"BARNESAKKYNDIG KOMMISJON – ÅRSRAPPORT 2010"

http://www.justissekretariatene.no/uplo ... 202010.pdf

De mangler juskompetanse, og bruker ned mot 15 minutter på å vurdere rapporter...
De har ikke mandat til å avvise/underkjenne sakkyndigrapporter, man finner ofte kommentarene "rapporten er for lang/rapporten er for kort"(hvorfor ikke noe om linjeavstand når de først er skal tåkelegge med svada?).

Sakkyndige må ikke levere tilleggsrapport ved mangler, men blir bedt om å forberede seg på å kunne svare for mangler i rapport først når vedkommende møter i nemnd/rett. Motpart fratas følgelig muligheten til å forberede sin sak. Dette er forbudt ihht. kontradiksjonsprinsippet, kommisjonen sier altså at bv. får lov til å overfalle foreldres advokat med nye påstander, som de ikke får mulighet til å finne motsvar til.

De har heldigvis bedt om en 20% juriststilling for å håndtere landets alvorligste, dyreste, og mest kontroversielle sakskomplekser...

"Kommisjonsleder har siden oppstart erfart at det oppstår en del forvaltningsmessige,
juridiske og administrative spørsmål i forbindelse med utøvelsen av vervet og
kommisjonens virksomhet. Mye skriver seg fra usikkerhet rundt tolkningen av
saksbehandlingsreglene og hvordan de skal eller kan forstås – og eventuelt hvordan de bør forbedres eller klargjøres.(...) På denne bakgrunn har leder bedt om en juridisk rådgiver i 20 % stilling som et tillegg i sekretariatet.

"Kommisjonsmedlemmene har i gjennomsnitt brukt 85 minutter på å vurdere rapporten.
Ettersom det er stor variasjon i lengden på rapportene (fra under 10 sider til over 70 sider), er det også stor variasjon med hensyn til hvor lang tid kommisjonsmedlemmene bruker pr. rapport (15 min – 250 min)"

Når det gjelder faglig kompetanse, så har ikke kommisjonen motforestillinger mot å overprøve psykiatere på sistnevntes fagområde.
Til tross for at kommisjonen som kun består av psykologer ikke har rett til å skrive ut resept på så mye som en Paracet, så konkluderer de slik på rapport fra psykiatrisk sakkyndig: "undersøkende psykiater «manglet enhver forståelse for medikamentell behandling av psykiske lidelser»".
http://www.dagensmedisin.no/debatt/2011 ... /index.xml

Min diagnose: akutt Meglomani med elementer av Kverulantparanoia.

  
"For lang" - "for kort" – du verden for ynkelig, hjelpeløs usakkyndighet

Akkurat, Saksbehandler! Det stemmer at denne "sakkyndige" kommisjonen tillater seg å komme med slik svada. Jeg kjenner til et konkret tilfelle hvor deres eneste negative kommentar til en helt uakseptabel rapport (uakseptabel hvis man altså krever sannferdighet, saklig basis og tilknytning til virkeligheten), var at rapporten var for kort.

Det er ganske avslørende: De finner på noe slikt formalistisk tøys istedenfor å gå til sakens kjerne. Hvorfor det, mon tro? Det skulle vel ikke være fordi de ikke evner å ta et oppgjør med sin "faglige" virksomhet?

Generelt hjelper det jo ikke sakens reelle opplysning om rapportene er aldri så lange, når rapportene er nonsens. Men selvsagt: Det hjelper hele profesjonen psykologer: de får større og større aksept for høye honorarer for sitt "arbeid" jo lenger og mere innviklet deres tøv blir.
  
