Jeg ønsker og presentere meg.
Jeg er en gutt på 21 år, som er er et vaskeekte produkt av de som skulle hjelpe og beskytte.

Kort fortalt ble jeg tvangsflyttet da jeg var liten på grunn av rusmisbruk.
Ble flyttet til et hjem innen min familie, der omsorgsperson mishandlet meg psykisk over flere år. ( Taushet så fort vi var alene , ville ikke se på meg ) Til tross for at jeg gjentatte ganger stakk av til Oslo( Var bare 15 år første gang) tok kontakt med barnevern og fortalte om situasjonen og utryggheten, gadd de aldri og høre på meg.
De vendte seg mot meg , og jeg ble plassert på forskjellige institusjoner , der de mente jeg hadde atferdsproblemer, og at jeg løy om hjemmesituasjon.
Jeg har fra jeg var 15 år gammel til 18, vært 5 institusjoner og 3 fosterhjem.
Jeg mistet hele ungdomsskolen og V.g skole.
Har ikke eksamen i et eneste fag, jeg ville gjerne . Men .Får man aldri feedback fra voksne ( I dette tilfellet barnevern som jeg mener bevisst har sabotert), så klarer man ikke og gjennomføre noe slikt.

Jeg begynte selv og ruse meg tungt på disse stedene. Satt av og til full ved middagsbordet, ingen reagerte der. Jeg og vennina mi jeg møtte der, stakk av hver kveld og sniffet bensin og drakk.
De valgte og overse dette. Ble heller "belønnet" med is eller turer for og kjøpe klær.
I ettertid har jeg fundert på om dette var for og avlede , i håp om at vi skulle være "rolige den kvelden".

Kom også i kontakt med det tunge rusmiljøet.
Når jeg var 18 hadde ble kastet ut av ettervernet av barnevernet for de mente at det ikke var hensiktsmessig mer. ( Da hadde jeg hatt rusfri fungering i over et år). Hadde endelig slått meg til ro, og begynt og stole på voksne.
Folkene på dette stedet var helt fantastisk. De kjempet med nebb og klør for og beholde meg enda lengre, for de mente jeg ikke var klar. Men alle må bukke når barnestasi opner kjeften!
Da begynte spiralen for alvor . Amfetamin, GHB, hasj, LSD, piller, heroin.
Jeg ble satt på subutex behandling som 18 åring!
De måtte jo ha en nødløsning når ting sto på som verst.
Jeg har nå kommet meg ut av dette , men det er ikke deres fortjeneste.

Sliter enda med ettervirkninger psykisk, og har av og til stor hang til alkohol når tankene blir for ille.Velger og fortelle min historie fordi jeg ønsker og sette fokus på de unge som netopp har kommet seg ut av disse menneskenes klør.
Hva de egentlig blir sittende igjen med etter stadige opphold i institusjon og stadige nederlag og motgang.
Joda har masse pene , dyre ting som de så "generøst" ødsler ut på disse stedene.
Men har ikke det som virkelig betyr noe her i livet.

Har masse fremtidsplaner, drømmer, ideer, tanker og håp.

Den letteste måte og gjennomskue "barnevernskvinner" er det lett overbærende blikket, den altfor skjoldete sminken og selfølgelig svart kåpe og mentholsigaretter.

MVH

Det er som kjent, så alt for mange slike historier som er med og viser at barnevernet ikke fungerer. Tragisk at du har fått så mye ødelagt!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Takk for at du deler dette - det må har vært forferdelig. Det er viktig at dette blir synlig for folket som nekter for at det er slik.
Folk tror barnevernet er den store hjelper. Sannheten er motsatt.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -