Ja, som headline sier så nærmer det seg "d-dag" her...
Det gjør så utrolig vondt og kjenne at det klamme nettet
Til bv strammer seg ubenhørligt! Her får vi hele veien høre fra
Alt i fra bh til skole, venner, bekjente i diverse fritids
Prosjekter som unger og foreldre er med i om hvor flinke og gode
Vi er med barna våres. Om venniner til henne her som
Som forteller hvordan dem nærmest misunner henne for
Og ha en far og ektefelle som er der hele tiden.
Om hvor flink hun er og oppfylle barna våre i alle mulige
Situasjoner...

Liker ikke og skryte over meg selv og mine! Men føles vondt
At vi skal straffes for noe vi ikke selv skjønner noe av..

Men selv-motivering må til i store doser nå for tiden.

Tenker mange ganger at det enkleste hadde vært og parkert
I garasjen og starte bilen.... ;( (Gud forby og la bv
Få nys i den setningen der(!), da er nok saken tapt....)

Kanskje du burde snakke med 'noen' blir en gjerne fortalt
om en viser tegn på at en sliter.. Men hvem DA!? Sier en noe
I offentlig regi så kan en banne på at bv får rapport om det...

Uff, ser at jeg er i ferd med og bli paranoid opp i det helle også...

Terror regime ser nå til og ha truffet meg og min
Familie med fyll styrke! Etter langs tid utmattelse
taktikk fra bv sin side.


-Takk..

Jeg vet ikke hva du mener med D-dag. Men jeg vet hva det vil si å leve et liv som settes på vent fordi barnevernet er involvert. Man føler seg i et vakum, man er satt under administrasjon og overvåkning samtidig. Man ønsker at sverdet som henger over hodet skal tas bort.
Heldigvis har alle som har barn, noe å leve for, uansett hvordan situasjonen ellers er. Det er nok helt naturlig å tenke på alle slags "utveier" for å slippe den ubeskrivelige smerten. Men nettopp for barnas skyld, vil de fleste av oss ikke realisere de mest negative løsningene, men leve og kjempe for barna.

Man må alltid se om det er noe man kan gjøre for å endre situasjonen. Noen ganger kan man det, andre ganger ikke. Så må man gjøre det man kan for å overleve situasjonen, gjøre noe kjekt, få litt mosjon hver dag. Åpenhet og vennskap kan være bra. I slike situasjoner ser man også hvem som er virkelige venner.
Da jeg selv var avskrevet som far av barnevernet, sa min gamle far til meg: "Husk, du er en god far!".
Mange som har vært i kontakt med barnevernet har opplevet å bli latterliggjort, nedvurdert og krenket. Da kan det være greit å si til seg selv, at man ikke er så verst som forelder!

Kom dere vekk fra landet så fort som mulig sier jeg bare.
Hilsen 2 foreldre

Vi er borte vekk nå... Dagene er litt berg/dal bane. Noen ganger er en rett og slett deprimert over og måtte forlate det trygge. Andre ganger er en topp motivert for og starte noe nytt. Så snart vi har fått avsluttet alle forbindelser med Norge og systemet der så vil vi nok finne roen. Ser positivt på ting nå. Men frykten og angsten for forfølgelse ligger der og lurer. Men vi skal kjempe til siste dråpe blod for barna våre og familiens trygghet og fremtid.

Til dere som nettopp har kommet i kontakt med barnevernet, ikke stol på noe som helst. Om dere får en bra saksbehandler som faktisk jobber for barna og familiens beste så vet en aldri når en får en får en ny saksbehandler, eller andre ting skifter sakens karakter uten forvarsel.

Ha en plan B og C klar. Ikke stol på advokaters snakk om at dere har en god sak. mtp. at BV vinner 90% av sine saker i nemda så sier det seg selv at ingen har noen god sak. "skyldig" eller ei!

Fint å høre at dere har begynt et nytt liv. Til å begynne med er det jo alltid en del som skal ordnes, også det formelle rundt selve flyttingen kan ta litt tid. Jo lenger tid som går, jo mer senker man skuldrene. Ja, man kan bli deprimert av å tenke på at vi som nordmenn skulle bli nødt til å flykte fra eget land. Men det er sånn det er. Mange av oss er flyktninger fordi Norge bryter menneskerettighetene. Når man ser på det som skjer i Fylkesnemnda, er det ikke rart at noen pakker sakene og kommer seg unna før barna blir ytterligere traumatisert.

Håper at familien din nå får ro og at det går bra videre. Uten at jeg kjenner saken deres, kan jeg vanskelig tenke meg at dere skulle få mer problemer med barnevernet nå.