I intervjuet forteller Elias Akselsen om hvordan taterleiren ble omringet, når han var barn, og alle barna ble tatt. De større barna lyktes rømme. Den ene babyen som ble tatt, lyktes selvsagt ikke å rømme. De fant aldri det stjålne barnet, og den unge mor og far, tok sine liv. Elias Akselsen sier han kan aldri glemme den unge morens gråt.
Dette handler om biologisk betinget familiekjærlighet - kjærligheten makten fornekter.
Arild Holta wrote:
Folkemordet mot taterne. Rørende intervju mm i NRK.
Elias Akselsen intervjues og forteller om barndommen, barnevernet, presten, folkemordet etc i apartheid-landet Norge.
"Vi var mer redde for presten enn for Djevelen!"
Her ser vi moralismen og bedrevitende mennesker i samarbeid med makten.
Jeg ble nødt for å tørke noen tårer...
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/627942/
Det er for så vidt av det samme som Joar Tranøy dokumenterer i sin lange artikkel:
http://www.nkmr.org/et_redningsarbeide_ ... eneste.htm
Når mennesker setter sin forestillinger eller overbevisning om "det beste" høyere enn de andre, og krever makt over de andre, så leker man faktisk guder. Enhver har rett til å leve ut SIN EGEN overbevisning om hvordan man kan leve, så lenge man ikke overfaller andre.
Elias Akselsen intervjues og forteller om barndommen, barnevernet, presten, folkemordet etc i apartheid-landet Norge.
"Vi var mer redde for presten enn for Djevelen!"
Her ser vi moralismen og bedrevitende mennesker i samarbeid med makten.
Jeg ble nødt for å tørke noen tårer...
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/627942/
Det er for så vidt av det samme som Joar Tranøy dokumenterer i sin lange artikkel:
http://www.nkmr.org/et_redningsarbeide_ ... eneste.htm
Når mennesker setter sin forestillinger eller overbevisning om "det beste" høyere enn de andre, og krever makt over de andre, så leker man faktisk guder. Enhver har rett til å leve ut SIN EGEN overbevisning om hvordan man kan leve, så lenge man ikke overfaller andre.