familien-er-samlet wrote:
Barneverntjenesten fornekter seg ikke, og kan når som helst begynne å vandre i stuen vår igjen om vi kommer tilbake. De kan presentere sine ulogiske og uforståelige resonnementer med største selvfølgelighet, og sitte ubeveget og urokkelige når de får presentert fakta og rasjonelle argumenter. Og neste gang har vi ikke en gang lov å si nei, så vidt jeg forstår den nye lovendringen.
De vil også anføre at det at dere har flyktet, beviser at dere ikke
kan samarbeide med barnevernet (samarbeide om at barna skal fjernes), og at flukten og mangelen på samarbeid begge deler i seg selv er omsorgssvikt.
Quote:
De kan presentere sine ulogiske og uforståelige resonnementer …
At dere ikke forstår dem, men "hevder" eders egen oppfatning av fakta og rasjonelle argumenter, vil bli tatt som bevis på at dere mangler adskillig forstand. Også dette er selvfølgelig omsorgssvikt / manglende omsorgsevne.
Og disse påstandene vil de vinne frem med. De er meget vanlige.
PS: Selvsagt er det trist å måtte innse dette. Og selvsagt lengter man. Men cheer up! Dere har det viktigste av alt: barna OG friheten til å høre sammen, OG ytringsfrihet. Ytringsfrihet er åndsfrihetens røst. Uten ytringsfrihet er der ingen åndsfrihet. (Vel, saktens i ens indre liv og tanker, men ikke i samfunnet.) Det er ikke lite, disse tingene dere har! Og du har allerede
bidratt, ved å fortelle taxisjåføren om norske realiteter.
Det liker
jeg svært godt, for jeg tror at hvis vi skal komme barneverns-avsporingen i den vestlige verden til livs, trengers vi hjelp fra fjernere land. Og jeg har adskillig tro på verdien av å snakke med "hin enkelte".
Så jeg synes i grunnen at dette siste innlegget ditt var oppmuntrende!