Lederen for Barnesakkyndig kommisjon er forøvrig Ann-Magritt Aanonsen. Hun er en av psykologene som var med på å forårsake at Adele Johansens datter Signe-Malene ble tvangs-bortadoptert.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Noen som vet hvordan det ble muliggjort at ekspertuttalelser skulle forhåndsavgjøre rettssaker? Det har helt sikkert vært en endring som er foretatt i moderne tid, men når?
Og hvorfor er det slik at dommere sjelden kan overprøve ekspertuttalelser?
Det sier seg egentlig selv at en ekspert forventes å ha bedre greie på saken enn dommeren. Men hva er da poenget med å ha en dommer?
Skal ikke dommeren bestemme noe mer enn selve straffeutmålingen?
Er det ingen dommere som klager på at de får en mengde forhåndsdømte saker til sine "domstoler"?

Fant ut noe selv. http://en.wikipedia.org/wiki/Expert_testimony. Det første kjente tilfellet var i 1782, da en ledende sivilingeniør vitnet om en havn i Norfolk. Det er ganske langt derifra til å la psykologer uttale seg om prognoser for omsorgssvikt, og i praksis ta barna fra foreldrene.

Gode spørsmål.

Det er vel en verre tilstand. Dommere klarer heller ikke å bedømme hvilken ekspert som har mest forståelse om psykologer eller andre er uenige. Så da går de for det tryggeste, det som virker mest strømlinjeformet i forhold til majoritet og politisk korrekthet.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det er en veldig interessant problemstilling, du tar opp her, Skuffet. Nå er det slik at i rettssaker om "omsorg" for barn, så er dommeren nøye med å si til "de tiltalte", foreldrene, at, neimen, det er jo ikke de sakkyndige som skal avgjøre dette spørsmålet, da. Det er vi dommerne som skal avgjøre dette, og de sakkyndige skal bare være våre rådgivere. Likevel er det slik at dommerne så godt som aldri setter til side en klar konklusjon fra rettsoppnevnte sakkyndige, selv om rapporten knapt er verdt papiret den er skrevet på. Så derfor er det som Skuffet skriver, "ekspertene" som er de reelle dommerne. Man kunne egentilg spart seg hele rettssaken, som tross alt koster mye penger. Det er bare skuebrød, for avgjørelsen er tatt på forhånd, av de "sakkyndige".

Det er ikke noe galt med å bruke sivilingeniører som sakkyndige i tekniske spørsmål. Der det svikter er når psykologer og psykiatere får presentere sine vidtløftige hypoteser som om det skulle være realiteter. Ofte er sakkyndigrapporten basert på noen få samtaler med de tiltalte, som skal fratas sine barn, og rapportene inneholder ofte mengder av faktafeil. Hele premisset for konklusjonen blir feil når de sakkyndige misforstår det aller meste og hegner om sine egne personlige synspunkter, som for eksempel at "far er bedre omsorgsperson enn mor". Dette kan man fritt mene, men det er ingen vitenskap som understøtter dette synspunktet. Altså er det psykologiske meninger som presenteres som sannhet. Man kunne like gjerne gått ut på facebook, slik sakkyndigpsykolog Jannicke Willoch gjorde og spørre sine fb-venner hva de mener. Det er like grundig sakkyndigarbeid, det, som det meste annet som presenteres.

Jeg mener vi må tilbake til rettssaker basert på objektive fakta. Dersom foreldrene har arbeid, ikke bruker rusmidler, har rimelig god økonomi og ikke utsetter barna for konkrete tilfeller av mishandling, så burde barna få lov til å beholde sine foreldre.

Det skal ikke være sånn at de sakkyndige skriver at fordi mor eller far har hatt en mindre bra oppvekst, så må de fratas sine egne barn fordi prognosene tilsier at det vil gå dårlig med disse barna. Det er ikke holdbart å frata foreldre barna deres på et slikt grunnlag, men det gjøres. Dommerne har slik uendelig tiltro til de sakkyndige, så hvis de sakkyndige skriver at de mener det er best at barnet tas akutt, så vil dommeren akseptere dette uten spørsmål ved om det egentlig var nødvendig.

