Det går en reklamekampanje for tiden, regi BUFetat.

Hvis man vil hjelpe et barn, tar man aldri betalt. Man åpner IKKE sine dører for andres barn, hvis barnevernet setter penger inn på lønnskontoen.

Nå må Fosterhjemforeningen våkne, og sette foten ned.

Det er helt greit at barn som ikke har familie, bor hos naboer, venner av familien, andre de har en nær relasjon til. Men aldri, for penger. Fosterhjemsforeningen må endre sine rutiner, bruke sin makt og oppfordre alle til å nekte å ta imot betaling for å gi omsorg til andres barn. Barn trenger kjærlighet.

Snart stjeler barnevernet dét begrepet også.
Om ikke lenge ser vi neste fosterhjemskampanje:

Barn trenger Kjærlighet.

Leste nylig at forslaget til endringer i barnehageloven var en kjærlighetserklæring til norske barn!

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel ... litetskrav

Uff. Dette var nedslående.

For en idiot Øye er.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -

I et feministisk likestillingsperspektiv; er begrepet "omsorg for egne barn" = null, totalt verdiløst, ja bent fram så politisk ukorrekt at det fortjener økonomisk straff, i form av tapt framtidig pensjon f.eks. (Om man ser vekk fra svangerskapspermisjonen da, for de som har "opptjent" denne rettigheten.)

Dersom barnet skulle ha spesielle behov, eks være handicappet og bo hjemme, kan foreldre innvilges såkalt "omsorgslønn"; dette er ingen rettighet men kan innvilges av kommunen, oftest er "omsorgslønn" = null, eller i høyden, luselønn som ingen kan leve av.

Omsorg for barn blir lønnsberettiget først når det ikke finnes blods- eller familiebånd mellom barnet og "omsorgspersonen";
"omsorg for andres (!) barn" = lønnsberettiget etter offentlige regulativer, med pensjonsrettigheter og ordnede arbeidsforhold, ferier osv osv.

Hvordan rimer denne praksisen med tesen LIK LØNN FOR LIKT ARBEIDE?

NRK Hedmark og Oppland 11.01.2012; Knusende om barnevernssenter:
"Rapporten om forholdene ved Toten barnevern- og kompetansesenter avdekker underbemanning og brudd på arbeids- og lønnsbestemmelser."

Ja, de ansattes rettigheter er viktige, også på et barnevernssenter. Men hva med barna?

Barn og familier er bare råmaterialet som skal ofres for å innfri andres "rett" til lønnet arbeide.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Det er forbausende at så fort bleier skiftes på samlebånd i en barnehage, er det høyverdig og pedagogisk riktig. Man ser for seg en dynamisk barnehageansatt som har kommet seg UT i jobb. Men om bleier skal skiftes på samlebånd hos ei hjemmeværende mor, er det plutselig en lavtstående og faretruende situasjon. Man ser for seg ei sliten mor med blodskutte øyne, en ren slave av barna sine. Som i tillegg er undertrykt av mannssamfunnet.
Det lukter like ille i barnehagen, uansett hvor høy utdannelse de har der.

Om staten bør betale ei hjemmeværende mor, er en annen ting. Mødre har alltid tatt seg av barna sine gratis, eller med betaling fra mannen som kommer hjem klokka 1600 for å få middag og lese avisen.

Historisk har fedre hatt forsørgerplikt overfor mor og barn.

Jeg kan også huske dengang arbeidgiverne lønnet sine mannlige arbeidstakere forskjellig, avhengig av om den enkelte mann hadde "forsørgeransvar" eller ikke.

Med likestillingen kom den nye tids tese; LIK LØNN FOR LIKT ARBEIDE.

Og, dermed fikk mødre samme forsørgelsesplikt som fedre. Og samfunnsverdien av omsorg for egne barn, ble satt til null.

Likestillingsideologien hevder at når mødre og fedre begge jobber fullt, så økes samfunnets verdiskapning.

Men, om vi ser på kvinnearbeidsplassene i det såkalte barnevernet, er jeg helt overbevist om at samfunnsregnskapet må slå negativt ut. De gjør mye mer skade enn gagn.

