Oktober 2002
Forord
Innledning:
Det er rolig på avdelig B. Lite gjennomtrekk av pasienter, og de som er der er hyggelig. Jeg maler og maler…
Jeg får ikke sove. Jeg gjennopplever mine barndoms og ungdomsår og begynner å høre messing fra englene, dette er hva jeg tror det er til sist, etter at jeg opplever at alle ved personalet på ondskapens asyl, Solli sykehus, spør om jeg hører "stemmer". Senere når jeg får dokumentinnsyn og slår opp ved medisiner som jeg blir tvunget til å ta, leser jeg at øresus er normal bivirkning av medisinene. Jeg minnes hvordan kontaktsykepleier står og bombaderer meg med spørsmål omkring jeg ”hører stemmer”, siden jeg ikke vil ha hun etter meg lenger, spør jeg henne om jeg får fred for henne om jeg sier at jeg hører stemmer? Hun bekrefter at det gjør jeg. Så jeg sier at jeg ”hører stemmer”, hun spør så på hvilken måte, og jeg svarer at det er i form av messing, hun spør om det er fra disse i OTO, jeg spør opgitt hvorfor hun tror det, jeg ønsker å få fred for henne og etter å ha hært hennes tale om hva hun mener OTO er, så aksepter jeg at det er nok det det er. Deretter er det enkelt å få fred for personalet, det er bare å bekrefte at jeg fortsatt ” hører stemmer”, så jeg velger å gjøre dette, også uoppfordret i situasjoner der alle sitter samlet med pasienter.
Jeg er opptatt av hva som skjer ved USA’s invasjon av Irak. De har fratatt med muligheten til å se TV, og egen mobil. Det eneste Jorunn Axselsen er opptatt av er full skjerming og avhør omkring mine ungdomsår før jeg flyttet fra Bergen i 1988 og tiden i 1991. Hun vil vite hva som skjedde da jeg blir gravid med min sønn.
Nå ja, hun er også opptatt av medisiner, selv om hun er psykolog. Dette er årsaken til at jeg ikke ønsket psykiater. Jeg vet at disse medisinene slett ikke gjør meg frisk. Tvert om øker de mine hallusinasjoner og jeg mister evnen til å kommunisere. Jeg får aldri tillitt til psykologen, og jeg vet hvorfor ikke hun tror det er mulig å oppbygget et tilittsforhold på den måten hun avhører meg på. Jeg leser i ettertid i journalene at det er heller ikke hennes hensikt, hun er kun opptatt av å få skriftlig bekreftet setninger som hun har fått utlevert av andre samarbeidspartnere, slik at man kan få ”saksdokument virkeligheten” til å stemme, og overta omsorgen for men sønn. Jeg oppfatter det også slik at de alt er overbevist om at når jeg mister all kontakt med min sønn, så vil jeg gjøre et nytt selvmordsforsøk, de innhenter nå den informasjon de trenger for at dette skal skje, og fordi de ønsker at min sak skal henlegges.
Kenneth og jeg har sex. Jeg blir med ham hjem på besøk noen timer om helgen. Det er tid nok. Han er besatt av å ha sex med meg og virker forelsket. Han er også under behandling hos Jorunn Akselsen, han er tidligere FN soldat og har fått diagnosen posttraumatisk stesssyndrom. Jeg er ikke forelsket. Jeg har heller ikke glede av å ha sex med ham. Jeg elsker ham ikke og medisineringen, samt depresjon har fratatt meg enhver sex lyst. Jeg ønsker nærhet og det får jeg. Jeg er ikke helt alene lenger…
Men, den eneste jeg noensinne har elsket er fortsatt Helge. Han elsker jeg på denne tid fortsatt med hele min sjel. Jeg vet mine følelser ikke er gjengjeldt, men har er den eneste jeg fortsatt snakker med nå. Den eneste som lytter. Den eneste som ringer. Han vil fortsatt være min venn, og sier han elsker meg på sin måte.
Jeg treffer (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) 3 dager i uken, møte har varighet 1 time og er avtalt ved barnevernstjenesten i Fana får jeg beskjed om. Mine foreldre har akseptert avtalen. Jeg setter veldig pris på besøkene hans. Det er det eneste jeg nå ser frem til. jeg tror han også er glad for å treffe meg. Jeg tror han fortsatt elsker meg. Jeg elsker ham. Han er mitt liv, og jeg dør litt mer for hver dag når jeg opplever hvordan han gradvis endres og hans kjærlighet vendes til forakt, fordi jeg er psykisk syk. Jeg får beskjed om at han ikke vil se meg, eller snakke med meg fordi jeg blir oppgitt som årsak til at han ikke kan bli boende hos sine besteforeldre.
_________________
AMA
Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:
http://www.freewebs.com/amasbvt/