Barnevernsloven fikk den 1. april 2016 en endring som jeg personlig mener må stride mot grunnloven eller internasjonal lov, nemlig denne:

§ 4-31.Forbud mot å ta med barnet ut av Norge
Det er ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd annet punktum og 4-29 fjerde ledd er iverksatt. Det er videre ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når vedtak etter §§ 4-8, 4-12, 4-24 og 4-29 første og annet ledd er truffet eller når begjæring om slike tiltak er sendt fylkesnemnda.

Det er den siste bisetningen i utdraget over som blir særlig alvorlig for foreldre og barn som er i kontakt med barnevernet.

Barnevernssjefen kan gjennom et enkelt brev til Fylkesnemnda nekte deg og familien din å reise ut av landet.

Jeg vet det er sagt før, men jeg føler behov for å si det igjen: Skal man flykte fra barnevernet, må man reise mens det er lovlig, og før barneverntjenesten har sendt begjæring.

Og hvordan kan man komme barnevernet i forkjøpet?

Hva er tegnene på at barnevernet vil gå til omsorgsovertakelse?

Det er et spørsmål det ikke er lett å svare på, men der er noen fellesnevnere:

Et tegn er at barnevernet oppnevner sakkyndig. Barnevernet oppnevner vanligvis sakkyndig for å ha et sterkere barnevernfaglig alibi i nemnd eller rett.

Et annet tegn er at barnevernet ønsker at familien flytter i institusjon en periode for å veilede familien. Der blir man også overvåket, og en viss andel mister barna.

Forøvrig er hver sak unik. For noen kan det være tilstrekkelig å bytte kommune, f. eks tidlig i en sak. For andre vil det være tryggest å flytte utenlands.

Flytter man utenlands, bør man være mentalt innstilt på å bli boende til barna er 18 år gamle.

Jeg vil ikke oppfordre alle foreldre som er i kontakt med barnevernet til å flytte utenlands.

De fleste barnevernssaker går jo ikke mot overtakelse, men avsluttes på et tidlig tidspunkt. Dessuten finnes det foreldre som ikke bør oppdra barn (selv om jeg ikke har tillit til at dagens barnevern klarer å vurdere dette).

Men endel familier blir fastlåst under barnevernets tunge regime, enten ved barnevernets utmattende tilstedeværelse og tiltak, og/eller ved at barnevernet ønsker å overta barna.

Faktum er at barnevernet i mange saker vurderer traumatiserte familier, uten å være klar over det. Fordi familiene er traumatisert av barnevernet selv. Myndighetene har snart fjernet alt som fantes av lovlig vern mot forstyrrelser fra barnevernet. Denne traumatiseringen, dette å leve under barnevernets åk i årevis, kan være grunn nok i seg selv til å forsøke å komme seg unna.

At endel familier opplever en lettelse og profitterer stort på å flytte over landegrensene, har blant annet Einar Salvesen sagt noe om i Norge i Dag tidligere i år. Han var sjeleglad for at både Silje Garmo og Natasha/Erik kom seg ut av landet:

"– Er det nødvendig at norske familier flykter?– Jeg har vært oppe i fire saker der det har vært nødvendig."

http://idag.no/samfunn/nyheter/det-svik ... d/19.28608

Når en psykologsakkyndig som Salvesen er så sterk og radikal i sine uttalelser, skyldes det at situasjonen innenfor barnevern er kritisk og alvorlig.

For vår egen del blir vi i utlandet så lenge vi kan. Dersom vi vender tilbake til Norge, vil barnevernet med det nye lovverket i teorien kunne starte en ny sak ved å sende begjæring når vi ankommer, for å hindre at vi flykter utenlands mens barnevernet forbereder ny overtakelse. Barnevernet er dårlige på å vurdere foreldre, men de kjenner spillet og reglene til fingerspissene. Ja, slik de styrende myndigheter har underkastet seg barnevernet, kan man nesten si at barnevernet lager reglene selv.

  

"Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!"
                             – Arnulf Øverland, 1937

Han var fremsynt nok. Og ble møtt med samme optimistiske uforstand som folk legger for dagen når det gjelder barnevern i dag. Kanskje det å innse faren, se situasjonen realistisk, er det aller vanskeligste, ikke selve flukten når man først har innstilt seg på aksjon før det blir for sent?

*

Vi har hatt en god del om flukt og flukttidspunkt her på Forum RVB tidligere. Her er et par tråder som angår tidspunkt, særlig den nye loven som gjør det ulovlig og i høy grad straffbart å flykte fra Norge med barn. Barna tilhører faktisk staten.

Flukt FØR fylkesnevndsbehandling er ikke lenger tidlig nok
Tråd fra oktober 2014, forandret i juli 2016.

Lovbestemmelser om bortføring fra barnevernet
Desember 2016 –

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det er jo ingen som fører statistikk over barnevernsflyktninger. Vi driver jo ikke god reklame for velferds-Norge, og derfor ønsker nok ikke norske myndigheter å vite hvor mange vi er. Men en må regne med at hundretalls, kanskje tusentalls norske familier bor i utlandet som følge av barnevernets kontakt med familiene.

Inntrykket mitt er at flukt er økende. Det er bare et inntrykk. Men realitetene familier står overfor er disse: Nesten 1 av 5 saker ender i begjæring. Dessuten: Når begjæring først er sendt, er det ikke lenger lovlig å flykte.

De færreste foreldre ønsker å gamble med barnas fremtid, og det får endel foreldre til å ta affære mens det fremdeles er tid.

Forhenværende barneminister Solveig Horne gjorde det motsatte av det hun burde ha gjort. Hun gav barnevernet mer makt. Tendensen ser ut til å være den samme under den sittende minister Helleland.

Resultatet er antakelig mer og tidligere flukt enn før, samt et økende antall formelle asylsaker med nordmenn i utlandet.

Jeg hørte på radioen for litt siden. Det ble opplyst at sist år meldte 11.000 mennesker flytting inn til Norge. 9000 meldte flytting ut av Norge.

Det var selvfølgelig eksakte tall, hvor jeg bare husker hovedtallene. Jeg ble litt overrasket. Norge er kjent utad som et meget godt land og leve i. Vi får også vår del av flyktninger. Mange fra andre EU land søker seg også hit pga den gode økonomien.

Men at tallet for de som flyttet ut av Norge er nesten det samme? Er ikke det litt rart da? Pensjonister som søker seg til varme strøk feks. De passer seg nøye for å ikke melde flytting. Etter 180 dager utenfor Norge har man null rettigheter i folketrygden fra Norsk leger og helsehjelp.

Å jeg tenker. Er en del av alle de som flytter barnefamilier? En familie er brått 4-5 personer i slengen. Det hadde overhodet ikke overrasket meg.