LIK LØNN FOR LIKT ARBEIDE gjelder overalt, unntatt når det gjelder omsorg for egne barn, samfunnsnyttig (llønnsberettiget) blir omsorgsarbeidet først når du bruker tid på omsorg for ANDRES BARN, fremmedes barn som du hverken har blods- eller familiebånd til.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Jeg var ikke klar over at omsorg for familie har gitt høyere lønn tidligere. Men mye av arbeidet i den private sfære er ulønnet, det vil si at man kun sparer pengene ved å gjøre arbeidet selv. Staten har gjort noe uvanlig i forhold til omsorgslønn for eldre og syke, man har anerkjent at omsorg for eldre og kronisk syke skal lønnes selv om det foregår i private hjem.
Dette er fordi slektningen tar et ansvar som helsevesenet skal ha etter loven.
Hvorfor har da ikke småbarnsmødre omsorgslønn (bortsett fra barnetrygd)? Det er ingen lov som sier at Staten skal ha ansvar for å ta seg av alle småbarna i landet (og takk og pris for det!) Det er derimot en lov som sier at alle barn skal ha undervisning etter seks års alder.
Så ut fra dette kan egentlig familier som har hjemmeundervisning, kreve kompensasjon fordi de gjør et arbeid til samfunnets gode..?

Privatpersoner som vedlikeholder sine hus og hager burde kanskje også kreve lønn for det, siden det har mye å si for det estetiske miljøet at husene ser pene ut?

Har virkelig feministene tenkt så nøye over de samfunnsmessige konsekvensene av sine kamper? Jeg trodde de bare gjorde det som passet dem, fordi de ønsket mer valgfrihet, de ønsket stemmerett, arverett, utdannelsesrett, skilsmisserett o.l.

Googlet "forsørgerplikt"; ektefeller har felles forsørgerplikt, både for barn og for hverandre. Mens samboere har forsørgerplikt bare overfor egne barn (enten særkullsbarn og/eller felles barn), og ikke overfor hverandre.

Som nevnt, jeg husker fra min egen barndom, at arbeidsgivere differensierte lønnen, avhengig av om arbeidstakeren hadde familie å forsørge, eller ikke. Kanskje andre kan bidra med mer nøyaktig informasjon om hvordan dette fungerte?

Forsvaret operer med "forsørgertillegg" både for ektefelle/samboer og barn. Også en rekke trygde- og stønadsordninger har "forsørgertillegg". Man kan vel si at forsørgerplikten er blitt overført fra mannen/ektefellen til Mor Staten, via NAV og trygdesystemet.


Betingelser for Omsorgslønn;

Omsorgslønn er kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn.

En forutsetning for å motta omsorgslønn er at omsorgsarbeidet foregår i eget hjem. Tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi vil være sentrale faktorer i behandling av søknad om omsorgslønn. I rundskrivet om omsorgslønn, som er lenket under, er de kriteriene kommunen skal ta hensyn til i sin skjønnsutøvelse beskrevet.

Ingen har ubetinget rett til omsorgslønn, men kommunen har plikt til å ha en slik ordning. Den kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller ikke har satt av nok penger på budsjettet, men den kan tilby andre tjenester for å dekke omsorgsbehovet.

Omsorgslønn er ingen ubetinget rettighet, om man innfrir visse krav kan man søke. "Avhengig av kommunens økonomi", kan omsorgslønn innvilges, men, her finnes ikke noe offentlig regulativ. Mao, det er fordelaktig å inneha det "riktige kameratskapet" til den lokale, eneveldige småkongen, altså rådmannen.

De som i det hele tatt lykkes i å få innvilget omsorgslønn, blir avspist med småpenger. Ikke til å leve av.


Nei, feministene var gode på ideologi, krav og rettigheter, men dårlige på de økonomiske konsekvensene kampen deres har påført mange medsøstre.

Lik lønn for likt arbeide, gjelder ikke for hjemmearbeidende.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)