Det kriminelle barnevernet! Har lest det gripende vanvittige fra erland løken i dag.Ja,at det går an men det gjør det faktisk i barneverns systemet.
Der er noe som er likt med det vi er utsatt for,barnevernet her har ingen kontakt med oss.Er det noe så får vi et tørt brev det er minimal kontakt selv med så mangen barn.
sAKSBEHANDLER VAR HER EN GANG FØR DE BESTEMTE SEG FOR Å TA 5 BARN.Det var en som het barnas talsperson som skulle snakke med de to eldste guttene før saken i nemda,Sigbjørn sa til henne at han ville bo hjemme,og han var da 10 år gammel.Mamma jeg var så redd sa han da han kom ut etter en halv time.Han viste meg at bena hans hadde skjelvet sånn helt av seg selv,for jeg var så redd mamma.
Hun tals personen sa det virket som ungene ikke sa det de selv mente,og hvordan kunne hun si noe sånnt? Hun hadde verken sett eller snakket med barna før.
Psykologen som kom inn til anken i tingretten sa Sigbjørn hadde ingen diagnose,men likevel måtte han flytte. Sånn at de var på den sikre siden.
Vi har vert maksimalt uheldige vi har hatt flere sakkyndige,og altfor mangen psykologer ,og alle støtter de hverandre.
En av brødrene sprang ut på plenen i sokkene,og da hadde han reaktiv tilknytnings forstyrrelse.Han ble ammet i 10 mnd og moren var hjemme med ham,og hverken drakk,spiste piller eller røykte.Hun gikk på besøk flere dager i uken til venninner i bygden med ungene,og de kom opp til oss likemye.Alle ungene som gikk på skolen feiret bursdager hjemme med klasse kameratene.
Vi var en sosial familie med nettverk og alle i vår omgangs krets fikk sjokk da vi kom på barnevernet.
En god venninne av meg som selv var fostermor hun forstod ingenting.
Hun sa til meg en gang og det husker jeg godt.May-britt å komme på barnevernet og bli fratatt ungene er verre enn døden.
Ja,barn kan akseptere å miste en forelder i døden,men å bli revet opp med roten mot sin vilje,nei det kan de ikke akseptere.
Så kommer dette inn med at da blir ungene fortalt hvorfor de er tatt ut av hjemmet,av barnevernet.Så begynner de ganske raskt å innskrenke hjemme besøkene.Det begynner så fint med en helg i mnd,så blir det mindre og mindre
Sigbjørn gledet seg sånn til han skulle hjem at det ble lagt merke til.Da ble det sagt i rettsaken at han ble tankefull og trakk seg inn i seg selv før han skulle hjem.Da fikk de det til at det varfordi han gruet seg sånn til besøkene.
Ingen spurte han hva han ville det ble bestemmt over hodet på ham,en lørdag 6 timer pr mnd.gutten var sønder knust.Da han kom tilbake etter besøk lengtet han hjem og var lei seg.Da fikk de det til at han hadde nok ikke hatt det greit.
En gang hadde det blitt sagt ,du sier alltid at du har hatt det greit,men det går jo ikke an,for det må da skje noe der oppe.Han ble såret og lei seg fordi han ble mistrodd.Det er hans egen beretning jeg forteller.
Han fikk en ny jakke av bv,og da ble det sagt sånn fin jakke har du nok aldrig hatt før.Sigbjørn ble så såret for han hadde hatt mangen fine jakker.Han hadde fått sviskekompott til dessert og da mente bv at sånn god deserrt hadde han nok ikke fått før,men det hadde han jo selv sagt.
Når barna da ikke kjenner seg igjenn i saksbehandler sin beretning blir de fortvilet,sinte og de føler seg maktes løse.
En annen bror av Sigbjørn som nå bor hjemme sier,mamma hun kunne ikke fortelle så mye løgn og eventyr til oss vi gjennomskuet henne,og vi var for store og visste selv hvordan vi hadde hatt det hjemme.
Han forteller at når jeg sa jeg ikke kunne huske noe slikt så sa hun,nei det er fordi du har fortrengt det,og det er jo bra for deg.Da husker du det nemlig ikke.
Ungene våre gikk da de bodde hjemme på speider,håndball,fotball,turn og noen i skole musikken.Vi kjørte og kjørte og hentet på unger hele ettermiddagene og kveldene,og farmor hun kjørte litt hun også.
Farmor er nå 82 år og hun sier til alle hun kjenner og kommer i snakk med at barnevernet har drept Sigbjørn.Hun er rasende og stod selv å så på da han ble jaget av politiet som sosial sjefen hadde bestillt opp her for å hente Sigbjørn.
_________________ MAY-BRITT TYSNES
|