Bølgene i Skah-saken slo inn i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag da rettssikkerheten for barn ble tema.
Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann, Per Sandberg, hevdet at vi stadig opplever flere barnebortføringer og kidnappinger.
– Hva gjøres for å koordinere arbeidet slik at alle barn får den rettssikkerheten som trengs, var spørsmålet.
Storberget mener det viktigste tiltak for å sikre barns rettigheter er at flest mulig land undertegner Haagkonvensjonen.
Kommentar: Her må det skilles mellom barnefordelingssaker og såkalte "barnevernssaker". Det er stor forskjell. I det første tilfellet strides mor og far om hvem som skal ha den daglige omsorgen for barna etter en skilsmisse. I det annet tilfelle krever staten ved "barnevernet" å få overta barnet fra foreldrene.
Dessverre er det slik at Haag-konvensjonen misbrukes av det norske "barnevernet" som bruker den til å kreve barn som foreldrene har unndratt "barnevernet omsorg", tilbakeført. Barn som blir bortført av "barnevernet" har ingen beskyttelse i Haag-konvensjonen, for alle "barnevernets" ulovlige legitimerte barnebortføringer godtas av domstolene, som ofte samarbeider med "barnevernet" om å lokke barn og foreldre i en felle slik at "barnevernets" saksbehandlere kan bemektige seg barnet.
Justisminister Storberget er utelukkende opptatt av å sikre statens interesser. Barna tilhører staten, og foreldrene har dem bare til låns så lenge myndighetene tillater det.
Derfor er Haag-konvensjonen for bortførte barn ingen velsignelse for barnefamilier. Haag-konvensjonen sikrer staten mot at foreldre skal klare å ta tilbake sine bortførte barn, som ofte er tatt på grunnlag av rent oppspinn og fabrikkerte anklager. "Barnevernets" sakkyndige skriver rapporter om foreldrenes angivelige uegnethet for et honorar, og det sakkyndige er økonomisk avhengige av "barnevernet" for å motta nye utredningsoppdrag.
Det er en derfor en god ting at Marokko ikke har undertegnet Haag-konvensjonen. Foreldre som ønsker barna tilbake, finner uansett råd. Barn som vil til sine foreldre, finner råd de, også.
Storberget har vikarierende motiver når han oppmuntrer til at flest mulig land skal undertegne Haag-konvensjonen. Det er hensynet til arbeidsplasser i offentlig sektor som veier tyngst, ikke hensynet til barna, som blir brutalt bortført av kvinnene i "barnevernet".
Barnas mening blir aldri tatt hensyn til i "barnevernssaker" når barna sier at de vil hjem til mamma og/eller pappa. Kun når barna taler foreldrene imot, blir barnas mening tatt hensyn til.
Skah-barna har såvidt vites, gitt uttrykk for at de ville tilbake til moren i Norge. I motsetning til barn som bortføres av "barnevernet", ble deres mening lyttet til. Det var barna som tok seg ut av leiligheten til faren og praiet drosje til ambassaden i Rabat.
Mange barn som har opplevd å bli bortført av "barnevernet", er for små til å gjøre noe tilsvarende. De har likevel krav på å bli hørt. Her må ikke meningene til de maktsyke kvinnene i "barnevernet" og deres forkvaklede samarbeidspartnere telle mer enn barnas ønsker. Dersom barna blir lyttet til, vil man høre at de klart sier ifra: Vi vil hjem, vekk fra det "perfekte" fosterhjemmet som fru Pervo Psycho i "barnevernet" så nøye har utvalgt for at hennes bekjentskapskrets skal sikres gode inntekter.
Land som ønsker å forbli frie og holde det totalitære "barneverns"-pakket utenfor sine grenser, bør la være å undertegne Haag-konvensjonen, som misbrukes på det grovste av totalitære regimer som Norge.