Sigbjørn andreas 15 år gml var en glad og lykkelig gutt til han nesten var 10 år gammel.Han var aldrig syk hadde god appetitt og rødekinn aldrig vekke fra skolen.Jeg har meldeboken hans fra de siste årene han levde i barnevernet sin omsorg side opp og side ned Sigbjørn var syk i går... Etter siste besøk i fosterhjemmet av bv sin kurator der hun skulle fortelle ham atter en gang om de dårlige foreldre han hadde,noe han ikke kjennte seg igjenn i ,fikk han et anfall.Han har selv fortalt meg om det han begynnte å hikste gråte og hyper ventilerte.Etterpå måtte han gå og legge seg ,og han lå resten av den dagen,fortalte fostermoren.Jeg er fortvilet over at vi mistet vår sønn,kan ikke beskrive det med ord.Det er meningsløst ovenfor gud og mennesker.Han ble drevet i døden,og på en måte var han vel død innvendig den dagen han tok livet sitt.Klart Sigbjørn ville leve innerst inne.Jeg vil aller helst skrike skriver han ,men til hvilken nytte visst ingen vil hjelpe.Bv klarte å få ham til å tro at han var en fæl gutt som måtte endre adferd.Han ble utsatt for fysisk makt bruk på institusjonen.Det er så mye fælt som skjer der borte i helgene mamma,sa han.Han hadde en bok de fant upasende han hadde i stuen der.En bok han skulle skrive særoppgave om på skolen.Han nektet å gi fra seg bokenseg,da måtte han gå på rommet sa de,nei det ville han ikke.To voksne tok og geleidet ham opp ,men han strittet i mot ,og skallet til en av dem.Da var det 3 voksne som var over ham ,og jeg fikk ike puste mamma.Jeg var redd for helgen før mamma da så jeg noe fælt de kvelte nesten en gutt.Jeg nevnte det for bestyreen og hun sa ja, det var en uheldig episode som ikke skulle vert der.Hn klarte å komme seg løs og sprang ut på en tynn is.Der veivet han rundt med en jernstang ,politi kom og fikk lagt ham i håndjern,og rett til llegen ,som videre sendte ham til ung. psyk. der fant vakthavende lege ut, nei du skal ikke innlegges du er en ressurs person for samfunnet, sa hun ,og til de bv ansatte på institusjonen.Ta ham med dere å påse han forblir en ressurs person for samfunnet.Sigbjørn var stolt av de ordene. tenk hun sa det mamma.Jeg snakket med henne i 20 min,men han hadde nok trengt å snakke mere tenkte jeg ,og var lei meg for han ikke fikk hjelp.Tenker på hvor undertrykket vi som foreldre var av bv ja, vi hadde jo hatt politiet rennende her 4 dager på rad,og de gjennom søkte hele huset,men gutten var på flukt i fjell og skog ,som et jaget dyr.Til slutt sa politiet de kunne ikke mere,og han ble da sendt til noe de kaller bua,og der rømmte han og fra,liknet et fengsel sa han.Han fikk snakke med en klinisk sosionom og det hjalp ham ingen ting,jo han fikk en diagnose adferdsforstyrrelse det var resultatet av over 5 år på barnevernet.Jeg har mistet et barn jeg skal stå på så lenge jeg lever,for å sloss for rettferdigheten,og for at alle skal få vite Sigbjørn sin historie.Sigbjørn var en livskraftig gutt, han veide 4,5 kilo og var 53 cm da han ble født ,og han fikk pupp i 10 mnd. han vokste opp i et hjem uten røyk og alkohol,men med et høyt støy nivå Sigbjørn var nr.7 av en søskenflokk på 11 barn.Diagnosen adferds forstyrrelse fik han etter han var død.Da var vi og snakket med behandleren som hadde mistet klienten sin.Jeg slutter aldrig å bli sjokkert av dette systemet.Sigbjørn andreas ,mamma
_________________ MAY-BRITT TYSNES
|