det er stor forskjell mellom de velfødde barnevernskonsulentene og de ofte magre stakkarene som er fratatt barna sine. Kløften mellom fattig og rik øker. Noen føler seg tyrannisert av at noen parkerer utenfor huset deres mens andre må finne seg i bli fratatt barna sine.
Den bestående herskerklassen er sosialarbeiderstanden. Her er fordommene mange. Troen på Kristus er byttet ut med tro på snåsamenn, nåler og krystaller. Selv den mest kunnskapsløse sosialarbeider føler seg kvalifisert til å stille diagnoser og har makt til å tvangsinnlegge og deportere. Politiet er infisert av sosialarbeidere. Hysteriske politikvinner står og kimer på dørklokker til private hjem hvis det ikke straks lukkes opp for dem. Dommere utvelges på basis av sin systemlojalitet og de to fordelene, som de har på overkroppen. Kvinnene freser hysterisk hvis man våger å ymte frempå at de ikke skal ha rett til å drepe fostre. Da er det deres "frihet" det går ut over. Perverse gubber reiser verden rundt for å formere seg med ukjente kvinner, som blir fratatt sine barn straks de er født.
Da Jesus døde på korset og gjenoppstod, sa han til sine disipler at nå overlot han jorden til denne verdens hersker.
"30 Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg." Joh 14:30
Da gjenstår det for oss kristne mennesker å vente på Jesu' tilbakekomst. Da vil barnevernets onde makt forsvinne, for Satan er slu og finner stadig på nye forkledninger for å bedra menneskene. Nå er det i form av velmenende sosialarbeidere han utøver sin onde gjerning, for alle som har hatt kontakt med barnevernet, vet at det er ondt. Det er smertefullt å bli frarøvet sine barn av glisende kvinner som kommer i dølgsmål når man minst venter det. (De fleste barn blir tatt med hjemmel i administrative "akuttvedtak", en ordning som misbrukes på det grovste av forvaltningen.)
Det er klart denne enorme påkjenningen fører til stress, men husk nå på at slik har menneskene hatt det bestandig. Verden er ikke noe rettferdig sted, for her hersker Satan. Men Jesus har overvunnet Satan og gitt hver og en som tror på Ham, løfte om evig liv. Hadde jeg ikke hatt troen på Jesus Kristus, så hadde jeg neppe overlevd det brutale barnevernet, men fordi jeg har denne troen lever jeg likevel et godt liv. I motsetning til mine onde fiender, som profitterer på barnevernskvinnenes umoralske og forkastelig gjerninger, blir jeg ikke bitter. Snare er jeg takknemlig for alt som Gud har gitt meg og fortsetter å gi meg. Jeg misunner ikke men føler takknemlighet overfor Gud som har gitt meg et rikt liv. Hans miskunnhet varer evig. Dét gjør ikke barnevernets ondskap.