Etter å ha kjørt sønnen min til fosterhjemmet 10 august, falt jeg litt sammen. Det var ikke mye vi kunne gjøre da, adv hadde ferie og hjemme ble alt så stille.
Det er mange kvelder jeg har sittet her og lurt på hvordan gutten min har det; om han gråter seg i søvn, om han synes han hat det så bra at han heller vil være i fosterhjemmet.
En uke etter at han flytta, møtte søsteren hans på han, og hun begynte å gråte. Han var da sammen med fostermoren og hun såg bare rart på henne. Hun visste jo ikke hvem hun var og skjønte ikke hvorfor hun gråt. Søsteren hadde ikke sett gutten på lenge da, vi var på ferie sammen med han før han flytta, og ble overveldet av følelser.
Jeg får ha gutten på besøk 6 timer annenhver mnd! Faren, som aldri har brydd seg, får ha han 27 timer med overnatting annenhver mnd.
Gutten var hjemme lørdag, i 6 timer.

Grunnen til at jeg bruker denne overskriften er at de barna som er revet opp fra familiene sine slett ikke får det bedre!
Jeg snakka med sønnen min og han sa at han ville bo hjemme selv om fosterforeldrene er både snille og greie. Han ville ikke ta med seg noen leker da han flytta, jeg tror det var fordi han ikke trodde det ville vare så lenge.
Denne helga sendte jeg med han en bamse for å samle tårene sine i.
Jeg sendte x-boksspaken til han med posten og han hadde innpakninga i senga si som minne om mamma.
Min vakre, snille, gode, empatiske sønn har ADHD. Barnevernet mishandler han psykisk hver eneste dag han må være hjemmefra. De setter opp omsorgsplan til bruk for fosterforeldrene og sender kopi til meg.
Han går på en skole med 32 elever, fordelt på 7 klasser. Der er 5, 6 og 7. klasse sammen og det er totalt 15 elever. Han syntes det var fryktelig vanskelig og slet med leksene sa han. Det tyder nok en gang på at selv om barne"vernet" er inne og har " omsorgen" for han, så får han fremdeles ikke tilrettelagt undervisning. Men, det barnevernet, (jeg har helt vondt når jeg må bruke et sånt ord som "vern" om dem), vet om ADHD, får vel ikke engang plass på lillefingerneglen min!
Nei, det er enklere å flytte han til en annen kommune og la dem ta ansvaret. Så kan de sitte på rævva si på kontoret her og finne noen nye barn å fjerne.
jeg, som hele livet har levd under prinsippet du skal være mot andre som du vil at andre skal være mot deg, har vært forbanna i flere måneder! Jeg er sint på falske bv-arbeidere, såkalt hjelpetiltak som består av den mest ondskapsfulle kjerringa jeg noen gang har vært borti, skolen, med sine inkompetente, utrangerte lærere og assistenter og ppt som også sitter på rævva og er så "overarbeidet"!
Men, jeg kjemper fremdeles, og det kommer jeg til å fortsette med helt til gutten er hjemme igjen. Jeg har ikke hatt saken oppe i tingretten enda. Og, jeg har en bra advokat som står på. Men, jeg gjør mye selv, skriver ned etterhvert som det kommer ny informasjon og etterhvert som jeg husker.

Jeg føler at bv skal straffe meg på en eller annen måte ved å ta fra meg sønnen min men det de egentlig gjør, er jo å straffe han! Han skal "sone" 6,5 år fordi disse hjernevaska barne"vernerne" ikke har peiling på hva de holder på med. Og det står jeg fast ved.

Ondskap er for meg synonymt med barne"vern" i dag, og jeg, og flere i familien advarer alle mot å gå til de med problemer. Gå til familie, venner du kan stole på eller hvem som helst ellers, men hold deg for all del langt unna bv. Og setter de inn tiltak som skal være frivillig, takk nei. De er livsfarlige, lyver og finner på ting for å sverte deg. Selv om de sier at det er hyggelige damer som vil hjelpe deg, skygg banen. De er samme ulla.

Så derfor, barnevernet er barnemishandlere av verste sort og dette er jeg i mot!