Annette Olsen wrote:
Dette er jo bare ett nytt steg i propagandaen til bv om at de trenger mer midler, og de kommer til å få det. Og da blr alle barn tatt. Men så er jo spørsmålet, hvor skal de gjøre av alle disse ungene? For ved at de får mer resurser så vil jo fosterhjems mangelen bli større, og da må staten bygge fler barnehjem og suden vi alle da er fradømt retten til våre egne barn, hvem skal da jobbe der?
I årene fremover vil stadig flere få seg jobb i fosternæringen, som er blitt en del av offentlig sektor. Ennå er det langt frem til at samtlige norske barn er tatt av "barnevernet", men det er i ferd med å bli et stort skille mellom de priviligerte, som får lov til å oppdra egne barn, og de upriviligerte, som ikke får lov.
Norge har så store naturressurser at landet bevilger seg en vekst i offentlig sektor som det ikke er grunnlag for. Det er nesten ingen som stiller spørsmålstegn ved ressursbruken. De fleste tror automatisk at når "barnevernet" blir tilført midler, så betyr det at "flere barn får den hjelpen de trenger", for det er slik propagandaen lyder. Folk flest kan ikke fatte hvilke overgrep som foregår. Barn som aldri hadde trengt noen form for "hjelp", især ikke fra "barnevernet", opplever å bli bortført og deportert. Samtidig blir barn slått ihjel av sine steforeldre (Kristoffer-saken).
"Barnevernet" er fullstendig ukvalifisert til den oppgaven det er satt til å forvalte. Istedenfor å forhindre vanskjøtsel og mishandling av barn, er det idag "barnevernet" som er ansvarlig for alvorlig omsorgssvikt av tusenvis av barn, som er tatt unødig fra sine foreldre. Skadevirkningene av alle disse unødige "omsorgsovertagelsene" blir feid under teppet av myndighetene. Makten går "barnevernslederne" til hodet.
Forøvrig synes jeg det er meningsløst at man spør de ansatte i "barnevernet" om flere barn burde fratas sine foreldre. Det blir som å spørre de ansatte på Statoil-stasjonene om de synes folk bør kjøpe mer pølser og aviser når de tanker. Eller spørre de ansatte på Sats om folk bør trene ofte og mer. Eller spørre frisører om folk bør klippe og farge håret sitt oftere. Eller spørre en personlig trener om flere burde benytte seg av personlige trenere. Eller spørre en bilselger om folk burde bytte bil oftere.
Har dere flere eksempler?
Hvis man derimot spurte de det faktisk gjaldt, nemlig barna og foreldre, om de synes det er bra med såkalte "omsorgsovertagelser", så vet man hva svaret vil bli. En tvangsfjerning av et barn er en enorm tragedie både for barnet og foreldrene. Det er ufattelig at myndighetene lar en fagforening få lov til å utforme lovene og ensidig kreve mer ressurser til disse grove bruddene på menneskerettighetene. (Ja, det er faktisk en menneskerett å oppdra egne barn.)