may-britt tysnes wrote:
Tiden går det er langt borte,at vi mistet vår kjære sønn Sigbjørn Andreas bare 15 år gammel. Tidlig i livets vår, valgte all sorgen du bar på bort livet for deg.Selv ville du leve Sigbjørn, du var en speider gutt,glad i naturen, dyr,og smilet var alltid på lur,og du hadde sånn et godt smil som lyste opp rundt deg.
du vokste opp med mangen søsken og mye glede var det,et hjem med stor takhøyde,der dine foreldre ville at dere skulle få vokse til å bli selv stendige og selv leve det livet dere ville som voksne.
Barnevernet i sokndal kommune ved barnevers leder Berit Kopperud var ny utdannet de gang og hadde en halv stilling.Da hun startet sine såkallte undersøkelse i familien din ,så gikk hun fort opp i hel stilling.Deretter tok det ikke lang tid før det ble en og en halv stilling,og hun måtte ansette en hjelper.
Det endte med at Sigbjørn 10 år gammel en vakker juli dag måtte flytte ned til foster hjemmet.Det var helt mot hans ønske,og intellektuellt sett gikk han ned i ressurser rundt seg.
Sigbjørn hadde felles interesser med sin far i samfunnsfag og historie,og Sigbjørn var veldig god på skolen
Sigbjørn fikk store følelses reaksjoner på flyttingen ,og han gråt som han selv fortalte til han ikke hadde flere tårer igjenn.
Berit Midtbø Kopperud trodde at nå skulle gutten frem til han ble voksen,frelses fra sine foreldre,som i hennes øyne var udugelige som foreldre.
Dette er en hjerteskjærende historie, og dessverre er den ikke unik. Vi har et såkalt "barnevern" som er så mektig at en enslig saksbehandler kan drive igjennom en tvangsfjernelse av et barn fra familien helt på egenhånd, slik denne fru Kopperud gjorde mot familien Tysnes. Det er nesten utrolig at det er mulig i en presumptivt demokratisk stat å begå slike grove overgrep mot borgerne. Her tas en 10-årig gutt vekk fra et lykkelig barndomshjem. Han gråter sine tårer, men "barnevernernet" er rigid i all sin selvbemektigelse, og det bryr seg ikke en døyt om barna det liksom skal verne. Domstolsapparatet ligger paddeflate for "barnevernet" og griper så godt som aldri inn for å redde barna.
Familiene som har fått barna sine kidnappet av "barnevernet" burde få erstatning. Penger kan aldri gjøre godt igjen alt det onde som "barnevernet" har gjort, men det ville gi en viss oppreisning til familiene som har gjennomlevd det grusomme å bli urettmessig fratatt et barn.