Så kommer det innvendinger.
* * *
Stine Rigmor Grimstad, jurist ved politiet i Lillehammer:
Ohnstad er totalt på feilspor i sin framstilling av gjeldende rettGD (Gudbrandsdølen Dagningen), 22 november 2017
Denne juristen ser ut til å være en ivrig forsvarer av det nåværende hardkjøret mot barn og foreldre.
"Symptomene hos barna, - i form av utagerende eller seksualisert adferd, konsentrasjonsvansker, vegring for å spise, dusje, gå til tannlegen, innesluttethet osv., blir gjerne synlig når barnet begynner i barnehagen eller skolen. Slik adferd kan være helt normal, men kan også skyldes alvorlige ting hjemme. Man ser det ikke før man tror det."Den gamle troen på "tegn" som herjet på 1970-90-tallet, akkurat som da. Det er ingen unnskyldning i det hele tatt at Grimstad skriver "Slik adferd kan være helt normal" – dette er bare ansvarsfraskrivelse, og hele artikkelen er gjennomsyret av troen på at foreldre er mistenkelige fra grunnen.
Hun har stor forakt for land som hun mener er tilbakestående fordi de ikke driver "barnevern" på norsk måte:
"Ohnstad synes å ha blitt værende i den gammeldagse oppfatningen at barna er å anse som foreldrenes eiendom, i likhet med huset og bilen, - barnet som objekt, - en oppfatning som fortsatt er gjeldende i land som ligger bak Norge når det gjelder utviklingen av barns rettigheter. "Artikkelen er en prima illustrasjon på hvordan systemtro aktører støtter opp om familieødeleggelsene uten en eneste bekymring for det de er med på. Den er en advarsel om at tilstanden nok kommer til å bli enda verre ettersom disse totalitære oppfatningene blir en enda sterkere del av folketroen.
"Ohnstad er førsteamanuensis i rettsvitenskap på Høgskolen i Innlandet, Lillehammer, og hun har tidligere vært rektor på HiL. Hennes syn kan lett bli assosiert med hva Høgskolen i Innlandet for øvrig måtte stå for.
Derfor utfordrer jeg høgskolens øvrige juridiske kompetanse og ekspertise ved skolen, selv om jeg ser de kollegiale utfordringene med det: Er man enig i Ohnstads synspunkter på dette feltet? Blir hennes synspunkter i fremstillingen undervist til skolens studenter?
Det bes om en klargjøring fra høgskolens juridiske ekspertise, - om ikke en opprydning."
Stine Rigmor Grimstad etterlyser, i kjent totalitær stil, at Høgskolen på Lillehammer skal "rydde opp" i avvik fra den diktatoriske ideologien, mao. sørge for at alle ved Høgskolen mener det offentlig vedtatte. Det kunne være mere på sin plass å etterlyse en opprydning hos politiet i det de har "lært" av demagogisk propaganda om overgrep, barn og foreldre. Men det får vi nok ikke – opplæringen om barnevern er den samme både i selve barnevernsudannelsen, i jussen (deriblant opplæringen for politiet), i helsevesenet og hos andre "hjelpe"-profesjoner.
I kommentarene under artikkelen kommer igjen det forslaget som er så populært hos barnevernet: Ohnstad skulle ikke ha lov å ha sin stilling / sitt yrke angitt når hun "uttaler seg som privatperson", hvilket tolkes som at hun uttaler noe som er i strid med offentlig ideologi. – Naturligvis er det av interesse for lesere av Ohnstads artikkel hva slags yrke hun har, og naturligvis forstår lesere at hun ikke uttaler seg på vegne av Høgskolen. Det vil si: Lesere som tror de befinner seg i et liberalt demokrati med ytringsfrihet og meningsbrytninger, forstår det. Grimstad røber at hun har en annen forståelse av samfunnet Norge. Og saktens har hun rett: Vi kommer snart ikke nærmere et gjennomført diktatur, hvor man får uttaleforbud, yrkesforbud eller blir oppsagt fra sin stilling hvis man går ut mot politisk korrekt ideologi.
* * *
Ohnstad med tilsvar:
Bente Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer:
Meldinger til barnevernetGD (Gudbrandsdølen Dagningen), 27 november 2017
"Jeg sier med andre ord ikke at barnevernet alltid er forpliktet til å samarbeide med foreldrene eller at ansatte i skoler og helsetjenesten aldri skal sende bekymringsmeldinger. Men mitt poeng er at en bekymring er ikke nok. Bekymringen må være er knyttet til de vilkårene som loven oppstiller for meldeplikt. Og i slike tilfeller skal selvsagt barnevernet kontaktes.""Plikten til å gi barnevernet opplysninger gjelder først når det er «grunn til å tro» at barnet er i en situasjon som kan oppfylle kriteriene for inngrep i foreldremyndigheten og/eller omsorgsovertakelse. Det må være holdepunkt for å tro at barnet blir utsett for fysisk mishandling eller alvorlig omsorgssvikt (menneskehandel er også nevnt som et kriterium i barnevernsloven).""Bakgrunnen for mitt innlegg, var at jeg har blitt kontaktet av foreldre som er blitt meldt til barnevernet fordi de har bedt om tilpasset opplæring for sitt barn og tilfeller der et barn har hatt stort skolefravær p g a sykdom. I slike tilfeller er det i strid med bestemmelsene om taushetsplikt å melde til barnevernet uten at foreldrene har bedt om hjelp.
Generelt kan det slås fast at meldeplikten gjelder der det er fare for at et barn tar vesentlig skade, og ikke i situasjoner der personellet mener at barnet ikke lever i optimale forhold." * * *
Så kommer en som skriver på vegne av Fylkesmannen i Oppland:
Ingrid Svarstad Nørstebø, rådgiver, Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Oppland:
Opplysningsplikt til barneverntjenestenGD (Gudbrandsdølen Dagningen), 28 november 2017
Artikkelen er nesten utelukkende av formell natur, men er naturligvis helt politisk korrekt. Eventuelle bekymringer i form av motforestillinger vris over til bekymring for det motsatte:
"Kravet grunn til å tro innebærer at det må være en konkret mistanke eller bekymring. Det er med andre ord ikke snakk om at man må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Denne vurderingen skal overlates til barneverntjenesten å finne ut av. Hensynet bak bestemmelsene om opplysningsplikt tilsier at det skal være lav terskel før opplysningsplikten inntrer."Det offentlige, her fylkesmannsetaten, er solskinnsfylt tillitsfulle til hva som skjer når barnevernet skal "finne ut av".