mamma_for_alltid87 wrote:
sjansen for min sak i lagmannsretten er minimal...
I offentligheten argumenteres at barn "må få fred" og de forteller at ergo skaper en "ufred" for ungene sine og er enda dårligere foreldre, når en anker, anker, anker. En skal overleve som foreldre. Men: Det kan bety svært mye for ungene barnevernet har tatt, å kunne se den dagen de blir voksne, at noen elsket meg, de kjempet for meg, barnevernet løy.
Dette gjelder anker i "retts" vesenet, søknader om å få være sammen med ungene, selv om det står i "loven" at bare foreldre har "samværsrett" til sine egne barn, står det ingenting om at tanter, mormor, morfar, andre slektninger ikke kan søke.
Tenk fram, når det skrives søknader eller ankes. Viktig å huske alltid, når en gjør noe skriftlig til "barnevernet": En dag leser barnet mitt dette, det er barnets hjerte man skal nå fram til. Barnevernet, og systemet som beskytter barnevernet, når man ikke fram til likevel.