Er alenemor med 3 barn som har havnet i klørne på barnevernet. Har til nå vært i undersøkelsefasen, men bv vil nå inn med tiltak.
Har lest en del her inne, og kjenner at jeg blir livredd.
Kjenner jeg klarer ikke å stole på den etaten. Har 2 venninner som har mistet barna sine til bv. Hun ene fikk barna tilbake etter 10år. Har og ei anna jeg kjenner hvor de skal kjøre saken opp for fylkesnemda.Har allerede nå fått tak i advokat selv om det pr.dags dato ikke er snakk om noen omsorgsovertakelse.
Har desverre ingen mulighet å flytte til utlandet, hadde jeg hatt det så hadde jeg flytta nå. Er livredd å miste barna mine.
Har alltid vært min store skrekk å få den etaten hengende over meg og mine, og desverre skjedde det. Føler og at jeg som alenemor stiller veldig svakt.
Skal ha samtale med advokaten min igjen på tirsdag og får da vite mer om hvordan vi går frem.