Etter min mening, er det de sakkyndige psykologene og psykiaterne som korrumperer rettssikkerheten. Derfor bør de kastet ut av retten.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Ekspertenes oppgave må være å frembringe bevis, og ikke være "bevis". Her må forståelsen for empiri økes.


Det var da noe voldsomt. Her høres det jo ut som om både røykere, fattige og arbeidsledige skal kunne miste barna. Tror ikke du mener det helt som du skriver.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg mener at det å være i arbeid, ha god økonomi, god utdannelse, god helse, gode boforhold etc. er faktorer som absolutt taler for at man burde få beholde barnet sitt. Å være storrøyker, arbeidsledig og fattig er ikke faktorer som taler positivt men burde i seg selv ikke være tilstrekkelig til å frata noen barna. Ingen burde fratas barna sine utelukkende fordi de er fattige, men dersom "fattigdommen" skyldes gambling, rusmisbruk, latskap, så er dette negative faktorer, ikke positive faktorer. En hardt arbeidende fattig mor som holder hjemmet gullende rent og syr klær til barna sine mens hun selv går rundt i klær fra Fretex, må selvsagt ikke fratas barna sine!

Hvis en mor er ut og inn av psykiatriske institusjoner, så er dette en faktor som kan tale for at hun kanskje bør fratas barnet sitt dersom fraværene er så store at barnet bor mesteparten av tiden hos andre. Dersom hun i tillegg misbruker narkotika jevnlig, så er dette ytterligere en faktor som kan tale for overtagelse.

Når man da har en mor som hverken misbruker rusmidler eller har en psykiatrisk sykehistorie, så er det uforståelig hvorfor denne moren absolutt må fratas barnet sitt.

Jeg mener absolutt ikke at røykere, arbeidsledige eller uføretrygdete skal fratas barna sine, men dette er ikke positive faktorer. Det er ikke spesielt bra for barn å vokse opp i et hjem hvor begge foreldrene røyker og drikker for mye, men det trenger ikke bety alvorlig omsorgssvikt, som er lovens krav. Det er heller ikke alvorlig omsorgssvikt å vokse opp i et hjem hvor den enslige forelderen har såkalt lite nettverk, men lite nettverk er heller ingen positiv faktor. Nå vet vi at "barnevernet" vanligvis anklager alle foreldre som skal fratas barna sine, for dårlig nettverk, så det kan være lite hold i denne beskyldningen. Det kan også være lite hold i en beskyldning om narkotikamisbruk.

Poenget mitt var å påpeke de positive faktorene som taler imot "omsorgsovertagelse".

Ekteskap er helt klart en slik positiv faktor, som kan kompensere for andre mer negative faktorer.

Selv i et hjem med en opphopning av negative faktorer, kan det være best for barnet å bo hjemme. Far kan være alkoholisert, hjemmet kan være rotete og til dels skittent, likevel kan det være der barnet best kan utvikle den indre tryggheten som "barnevernet" ivrer slik for. Det kan være at far lager middag til barna hver dag, smører matpakke og ellers lar barna være i fred.

La det være klinkende klart at jeg kun forsvarer plassering utenfor hjemmet i tilfeller hvor det enten foreligger kriminell mishandling av barna eller i tilfeller hvor foreldrene er totalt ute av stand til å ta vare på dem pga sitt eget tunge narkotikamisbruk. Disse tilfellene utgjør kun en ørliten brøkdel av de barna som blir fratatt sine foreldre idag.

Jeg vet at "barnevernet" bruker opphopning av negative faktorer som grunn til å ta barna. Ved å totalt utelate de positive faktorene som finnes, klarer "barnevernet" å tegne et helsvart bilde av familien. Dette er ikke bare uredelig, men også brudd på kravet om objektivitet. Altfor mange foreldre blir fratatt barna sine på dette grunnlaget.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Selv om begge foreldrene skulle være ute av stand til å ta seg av barnet, har mange mulighet til å plassere barnet hos omsorgsfulle besteforeldre, eller tanter. Det er bare det at alle slike ting må gå gjennom det offentlige systemet nå. Det offentlige har fått mer kontroll over private forhold.

Boka om Heidi er en ganske gammel historie, der Heidis foreldre er døde, og tante Dete bringer henne til Morfar i de sveitsiske alpene. Tante Dete framstilles som en myndig og effektiv slektning, som tar avgjørelsene på vegne av Heidi. Ikke minst er det en fantastisk historie om frisk luft, geiter og ost. Jeg er redd for at en oppdatert versjon av boka ville inneholdt en streng og effektiv Bv-dame, som brakte Heidi til et fosterhjem. Og tante Dete ville stått fullstendig på sidelinja. Den gamle historien om Heidi er trolig irriterende for Bv... Hvordan takler de ei bok der de selv er utelatt, og som forteller om biologiske slektninger som gjør som det passer dem? Hjemmet hos Morfar er ikke kvalitetssikret, han er for gammel, og Heidi går ikke på skolen!!
Selv syns jeg det er viktig å kunne lese bøker der Bv ikke eksisterer. Det føles veldig befriende. Og bøker som opphøyer tilværelsen i fjellet på bekostning av bylivet, selv om vi ser at Heidi lærer å lese nettopp når hun blir tatt med til Frankfurt.

Ja, den fikk jeg med meg for sikkert over 35 år siden. Det er absolutt en god idé å lese bøker der barnevernet ikke er med. De viser at folk taklet familiekriser, helt uten et såkalt barnevern.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
"Selv syns jeg det er viktig å kunne lese bøker der Bv ikke eksisterer."

Absolutt, og den velkjente Heidi er sandelig midt i blinken.

Astrid Lindgrens forhistorie er også høyst relevant. Det er ikke uten grunn at Pippi, som bor alene mens faren er annensteds (!), griper til effektive tiltak mot "pruseluskan", eller hva det nå er goge-logene heter. Det sto en del for noen år siden, på enten http://barnasrett.no eller, enda mer sannsynlig, på http://nkmr.org, om Astrid Lindgrens egen skjebne. Har noen tid til å finne det og lenke til det?

  

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Astrid Lindgren sa

http://www.vl.no/kultur/fodte-i-skjul-f ... ens-skyld/

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

enkelte ganger har jeg lurt på om dommerne ser "keiserens nye klær" når de får en sakkyndigrapport, og det stilles heller ingen spørsmål om kildekritikk eller om objektivitet.

For det første så er mange av disse rapportene så elendige at det tyder på hastverksarbeid, og for det andre så er de fulle av fagterminologi, og det er ikke med respekt til det norske retttsvesen at jeg sier at dommerne faktisk virker som noen komplette idioter når de hele tiden tar disse rapportene for god fisk.

_________________
sannheten skal ropes ut over hustakene

Har oppdaget at de ikke bare tar psykolograpporter for god fisk, men hvis det mangler rapporter tar de det direkte fra rettspsykologens munn og lar i praksis denne bli dommer.
Konklusjon: Det er nesten alltid en psykolog som dømmer i en rettssak.

Det må da komme en annen tid, når psykologenes makt vil minke. Men psykologene ser ut til å være omtrent på høyden av sin makt nå, og det ser ut til å være forferdelig lenge til et oppgjør med psykologien.

Dette er nok dessverre gode konklusjoner.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Men skulle det ikke være slik at sakkyndige utredninger hindret rettferdige rettssaker?
Selv om det sitter en sakkyndig i rettssalen, har retten tross alt ikke noen utredning de kan forholde seg til.

https://docs.google.com/viewer?a=v&q=ca ... RbYhPz3RYA

I denne masteroppgaven står det at "hvis det ikke er noen sakkyndig utredning, skal hun få beholde sitt barn". Det vil si i en situasjon der det ikke er omsorgssvikt.