athene wrote:
Psykopatiens vesen er full av hemmeligheter. Her er én av dem:
Omsorgssvikt.
Er det noen som vet hva det egentlig ér?
Det "noe" HEMMELIG vi bare ANER hvor ille det er.
Hvorfor ber aldri mediene barnevernet forklare oss grundig, hvor går grensene for hva er IKKE omsorgssvikt?
Hva er de enkelte bestanddelene i OMSORGSSVIKT?
Det er som en stinkende grøt, og så vanskelig å vurdere at det kan ikke forklares en gang. Og avhenger av mangt og mye, sier barnevernet.
Man må se på hele situasjonen, sier de. Javel. Hvor blir kontrollmekanismene av, som skulle ha sikret demokratiet?
Demokrati krever innsyn.
Når mediene får inngangspass til rettssaker hvor barn er blitt drept, kan OMSORGSSVIKT neppe være så ille, og farlig, at det trengs hemmeligholdes. Hvordan det vurderes, hvordan det dømmes. Hvem blir dømt. For hva. Og hvordan.
Ergo kan mediene få samme rett til å være tilstede under fylkenemdsaker, med de samme referatbegrensinger som ved straffesaker hvor barn er rammet.
For en rettferdig rettergang etter Menneskerettslovens § 6 står det skrevet at saker skal foregå "in public". Den skal være offentlig,men offentligheten og pressen kan i visse tilfeller holdes unna deler av forhandlingene.
Det er også interessant å merke seg § 7 da denne er avslørende for psykopatiens måter og handlinger. Fakta er at den kollektive psykopati (forvaltningen som masse med enkeltindivider- som handler kollektivt- likt og sammen) idømmer barn og foreldre straff for noe ("omsorgssvikt") som ikke er et lovbrudd.
Omsorgssvikt er et begrep uten klar definisjon, men straff for det, den eksisterer.
Det en ser der ordet "omsorgssvikt" opptrer er gjerne gjennom antydninger om at det er noe straffbart noe. Det opptrer ofte sammen med ord som klart refererer til straffbare handlinger, deriblant vold og mishandling. Selvsagt må type vold og mishandling spesifiseres. Er den fysisk og synlig er dette noe som ikke kan bortforklares. Er den derimot psykisk er det verre.
Barnevernerne opptrer i en gråsone som ikke finnes, men likevel finnes. Den er plassert mellom og i relasjon til faktisk og fysisk mishandling og psykisk mishandling: Det som er synlig og det som ofte ikke er det.
Inni dette har de plassert omsorgssvikten sin. Det er ikke mulig å si hva det er , men det ER. Hva det ER og deretter BLIR er hva enn barnevernerne måtte bestemme det til.
Dvs. alt og ingenting.
Regnestykket sier at alt = alt. Det er ikke mulig å rekke over. Ingenting = NULL altså ingen ting. Ikke luft en gang.
Kan mennesket med sin fatteevne, i en fysisk og materiell verden forestille seg null? Altså ingen ting.
Barnevernerne kan. De fyller NULL med bruddstykker fra et "alt" de ikke kan ha og heller ikke har oversikten over. Derfor beskrives de ofte som over Gud. Eller iallfall på siden av.
Det viser seg da ved nærmere studier at dette "noe" er ingen ting. Samtidig er det både "noe og "ingen ting". Disse to fremstilles som alt, men er likevel ingenting. Det er ingen ting. Når det ikke er en ting, hva er det da?
Man er utsatt for et bedrag.
Noen pleier beskrive det som å skape en hel hønseflokk fra èn fjær. Det er ikke en fjær engang- og heller ingen høne. Det er fremsatt en forestilling, en illusjon om at det er.
Den kollektive psykopati har, gjennom diverse kvasi(ut)dannelser , klart å FYLLE folk med en illusjon. Noe er som ikke er.
Ikke bare er illusjonen skapt, men den handles også som noe som er rèelt; altså virkelighet. Når den er FYLT inn i et menneske, da først blir den til noe. Fortsatt bare noe.
Dette blir videre til virkelighet gjennom handling. Uten fysisk handling forblir det illusjon.
Paradoksalt nok er det også en illusjon MED fysisk handling. Så er det også en illusjon i en illusjon.
Det som folk ser er noe som er blitt til gjennom en fysisk handling.
Det er som renter: Renter er penger som ikke eksisterer før de er innbetalt. Det er samme prinsipp: NULL slutter å være null, men er forsatt "noe" a la Skybert. Handlingen gjør alt virkelig og det fester seg; materialiserer seg. Det er skapt. Det er blitt en gjerning.
Hva er skapt? BEDRAGET er skapt. Det fullstendige bedraget som en hel forvaltning og omtrent et helt folk lever i.
Et ord som er et alt og et ingen ting burer barn og foreldre inne - adskilte og alene i en verden full av mennesker ... som er ført inn i en gråsone og bedras.