"Det er svært gledelig at man til slutt har funnet en løsning, og barna er i trygg forvaring, sier rådmannen....Kommunalsjefen i kommunen bekrefter at barna nå blir ivaretatt på best mulig måte."
https://www.tv2.no/nyheter/9650396/Det kalde, juridiske barnets beste har vunnet. Et vedtak i et forvaltningsorgan som ingen foreldre har tillit til, og hvor barmevernet har alle fordeler og i praksis vinner nesten alle sakene, skal settes ut i livet koste hva det koste vil.
Det er budskapet vi alle nå har fått prentet inn i oss. Saken er en prestisjeseier for myndighetene.
Det varme, menneskelige barnets beste, to barn på åtte og ti år som etter alt å dømme nå opplever forvirring og frykt, og som ikke forstår at mamma er en dårlig mamma, har tapt.
Hvordan opplever barna dette?
Er det noen mening i at skilte foreldre som krangler, ikke kan hjelpes på annen måte enn å fratas barna? Jeg nekter å tro at de ikke kan hjelpes på en mindre inngripende måte. Min personlige erfaring er at barnevernet fisker i opprørt vann og ikke egentlig ønsker å hjelpe, og at barnevernssaker lett kommer inn i et spor hvor de drives mot de ekstreme løsningene.
Dette er en bivirkning av et samfunn med en pengesterk offentlig sektor med egeninteresser.
Barnas mormor har allerede vært i fengsel. Snart er det morens tur. De har brutt loven. Men de har også stått opp for det de mener er rett, og de har handlet slik de mente var best for barna. Mennesker som har moralsk mot bidrar til å endre historien.
Det er derfor også mulig at både moren og bestemoren vil bli nevnt når dagens barnevern skal beskrives av fremtidens historikere.